Les del 1: Første møte med Queen’s Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen’s Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk 
Les del 6: Arrene som blør

Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma får lov, bare mamma

Livene skulle ta en ny retning

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Igjen skulle det virke som hele hennes liv hadde vært fylt av kjærlighet og godhet. Ingenting som plaget henne, og den harmoniske og rolige hesten var tilbake for fullt. Hun ble sterkere for hver dag vi trente og hver dag var hun like positiv da jeg kom med salen. Jeg hadde begynt å trene mot konkurranse, men så tok livet en ny retning. 

Jeg var blitt gravid. Det stopper ikke meg – tenkte jeg og var fast bestemt på å ri til jeg skulle føde.
Jeg var ikke så alt for mange ukene på vei før jeg ble nødt til å gi meg. Magen knøyt seg, ble hard som en fotball og det var smertefullt. Jeg prøvde å holde henne i gang med bakketrening og fikk litt hjelp fra andre, men det var ikke lett når jeg kastet opp fra uke 8 til uke 16 i svangerskapet. Jeg orket nesten ikke tanken på å reise til stallen, noe jeg klarte hver dag, men det var nok og møkke og se til at hun hadde det bra. 

Jeg lurte på om jeg skulle selge, nei, jeg ville ikke det. Jeg bestemte meg for at jeg kunne legge henne ut på finn på fôr. Jeg ønsket å sette henne bort i ett år. Bli ferdig med graviditeten og barseltiden. Jeg hadde bestemt meg for at om hun elsket sitt nye hjem og de henne så kunne jeg selge henne etter ett år, da var jeg i hvertfall sikker på at hun ville få det bra, og det var det viktigste for meg. 

Omsider kom den rette familien for å se på henne, jenta som bare var noen år yngre enn meg skulle gå over fra ponny til hest. Hun var i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge. Hennes funksjonshemning var leddgikt, så hun var svakere enn andre. De reiste langt for å få prøvd Dronning. 

Samspillet var fantastisk. Og kvelden etter prøveridningen hadde hun sagt til sine foreldre at dette måtte være den beste hesten hun hadde ridd på. Den sensitive Dronningen var like sensitiv under ridningen, hun responderte på de miste signaler og hadde aldri lagt seg på bittet. En hest man ikke trengte å være sterk for å ri, en hest som jobbet under rytteren som om det var det beste hun visste. 

Dagen etter var hesten på vei nordover. Dagen var 9.mars, min bursdag. Jeg gråt som et barn da jeg kjørte fra stallen, selv om jeg var sikker på at hun var kommet til rett sted, der hele familien var engasjert i ridningen til døtrene og samspillet mellom rytter og hest var så bra.  

Bildet tatt fra besøket, en uke før jeg fødte

Bare en mnd senere skulle de nedover til østlandet for en treningshelg. Bare en time unna meg, så jeg tok med en venninne og magen med de to små som begynte å bli store inni meg. Jeg var der både lørdag og søndag for å se på. Queen hadde begynt å få opp styrken sin igjen etter noen måneder hos den gravide meg uten å bli trent. På søndagen prøvde landslagstreneren å ri henne, hesten gikk som ei klokke, jeg satt med store øyne i tribunen, imponert over at det foran meg var min hest. Landslagstreneren stoppet et øyeblikk og snakket, hun ville ikke slutte og ri og sa “denne hesten er godt grunntrent, hun kan øvelsene sine, alt hun trenger er litt mer styke til å utføre dem” 



Queen med Landslagstrener Siri Skahjem på ryggen

Jeg var virkelig stolt som en hane, det var den nye familien hennes også. 
Det var lettere å si “ha det” denne gangen, og jeg hjalp de med å sette henne på hengeren da hun var litt sta på det før vi forlot hverandre igjen. 

Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en melding fra rytteren, hun var redd for at jeg ville ta henne tilbake. Jeg fortalte henne igjen at jeg ikke kom til å gjøre det om hun ville ha henne etter ett år. For meg var det viktigste at hun ville komme til et bra hjem, og jeg hadde ikke klart å kreve henne tilbake ett år senere og knuse familiens hjerter. 

Dere lurer kanskje på hva som skjedde, for jeg har jo Dronningen den dag i dag. 

Bare en uke etter jeg hadde vært å sett på Queen lå jeg inne på sykehuset og jentene kom 8 uker før tiden. Jeg glemte alt som var av hestebetydning, de to små stjal all oppmerksomheten min. 
Så fikk jeg meldingen. 

Queen var blitt agressiv, og de fleste var redd henne. Rytteren turte ikke ri mer etter å ha falt av henne.
Meldingen fikk det til å revne inne meg, jeg var så sikker på at hun var over denne tiden. De siste væterinærbesøkene hadde gått over all forventning, skoing var ikke lenger ett problem, hun hadde funnet en fin familie, men desverre var rytteren litt usikker og da hun ble redd for Queen som kastet henne av i ridehuset en dag hun skatt var det som om hun forsvant tilbake til sitt gamle jeg. Stedet hvor det var bedre å jage menneskene unna seg. 
Kanskje var det at hun sto for lite ute og følte seg fanget i en boks, eller at hun sto på beite alene ? Jeg vet ikke, men jeg vet at menneskene som var rundt henne var godt hestevandt og særdeles snille mennesker. 

I kontrakten var det to måneders oppsigelse for begge partner. Etter en månede kom hun hjem. Hun hadde påført seg ett sår på bakbeinet som de ikke turte å sjekke opp. Hver eneste dag gikk jeg med ett mageknip over hesten min, til tider kjente jeg at noe plaget meg så sterkt uten å forstå hvorfor før jeg kom på at det var dette med hesten min som knagde på meg. Ikke før dagen hun skulle komme hjem kjente jeg at den vonde følelsen i magen slapp taket. Men tankene på hvordan jeg skulle klare å ha en hest på dette tidspunktet ved siden av to bayber og studie gnagde meg og hjemsøkte meg hver time.

Kunne jeg selge henne? Ikke nå.. 

Fortsettelse følger… 

Jeg har lyst til å lage en film av oss til det siste innlegg i denne historien som snart nærmer seg slutten. Trykk på “liker” knappen i bunn av innlegget om dette er noe dere ønsker ^^, Eller sleng igjen en kommentar med din mening.