Jeg husker det som om det var i går, den vonde følelsen som spredte seg igjennom kroppen min hver gang jeg ble fortalt hvor ille alt skulle bli. Jeg var 22 år, gravid, og grusomt nok ventet jeg tvillinger.

Det var rett og slett synd på meg, jeg skulle få det hele dobbelt opp. Jeg skulle ikke få dusje på de neste tre årene – minst. Jeg skulle ikke få sove på like lang tid. De kommende årene skulle komme til å bli beintøffe, og folk rundt meg var sjeleglade for at de ikke var i min situasjon. 

Kanskje var det derfor jeg begynte å gråte den dagen jeg var på min første trilletur og møtte en mann på 80 år. Denne helt fremmede mannen har tatt en del i hjertet mitt – bare fordi han skulle si de få linjer som jeg har tatt med meg i livet siden den gangen jeg var en helt fersk mamma. Den fremmede mannen fortalte meg at jeg var heldig, jeg hadde fått to mirakler, sa han, og han understrekte at han visste hva han snakket om, for selv hadde han opplevd å få tre babyer på samme tid. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det kommende året etter av jeg fødte mine to jenter, skulle jeg bruke på å motbevise alle de fordommer jeg hadde fått servert helt uten filter igjennom graviditeten. Jeg elsket å være en tvillingmamma, jeg kunne aldri bedt om noe mer fantastisk enn å få være mammaen til nettopp Otilie og Olivia. 

Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Fra tobarnsmamma til trebarnsmamma 
For en måned siden fikk jeg oppleve å få enda et barn. Tankene rundt det å få ett barn og ikke tvillinger har vært mange – både positive og negative. Det er mye det går an å forestille seg, men det er ingenting som faktisk blir eller er slik man forestiller seg at det blir. 

Her om dagen tok jeg en dusj med den vesle jenta mi. Jeg kom til å tenke på at jeg aldri gjorde det med tvillingene. Kveldsstellet da krevde planlegging, effektivitet og gode rutiner. Jeg kunne ikke da bære en baby tett til brystet, gå inn i en varm dusj for så å glemme alt annet enn det lille barnet i armene. 

De små armene og beina hennes veiet ukontrollert men rolig rundt i luften. Vannet sildret nedover kroppene våre, hud mot hud i den varme dusjen. Munnen hennes var formet som en liten “O”. De klare blå øynene hennes stirret forundret opp meg og for første gang fant øynene hennes mine. Hun stirret på meg, og jeg stirret på henne.

Det er ingen her til å avbryte. Jeg kan stirre på deg, og bare deg, uten at det om 5 sekunder, eller 10 sekunder skal utvikle seg til en dårlig samvittighet, før jeg må legge deg i fra meg og flyttet blikket videre – tenkte jeg der jeg smilte ned mot det lille mirakelet i armene mine

Det å få en baby er langt mer fantastisk enn jeg kunne forestille meg det. Det er ikke mulig å kunne forstå hvor fantastisk det er å kunne gi et barn sin fulle oppmerksomhet før man har opplevd å måtte dele den med to likestilte. 

Det å få to babyer var langt mer fantastisk enn jeg kunne forestille meg det – det også. For det er ikke mulig å kunne forestille seg hvor fantstisk det er å se samspillet mellom to som står hverandre så nært allerede fra den dagen de er født. 

Så totalt ulikt – men så himla fantastisk på hver sin måte. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –