– Mamma?
– Nei! Hysh .. Hva er det?
– Det er Bamsefar i lia!
– Ja ok! Sov!
– Er du ute, mamma?
– Ja. Jeg er så varm at jeg må ha luft. Nå er det nok, legg deg til å sove!
Jeg hentet meg det største glasset fra kjøkkenskapet, og fylte det til randen med Cola. På vei ut fra kjøkkenet stakk jeg hånden ned i fryseboksen, og grep rundt en iskald SandWich som om det var min livsviktige næring.
Nå sitter jeg her, i utesofaen kun iført noen løse blonder om kroppen, allikevel har jeg krøpet inn i skyggen. Jeg later som jeg fortjener både is og cola. Sannheten er at jeg trøstespiser. Det er ikke akkurat den første isen denne dagen, heller ikke det første glasset med Cola, men det trenger jeg ikke å si til noen. For når jeg er 100 % sikker på at jeg har opplevd hvordan det er å være i overgangsalderen denne dagen, så er det lov med Cola og Is? Er det ikke?!
Hormonene bruser i kroppen, ja, jeg har mens! I tillegg er det TJUEÅTTE grader i skyggen. Jeg gjentar – TJUEÅTTE!! Inne vil jeg tippe at gradestokken er på vei til å eksplodere, og at temperaturen kan sammenlignes med en sauna. Svetten har ikke rent nedover i dag, den har rent oppover. Hetetoktene har fått blodet til å frese opp til topplokket 10 ganger, eller er det 50?
Kroppen spiller heller ikke på lag, og samsvarer i hvert fall ikke med mine 25 år på jorda. Jeg har bare meg selv å takke etter en knall hard treningsøkt på mandagen, men i dag er stølheten på topp. Har jeg først satt meg ned, trenger jeg to armer til å dra meg opp, eller rulle over på alle fire og reise meg med stønn og ynkelse. Jeg føler meg rett og slett som en aldrende dame, der ledd og muskler svinner hen.
Vel hjemme etter turnavslutning med to overopphetede barn, som fant det for godt å ekplodere i bilen på vei hjem, og en mann som måtte snu i døra for å forsette på jobb – satt det igjen to furtene barn og en non-pedagogisk mamma!
Ikke rart kvinner i sydlige strøk høres så strenge ut mot sine barn – tenkte jeg etter å ha eksplodert over to barn som ikke ville gape for tannbørsten. Jeg mener, er det egentlig mulig å være rolig og pedagosisk når den indre kroppstemperaturen stiger fem grader bare på grunn av varmen?
I seng kom jentene seg til slutt, selv med krangel opp trappen der jeg gikk sideleng, og hvor hvert trinn føltes som tortur. Prøv bare å se for deg min reaksjon da den ene viktige bamsen var glemt i underetasjen! En ny runde ned tappen, som om mulig var enda vondere, og opp igjen. Omsider kunne jeg ende dagen med noen upedagogiske fraser på sengekanten.
– Sånn, da er det ikke noe mas.
– Nei, nå skal dere sove, jeg orker ikke noe tull, det er jeg alt for varm til.
– Nei du kan ikke ha teppe over dyna, det er for varmt og skal du krangle på det tar jeg dyna også!
– Hysj! Natta!!
– Hyyysj!
– Tyst!!
Vi får håpe barna ikke får arr av sin varme-mamma! Noen dager haster det litt mer med egentid etter barnas leggetid enn andre, og da bør det helst ikke være så alt for mange forstyrreler som ødelegger for denne hellige tiden.
Nå sover de søtt i sengene sine, og både temperatur og hormoner har begynt å falle tilbake i balanse.
– Følg en mamma på godt og vondt på Facebook –
