Magen sto som en spent ballong, det kvernet, rumlet og boblet som om det befant seg en giftig rotte der inne. 5 kg godteri og langt over det dobbelte av delikat mat ble fortæret i løpet av den raske uken som gikk. 

Langt over midnatt ga jeg meg selv et løfte på sengekanten – I morgen må jeg starte dagen med trening for å i det hele tatt klare å komme ut av feriemodus. 

Trøtt i øynene og med en pratende mage satte jeg meg opp på 9-timen i dag. Antagelig så ikke treneren det før jeg lusket meg inn på boxen. 

Annonsørinnhold

Nyheter: Nå gjelder det å slå til

For nøyaktig to måneder siden delte første innlegg om treningen min “Min lille hemmelighet”. Jeg elsker jo treningen, og holder det ikke skjult for noen i den forstand. Jeg holdt bare treningen utenfor bloggen i ett halvt år, fordi jeg tenkte at trening ikke var det min lesergruppe ønsker å se her inne. Jeg ble både overrasket og rørt av de mange gode tilbakemeldingene, kanskje var det fordi jeg forventet det motsatte? Kanskje var det fordi jeg er redd for fremstille meg selv som selvopptatt, og bedre enn andre? 

Det er også nøyaktig to måneder siden sist jeg delte noe som helst om trening, for som jeg lovet blir ikke dette en treningsblogg. En oppdatering i ny og ned er vel kanskje innenfor?. 

Jeg har hengt litt på latsiden, når det kommer til trening de siste tre ukene. Det har jo ikke vært fordi jeg har vært lat, men heller fordi jeg har hatt litt for liten tid. Nå må jeg prioritere det igjen, for hele hverdagen blir så mye lysere og lettere med trening i bilde, og jeg må få lov til å fortelle:

Min lille flause

Jeg trasket litt frem og tilbake i stuen, kryheten og flausen etterpå har gjort at jeg har glemt hvorfor jeg trasket rundt. Antagelig ryddet jeg litt bare. Jeg var iført pyjamasbukse og t-skjorte, jeg hadde ikke tatt meg bryet meg å sminke meg heller, og håret var satt opp i en bustene klase. I sofaen ligger min forlovede, og ut av det blå sier han: 

– Nå begynner du å få stor rumpe, Stine!!

Dere forstår sikkert alle at “stor rumpe” ikke betydde at Bjørn Tore mente jeg hadde lagt på meg, men at treningen hadde gitt resultateter. Jeg ble rødt i kinnene, som jeg alltid blir av et kompliment, og fniste som en fjortenåring mens jeg sa noe sånt som: 

– Åh, syynes du? Faktisk så får jeg snart ikke på meg buksene mine, så jeg har kanskje merket at den har vokst litt. 

Jeg fortsatte ryddingen i mine egne tanker, som nå hadde satt seg fast i komplimentet. BT satt på ny og fulgte med på TV skjermen. I det jeg ruslet forbi det store speilet i spisestuen, bare tre meter fra der Bjørn Tore satt, klarte jeg ikke gjøre annet enn å ta en ekstra sjekk på meg selv fra siden. Jeg strammet til rumpeskalkene, og sjekket om komplimentet faktisk stemte. I det samme begynner en humrende latter fra sofakroken ved siden av:

– Har den ikke blitt fin? …. 

Jeg lo så tårene sprutet, illrød i ansiktet. Helt i min egen verden befant jeg meg i en rumpeposering mens jeg sto å betraktet meg selv i speilet. Tatt på fersk gjerning. 

Fuck janteloven, den rumpa har fader meg blitt større! 
 

CrossFit altså, jeg både hater og elsker deg! 

– Speiltvillingene på Facebook –