Før jeg startet å sy hadde jeg ingen tanker om fordeler eller ulemper med hjemmesydd. Jeg så liksom for meg at hjemmesydd (spesielt av meg) kom til å bli noen hjemmesnekra filler som kun kunne bli brukt til sandkasselek. Og det har vært mange ting jeg har blitt overrasket over langs syveien. For det første er ikke de plaggene jeg har sydd sandkassemateriale. Det er kjøpeklærne som havner i sandkassen og det hjemmesydde til fest. 

Så her er mine 10 beste grunnet til å sy barneklær

1 Økonomisk

Det å sy klær, er litt som å kjøpe klær, du kan velge hvor dyrt eller billig plagget skal bli ettersom hvilke stoffer du ønsker å bruke, hvor mange forskjellige stoffer det skal være eller om du ønsker å ha på ekstra pyntegjenstander som knapper, bånd og lignende. Men uansett så er det rimligere å kjøpe stoff enn å kjøpe det ferdige produktet. Det å sy til barn er veldig billig, for det er så utrolig lite stoff som skal til. Jeg husker da jentene var små og jeg lagde to fleecedresser ut av 1 meter med stoff. Fleece er i utgangspunktet et veldig rimelig stoff, så totalt måtte jeg gi 50 kroner for fleecestoffet. Jeg kunne sy to bukser til 40 kroner og av stoffrestene fikk jeg kanskje en ny lue eller smekke. Jo eldre og lengere jentene blir jo dyrer blir plaggene fordi man trenger mer stoff. Men det er mange år til jeg må betale like mye for plaggene jeg syr som plaggene jeg kjøper i butikk.  

2 Enkelere enn man trur 

Jeg trudde aldri jeg kom til å klare å sy noe annet enn å legge opp en gardin, dette vet jeg også at mange av mine lesere trur om seg selv. Men bruker man stoffer som er lette å sy i er det mye enklere enn man trur. Enkle stoffer å sy i er faste stoffer. Så et tips til nybegynnere er å sy klær av bomull og lin, jersey (har litt stretch, men fungerer for nybegynnere) og fleece (samme som jersey). Jo mer man syr jo mer kommer man til og vil man utforske med nye stoffer, og så sant man føler at man mestrer de overnevnte så kommer dette med erfaringen 🙂 

3 Mestringsfølelse

Når man plutselig står med et ferdig resultat av noe som for litt siden bare var en remse med stoff så skal jeg love dere at mestningsfølelsen slår i kraft. Jeg har for lenge siden falt ut av tellingen på hvor mange plagg jeg har sydd, men jeg får like herlig mestringsfølelsen enda. Og hver gang jeg har sydd noe nytt må jeg vise det frem til samboeren veldig stolt, mens jeg spør om han syntes det ble fint.   

4 Sette pris på 

Jeg har også lagt merke til hvor mye høyere jeg verdsetter plagg som jeg selv har lagt arbeid i, fremfor det jeg kun har dratt kortet for å få. Klart er det kjøpeplagg jeg også elsker, men man får et annet “forhold” til noe man har sitti med i hendene selv. Jeg tipper det er mange som strikker her, og da vet dere hva jeg snakker om 🙂 

5 Får plagg ingen andre har

Dette er jo virkelig kult og tenke på. Plaggene blir helt unike, ingen har like. Ikke at det gjør så veldig mye at folk har likt, men allikevel er det kult å ha noe som ikke alle andre har. 

6 Får farger du ikke finner i butikk

En ting jeg har bemerket meg etter at jeg begynte å designe klær for Virre Vapp er at en del ønsker seg plagg i farger som nesten ikke er å finne i butikk. Jeg skal fortelle dere hvorfor disse fargene ikke er å finne. Jeg har hørt på ønsker og delt forslag på fargevalg. Men det er så langt mange flere som ønsker de originale “jente”- og “gutt”-fargene, at som gründeren kan man ikke satse på en farge som 3 stykker har veldig lyst på, når den rosa eller blå fargen hadde stukket av med hundretalls av bestillinger. 
Jeg også skulle ønske fargevalget var mye mer spritet opp, problemet er at det ikke selger nok og derfor uteblir det.
Men syr man selv, kan man velge farge og mønster helt etter egen smak.  

7 Søsken sett 

Syr man selv kan man mikse og trikse slik at man får kule søskensett som kanskje ikke er like, men som matcher hverandre på stilige måter. Dette er noe jeg benytter meg ofte av. Jeg liker å kle jentene mine i like klær, men i forskjellige fargekombinasjoner for eksempel. Og dette er vanskelig å finne i butikk. Ofte er det en jentefarge og en guttefarge, og for meg blir det ikke rett og kle en i rosa og en i blått. 
Jeg kan også se for meg at dette er gjeldene for alle som har flere enn ett barn og ikke bare tvillinger.  

8 God hobby 

Sying er en veldig hyggelig hobby å ha, det kan gjøres når man føler for det, og man trenger ingen barnevakt for å kunne utføre hobbyen sin. Det er samtidig veldig beroligende etter stressede dager og kunne sette seg ned i sin egen lille verden. Og verken vær eller føre hindrer litt sying 🙂

9 Får komplimenter fra andre

Dette er egnetlig grunn god nok alene. For et kompliment kan løfte hele dagen. Og har man sydd klær til barna sine selv så skal jeg love dere at det kommer flere enn ett kompliment. Det er ikke så mange som syr lenger og derfor blir det godt lagt merke til. 

10 Øker kreativiteten

Det å være kreativ handler rett og slett om å utfordre den og bruke den. Jo mer man bruker hender og hode sammen jo flere ideer dukker opp. Mitt motto for å bli kreativ er:

DU MÅ DYRKE DEN, FOR AT DEN SKAL VOKSE

---

Og her er resultatet fra en morgentime bak symaskina. 

Stoffene er fra Stoff&Stil. Vevet viskose med paisley print og Ribb/stretch jersey Antikk blå

Håper mine ti gode grunner ga syinspisrasjon og sylyst 😀 

– Følg speiltvillingene på facebook – 

– Følg speiltvillingene på instagram – 

 

 

Det var en tid der jeg var nødt til å gjøre alt for dem, hver minste lille ting. Det var en tid der de var totalt hjelpesløse, det eneste de klarte selv var å suge melk pluss en rekke fysologiske prosesser som å blunke, puste, gurgle, gråte, sprelle, rape og “gå” på do. Jeg kunne legge de på matten i stuen, sette meg ved siden av og nyte en kopp varm kaffe – de flyttet seg ikke en centimeter. 

Det var en tid der jeg kunne sitte helt stille i sofaen så lenge jeg ville, det eneste jeg behøvde å gjøre var å legge på plass en ammepute og koble til jentene. 

Etter den tiden, kom det en travlere tid der jeg forsto at pyntegjenstander var upassende alle plasser i huset under en meters høyde. 

Så kom det en tid der jeg kjente hvor godt det var at barna mine ikke var babyer mer, plutselig kunne jeg spise samtidig med dem fordi de forsto hva hender kunne brukes til. Plutelig kunne jeg forflytte meg rundt uten å måtte gå med 10 kg ekstra på hver arm. Plutselig begynte de å si i fra når de hadde bæsja. 

Og plutselig kom ordene trillede som på en snor. Ett ord ble til mange og plutselig ble ord til små setningen som kunne fortelle opplysninger. De var blitt så selvstendige at de kunne si i fra om de var varme eller kalde, sutne eller tørste.

– gud så deilig at de forstår så mye, gud så deilig at de kan gjøre ting selv – er en tanke som har streifet meg mer enn én gang! 

Så kom denne tiden. To år etter ammepute og tilkobling, to år med øvelse og mestring, og plutselig sitter jeg her med to verdensmestere til barn. 

For vet du hva, de klarer ALT selv. De klarer å smøre brødskive selv, de klarer å helle melk og juice i sitt eget glass, de klarer å ta på seg klærne sine selv, ja selv strømpebukse og ytterplagg, og sko med snøring klarer de også selv. De klarer å vaske hender selv, tørke ansiktet selv, de klarer å sette seg i bilen selv og ta på seg belte selv. De klarer å bytte bleie selv og vaske håret selv. 

Jeg trur snart det er på tide å kjøpe en hybel til snuppene, de klarer jo alt selv – så hva trenger de meg for? 

…..

Trur de i alle fall.. 

“MAMMA, KJAJE SJØJ” 

“NEI, MAMMA, GJEIE SJØJ, GREIE SJØJ JEG, MAMMA” 

Så vist er det flott at de vil få til å kle på seg, smøre brødskiva, vaske seg og skifte bleie selv. Og de prøver så godt de kan, noen ting går som smurt. Andre ganger. 

“UUUUHÆÆÆ, MAMMA, PEPE MEEEEG” 

Og ikke før denne siste setningen får mine langt mer erfarne hender lov til å hjelpe til med saken. Kanskje er det ikke så rart at vi sjeldent har god tid. 

– Speiltvillingmammaen – 

 

Følg speiltvillingene på facebook 

 

En og tjue grader i skyggen! Protoene til Kina er ferdige og sendt med posten. Ei snuppe sovnet i bilen og får seg noen minutter før jeg vekker henne, andre snuppa sitter i sandkassen og leker. Lyden av spade som banker mot sanden og fulger som kvitrer pluss en humle som suser forbi er hva ørene mine klarer å oppfatte i dette sekund. Hesten går i skrittemaskinen og hunden ligger rett ut i skyggen på plenen, så hva gjør jeg? 

Jeg nyter første smak av sommer og idyll her jeg sitter i utesofaen og skal til å jobbe litt. 

Amen ♥

 

I går var det tid for å legge igjen foreldrerollen hjemme og leve litt med sammen med gode venner. En av BT sine bestekompiser feiret bursdagen sin, så det var full fart til langt på natt. 

Jeg kan ikke si jeg savner festtiden før vi fikk barn her jeg ligger sliten og lat. Haha. Faktisk var jeg i tvil om jeg skulle drikke vin, for tanken på å være sliten dagen etter var slitsom nok i deg selv.

Men gud, det var jo veldig gøy. 

Så antrekket mitt i går besto da av den nye toppen jeg sydde 🙂 Slik ser den ut på

Nyt dagen ♥

Jeg kom meg opp av sofaen til slutt i går! Haha, men ikke før klokka var blitt 22:00, og da fant jeg ut at jeg ville prøve å sy en topp til meg selv av noen stoffer jeg kjøpte på stoff og stil denne uka. Så jeg satte i gang med å tegne opp mønster til hvordan jeg hadde sett for meg toppen. Siden jeg aldri har sydd en slik topp før, teipet jeg sammen alle delene og prøvde på. 

Jeg kan love at det ikke er særlig enkelt prøve papirklær, så BT måtte være til assistanse. ^^, 

Jeg har også funnet ut at silke overlate jeg til profesjonelle fremover! Toppen er sydd av ren silke og blondestoff. Det er nesten umulig og klippe ut mønster av silke så jeg prøvde og feilet så mange ganger at jeg kl 2 fant ut at jeg ble nødt til å legge arbeidet fra meg og sove litt. Men da hadde jeg i hvert fall funnet ut hvordan jeg skulle få til å lage ringen rundt halsen. 

Og i dag ble den endelig ferdig 😀 Til tross for mye plundring i går kveld, er jeg veldig fornøyd med resultatet. Jeg skal vise den på, men ikke akkurat nå som jeg ser ut som en trøtt og sliten mamma 😉

Noen her som syr mye til seg selv? Kjenner dette er et litt nytt tema for meg 😀 Men også veldig gøy! 

I dette øyeblikk er jeg veldig i tvil om jeg klarer å flytte meg bort fra denne fantastiske stillingen i løpet av kvelden. Jeg har havnet på sofaen med sjokolade og cola, jentene er lagt og BT på kontoret. 

Det har vært en lang dag. Jeg har sittet på kontoret og vært student i dag, så jeg har jobbet med oppgave og lest pensum. Jeg jobber med et nyhetsreferat om diskriminering på grunnlag av graviditet eller foreldrepermisjon. Veldig spennende lesning faktisk, og jeg kjenner at det virkelig setter i gang motoren og engasjementet i meg når jeg jobber med dette. Men å sitte med pensum en hel dag er søren meg tungt for knollen. 

Jeg var hjemme halv 3, fordi en stressa samboer spurte pent om jeg kunne komme hjem så tidlig som mulig slik at han kunne reise på kontoret og jobbe litt. BT skal på et kurs til uka, og har fått en tykk perm med lesestoff og oppgaver han skal igjennom før det, så vi er nesten litt studenter begge to nå. Studenter på skift 😉

Etter middagen reiste BT av gårde, og jentene og jeg har måtte gjøre dagens gjørmål sammen. De ble nødt til å være med bort i stallen for å “møkke hest” som de sier, og stelle den syke. De var heldigvis veldig samarbeidsvillige, så stalljobben ble unnagjort uten problem. 

Det er ingen tvil om at jentene har kost seg i dag, og de sovnet nesten før de traff hodeputa. Det er nesten så jeg har sovnet to ganger selv nå på sofaen. 

Æh, nei. Haha, det er bare babling her på meg. Blir slik når jeg knapt har sett voksene mennesker på en dag. Jeg får ta med en kaffekopp og få gjort litt her. 

GOD HELG 

 

I går kveld, sånn type ALT for sent (les: 02:15) lå jeg i sengen for å sove. Siden BT allerede sov tok jeg en liten runde innom mobilen før jeg sovet. Jeg ble liggende å lese et innlegg på side2:

HVA ER GALT MED MED MEG? HVORFOR HAR ALLE ANDRE DET BEDRE?

Artikkelen handler om tre godt kjente norske bloggere som tørr å vise livet fra den virkelige siden. De poster heller et bilde av de brente potetene og ihjelkokte grønnsakene, enn den imponerende prinsessekaka mange kun får dårlig samvittighet av å få i fleisen, en mandag morgen. 

Er det lov å føle seg litt truffet av den ↑ setningen, da jeg delte dette bilde ↓ for bare noen dager siden?

Og dette bildet ↓ mandag morgen? 

Denne artikkelen har blitt hengene igjen hos meg i dag, ikke fordi jeg føler meg fornærmet, heller ikke fordi jeg misliker blogger som fremstiller hverdagens opp og nedturer. Faktisk så elsker jeg blandt annet bloggen til Marte, CasaKaos, som er av de nevnte i artikkelen. 

Grunnen til at artikkelen ble hengende igjen hos meg er nettopp fordi likevekten i artikkelen ikke er tatt med. Jeg følte plutselig et sterkt behov for å gi en forklaring fra min side.

Jeg liker ikke å se på bloggen min som en “rosablogg”, men allikevel så vet jeg at det meste her inne skildrer “det perfekte”, det overfladiske om jeg kan si det selv. Jeg skriver veldig sjeldnet om det som er kjipt i hverdagen, krangler lar jeg utebli og jeg er heller ikke så glad i å vise frem rot – en gang i blandt, ja, men det er ikke den røde tråden i denne bloggen.

Tanken bak min blogg er ikke å gi dårlig samvittighet til lesere, som beskrevet i artikkelens tekst. Målet med min blogg er å kunne gi inspirasjon. Det er jo virkelig beklagelig om folk trur at livet bak en blogg er slik som den fremstilles igjennom bilder og tekst. For jeg er akkurat som disse tre andre bloggerene, jeg er akkurat som deg. Det er aldri ryddig hjemme hos meg, og jeg svever ikke rundt på to rosa skyer mens livet leker seg forbi. 

– Jeg har bare tatt det valget at bloggen min skal kunne gi inspirasjon til andre.

– Jeg har valgt at de som kommer inn å leser min blogg skal bli glade av å lese fordi det er en oppmuntrende stemning på bloggen.

– Jeg har valgt at bloggen skal være et positivt sted for meg selv å være i en hverdag som er både hektisk, kaotisk og stressende.

– Jeg har rett og slett valgt og legge vekt på de tingene jeg ser på som positivt i livet, for jeg trur på at det man velger å legge fokus på utgjør helheten av livets bilde. Jeg vil heller fokusere på noe bra fremfor å skrive om den store krangelen jeg tok med jentene for å få pusset tennene deres før sengetid. 

Ved å se på emneknaggen skolissykrok eller skolisdiy på IG så kan jeg se de mange jeg har klart å inspirere, jeg kan se hvordan andre har sett på bloggen og sydd og laget ting selv nettopp fordi jeg delte akkurat dette. 

Men bak de flotte bildene, og bak den fasaden som virker så perfekt. Ja, der sitter jeg og er helt vanlig. Jeg ville bare understreke at livet ikke er noe mer perfekt for meg enn for andre. Men bloggen min hadde heller ikke vært inspirerende om den røde tråden hadde vært å skildre livet som ikke går som på skinner.

Jeg ønsker å inspirere med fine bilder, og kreative innspill, for det gir meg noe tilbake.

Jeg er ingen superwoman, jeg jobber bare beinhardt for å få til det jeg gjør. Jeg hadde ikke vært klesdesigner hadde det ikke vært for utallige timer bak symaskina. For bak det som kan se “perfekt” ut så ligger det så mye tid og jobb. Det som vises frem er jo bare resultatet av et prosjekt. Husk dette:

Livet er ikke perfekt, ikke for noen! Men alle kan oppnå det man ønsker om man jobber for det. 

Jeg gjenntar meg selv, jeg elsker disse bloggene hvor man kan lese om den normale hverdagen uten filter. Disse bloggene trenger vi enda flere av. Men det må også finnes de bloggene som kan gi inspirasjon om det er igjennom outfits, matretter, trening eller kreative påfunn. 

Når jeg skal hente inspirasjon til noe da er det nettopp de fine bildene av noe lekkert som fanger min interesse. Ikke et bilde av dårlig kvalitet med et prosjekt som ikke ble helt tipp topp.  

– Jeg gleder meg til å dele mer inspirasjon med dere – 

♥

– Følg speiltvillingene på facebook – 

// Innlegget inneholder reklame //

Denne tiden vi nå går inn i er bare helt magisk. Sene lyse kvelder og deilige temperaturer. Jeg elsker å være ute, og har siden jeg var barn vært ute i all slags vær. Det er jo slik det er å ha hest, da må man ut om det er 30 minus eller sidelengs rein. Det er ikke alltid det er like hyggelig, men så blir man god til å kle seg rett og da stemmer utsagnet ” det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”

Hver kveld når jentene er i seng, kler jeg på meg og løper bort til hesten, frisk luft og ro er så magisk at det kurer et slitent hodet på sekunder. Og det er jo ikke bare hesten som gjør at jeg trekker ut, for både jentene og Tyra koser seg veldig ute med lek og moro. 

I går kveld, så sent som klokken 20 var jeg ute en tur med Tyra. Sola sto lavt på himmelen og hele landskapet var bare så utrolig vakkert av det. Tyra blir jo fort litt tilsidesatt når jentene er våkne, og når vi i tillegg har en kattepasient og en hestepasient, så er det klart at ikke Tyra får like mye oppmerksomhet som hun burde fått.
Og da føles det så ekstra godt å kunne gå ut å leke med henne etter at jentene er lagt og hesten ferdig stelt for dagen. Det ingen tvil om at hun digger litt alenetid, som alle andre ^^,  

– mamma, skal vi leeke?? – 

– Hvem er sterkest? –

Tenkte jeg også kunne fortelle litt om den helt vanvittig freshe tightsen jeg har på meg. Denne tightsen oser av glede og vårfølelse, bare synet av den gjør en glad. Det er så klart Röhnisch som har kommet med denne gladnyheten “Meg”, en mikrofiber tights som er fantastisk å ha på og passer perfekt til trening og fritidsbruk.  

Den er vakker og feminin, har praktisk nøkkellomme bak og godt synlig reflekser nedover beina. 

Tightsen finner dere HER, hos BuyHelse. Den kommer også i en Limited Edition, som er black&white – HER

Tights finner dere HER / Trenings T-skjorte finner dere HER / Treningsjakke finner dere HER (annonselinker)
– Alt er fra Röhnisch

♦ RABATTKODE ♦

Dere er jo også så heldige at dere skal få en rabattkode på denne fantastiske tightsen, så ved å bruke rabattkoden: speiltight
– Får dere 100,- avslag på den 🙂 

Løp og kjøp!  

Ohhh NOOO!!! Symaskinen min gikk i gulvet med et brak. Den så like hel ut, så jeg ryddet den bort og håpet på det beste. 

Men i det jeg skulle ha den frem igjen og begynner å sy så brekker nålen tvers av ved første tråkk på pedalen. – Fillern – Symaskinen har blir litt rammeskakk så nålen treffer ikke i hullet den skal treffe i. 

Det er skikkelig kriiiise når en av jobbene mine faktisk er å sy! Denne uka må jeg få sydd protoer til Kina, og i dag har jentene og jeg vært på stoff og stil for å handle inn det siste vi trengte, pluss en masse nytt 😀 

Så nå er jeg på låneren, måtte ringe mamma litt fortvilet og fortelle om krisesituasjonen. Og det er skikkelig surt egentlig, for en ny symaskin var vel ikke helt det jeg hadde planer om å bruke så mye penger på akkurat nå. Heldigvis har jeg fått låne mamma sin, og den er rolls royce sammenlignet med min ^^, Så nå får jeg sette igjen å sy kåpe til Kina.

Jeg gleder meg såå til å ta fatt på de nye stoffene. Jeg skal faktisk prøve å sy litt til meg selv denne gangen også, det blir spennende for det er ikke så ofte jeg tar meg tid til det 😀
 

// Innlegg skrevet i sammarbeid med Libero //

I dag er jeg så heldig at jeg har blitt tildelt oppgaven å dele en helt ny oppfinnelse med dere. Jeg hadde i alle fall ikke hørt om BabyBuzz før jeg var på jubileumsfesten til side2 og kom i kontakt med en kunde fra Libero. Babybuzz er et helt nytt produkt som Libero holder på å utvikle for par som venter barn. Et produkt som virker kjempe spennende.

Det er nemlig snakk om et armebånd som begge foreldrene har på seg under svangerskapet. Og det fungerer slik at den gravide kan trykke på knappen hver gang hun kjenner liv i magen, ved å trykke på knappen sender hun en “buzz” til parteren sin, slik at armebåndet hans eller hennes vibrerer. Tanken bak produktet er at foreldrene skal kunne dele graviditeten med hverandre på en helt ny måte.

For hvem har vel ikke opplevd at parteren synes det er vanskelig å forstå en graviditet. Selv jeg som bærte barna frem syntes det hele var veldig uvirkelig, spesielt de første 16 ukene der jeg ikke kjente liv eller hadde noe særlig med mage. Tenk da hvor uvirkelig det blir for parteren som ikke kan føle eller kjenne noen verdens ting på sin egen kropp.

Selv om parteren ikke får kjenne sparkene på samme måte som den gravide igjennom armebåndet, får de alikevel et større innblikk i graviditeten. Og jeg tenker da spesielt på den tiden paret ikke er sammen, på jobb, de som ukependeler eller kanskje til og med bor i ulike deler av verdnen. Med dette armbåndet kan de dele alt som foregår der inne i magen i samme øyeblikk som det skjer. Det må jo være så utrolig koselig for partneren å få en liten “buzz” i arbeidstiden. 

Foreløpig er armbåndet bare en prototyp, og det vil bli mye mindre når produktet er helt ferdig. Libero har laget en film om tre par som tester prototypen, og den kan du se HER – Ah, tenk så kult at parteren kan komme hjem fra jobb og begynne å snakke om hvor mye lille har sparket og turnet den dagen.

På hjemmesiden til → LIBERO ← kan du lese mye fint om temaet: EN FORELDER BLIR TIL – FOR DEG SOM VIL DELE GRAVIDITETEN.

Men nå er det konkurransetid! 

Vinn en stelleveske proppfull av flotte babyprodukter og klær ved å gi oss dine beste tips til hvordan pappaen eller partneren kan bli involvert i graviditeten. BabyBuzz jo bare én av mange, mange måter man kan bli kjent med babyen på mens den fortsatt er i magen. Kom derfor med dine tips! Hva med å spille blokkfløyte til magen eller finne på et kjælenavn til barnet sammen? Skriv hva som fungerer for nettopp dere, i kommentarfeltet. Vinneren kunngjøres her på bloggen i neste uke.

PS: husk å legge igjen mailadressen i boksen for mailadresse slik at jeg kan kontakte vinneren 😀

Ha en strålende dag 🙂