Alle bildene  er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Vi er kommet ditt hen i historien fra vår dag, at kirken var neste på programmet. 

Les også: Bryllup 1 – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale
Les også: Bryllup 2 – første møte
Les også: Bryllup 3 – Kjærlighet og detaljer 

I dette innlegget har jeg lagt ved en låt, spill den gjerne av mens du leser og følt musikken jeg gikk til opp midtgangen sammen med pappa.

   Pappa hentet meg etter fotograferingen, og skjelvende satt vi en stund i bilen og ventet til vi kunne gå inn i kirken som de siste to.
Pappa rettet på skjørtet i kjolen. Hendene mine skalv. På andre siden av døren var alle de menneskene jeg er så glad i. I enden av kirken, var mannen jeg skulle gifte meg med. 
   Otilie og Olivia svirret rundt oss, helt klart opprømte. De hadde gledet seg til denne dagen. De hadde gledet seg til det øyeblikket der de skulle gå opp kirkegulvet, og helt opp til der pappa sto. 

  Kirkeklokkene ringte. Suget i magen min slo til. Dørene åpnet seg. Otilie og Oliva tok noen bestemte skritt innover, så oppdaget de at et hundre mennesker sto å kikket på dem. Med et stoppet de opp, kikket overrasket på hverandre, og sprang de få skrittene tilbake til mamma og morfar. Mamma, jentenes mormor, kom med en hjelpende hånd og leide de igjennom folkehavet av tårevåte øyne som kikket på dem. 

Med armen trygt i pappas, lot jeg han lede meg framover. Jo nærmere den indre familien jeg kom, jo mindre så jeg. Tårene truet i øynene, og takknemligheten ble stor da jeg så min lille niese helt der fremme. Jeg klarte å samle meg et lite sekund, der jeg smilte til Sola mi.

Da jeg flyttet blikket opp på mannen som ventet på meg, så jeg ikke lengre noe som helst. Tårene rant over, og jeg stolte på at pappa fikk meg trygt fram. 

Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for at barna våre var med, for at presten syntes det var koselig om de var sammen med oss. Øyeblikket kunne ikke vært vakrere der de siste toner av “The river flows in you” fylte kirken.  

Vielesen var så vakker, sangene rørte oss innvendig, og kjærligheten lå som en aura over oss alle. 

– Herr og Fru Ommedal –

♥

– Speiltvillingene på Facebook –