Les del 1: Første møte med Queen’s Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen’s Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk
Les del 6: Arrene som blør
Les del 7: Livene skulle ta en ny retning
Kunne jeg selge henne? Ikke nå…
Hesten jeg fikk tilbake..
Jeg reiste i stallen da jeg fikk melding om at Queen var rett rundt hjørnet. Følelsen inni meg gjorde meg kvalm, glad, trist, forvirret. Det var rett og slett en så stor balding av forskjellige følelser at jeg ble svimmel av det. Den gjennomtrengende tanken min var:
Har all min jobb med denne hesten vært forgjeves? Får jeg tilbake den hesten jeg begynte å jobbe med for så lang tid siden?
For det var slik hun på nytt ble beskrevet som. Aggressiv, sparket og stailet, angrep med tennene. Nesten ingen turte å ta på henne mer.
Hun hadde stått 8 timer på hengeren da hun kom hjem, jeg tok henne ut av hengeren. Hun var sjelven og oppspilt, travet i sikler rundt meg med hodet hevet mens hun blåste med nesa og vrinsket for å høre om det var noen som kunne svare henne.
Jeg satte henne i boksen for å hjelpe til med bæringen av utstyret mitt, og til min overraskelse så jeg lillesøsteren til rytteren som skulle ha Queen, stå hulkende i armene til kjæresten sin. Hva? Hvorfor er hun lei seg? Mitt eneste inntrykk var at de ville levere tilbake denne hesten så fort som overhode mulig, og der sto hun tårevåt over å måtte forlate Dronninga. Som den nybakte moren jeg var hadde jeg ikke sjans til å stå i mot mine egne tårer av å se hvor trist hun var.
Denne jenta hadde aldri blitt redd for Queen, så Queen hadde funnet sin trygghet på den nye plassen – nemlig sammen med denne jenta. Jenta som hadde overtatt Queen da søsteren ikke kunne ri henne mer.
Det var vondt å høre henne måtte ta farvell, for har man skaffet seg et bånd med Queen så handler det om mye mer enn en hest som er god å ri. Så langt mye mer.
Da familien hadde kjørt, leide jeg med meg Queen opp til ridebanen. Jeg gikk inn, lukket etter oss og slapp henne. Etter så mange timer på hestehengeren tenkte jeg hun ville bevege seg litt.
Og sannheten traff meg. All min jobb med denne hesten hadde ikke vært forgjeves!
Hun rikket seg ikke en cm fra meg. Jeg begynte å gå, hun fulgte meg som min egen skygge. Jeg jogget, jeg løp, jeg hoppet og ropte – lykkerusen har tatt meg! Hun, fremdels som min egen skygge gallopperte etter, med et hode som kastet seg frem og tilbake.
Jeg bråstoppet, det samme gjorde hun. Og der sto vi, henne med hode i armene mine og jeg med tårer i øynene.
Hjemme igjen..
Jeg var glad hun var kommet i overgangen til juni måned. Jeg kunne slippe henne på sommerbeite med andre hester, og være den mammaen mine små jenter trengte på den tiden. Tid til å være der for dem til en hver tid, jeg var jo tross alt maten og tryggheten deres.
Og like hyggelig var det å rope på Dronninga hver gang jeg besøkte henne på sommerbeite.
“MAMMI, er det DEG!!” 
Fortsettelse følger …
“Likes” og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den måten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*
Så kjekt og lese din historie, og så skriv du så fantastisk godt. Er/har vært i samme situvasjon med min hest. Kjekt når ting ordna seg, og hesten følg deg som skyggen. Ha ein super ettermiddag:) utrolig fin og inspirerande blogg du har,leser fast hver dag:)
martine øren: <3 så hyggelig å høre! Tusen takk for herlig tilbakemelding.
Ha en strålende ettermiddag ja ^^,
Hei! Jeg har lest omtrent alle innleggene du har lagt ut på denne bloggen og jeg syntes det er så bra alt du skriver! Jeg elsker at du “tar av deg masken” og inviterer oss inn til både dine tanker, følelser og hva som skjer i din hverdag. Jeg savner å se litt ekstra til Otilie og Olivia for tiden. Likevel skjønner jeg at du har vært mye opptatt i det siste, spesielt med kjøkkenet ditt som ble veldig fin!
Jeg må også kommentere at jeg ærlig ikke gledet meg til disse innleggene om Queen. Jeg har aldri vært en hestejente, egentlig aldri tatt på en hest. Så det er vel derfor jeg ikke har skjønt hvilket bånd man kan få mellom hester og mennesker som du så flott beskriver. Men etter at du har beskrevet Queen fra dag en og frem til historien idag så har jeg endret mening! Hadde jeg hatt muligheten, så ville jeg ha hvisket inn i øret til Queen og sagt: du har verdens beste matmor og rytter, hun forstår deg og hun elsker deg for den du er.
Hei på deg:)
Takk for at du deler din historie om deg og din hest, Dronninga:) Kjempe flott å lese og se hvor mye mot, tillit, tolmodighet og kjærlighet dere har til hverandre:) Det er godt noen tørr å satse på hester som ikke er de snilleste og beste bestandig! Jeg har selv reddet noen hester fra slakt etter at de ikke fungerte på travbanen. Det er godt å se at de får et nytt liv som omskolert travhester:)
Hilsen hestefrelste Kine
Like hesteglad etter 22år med disse herlige dyra:)
Blir helt rørt av å lese disse innleggene. Jeg har selv aldri vært noen hestejente da jeg syntes det var så innmari kjedelig når venninnene mine som red snakket om disse hestene heele tiden. Jeg visste faktisk ikke at hester hadde så mye personlighet, men da skjønner jeg jo litt mer hvorfor de var så knyttet til disse hestene sine. Jeg har alltid hatt hund og tenkt at de er de eneste dyrene man kan knytte så sterke bånd til..
Vil høre meeeer!!
elsker denne delen av bloggen din!
Nina: som koselig sammendrag av din mening om bloggen:-) skal se om jeg får til litt mer om jentene, tiden går så fort når de er våkne så glemmer å ta bilder ^^,
<3
Så hyggelig at du liker historien om Queen
Kine: <3 så gøy å høre at det er flere:) min første hest var en avdanket travet, hun skulle blitt avlivet som 3 åring :-O helt vanvittig! Uff!
Kristin: jeg skjønner tanken. Hestejenter har vel en tendens til å snakke litt for mye hest:-p ja, ikke sant. Jeg føler jeg knytter sterkere bånd med hester enn hund
vanvittig herlige dyr 
Anonym: <3 så koselig å høre
Hvor blir det av de vanlige innleggene, dine personlige innlegg? Hvor du skriver om jentene og dine DIY?
Fantastisk historie igjen
Anonym: jeg sparer litt på DIY da jeg skal ha 23 stykk i desember
Nina Eriksen: <3
Åååå! Gleder meg til hver onsdag for å lese innleggene om Dronning! Er så utrolig spennende lese om. Og du er veldig flink til å skrive!
Veldig spennende og fint å lese historien om Queen
fra en gammel hestejente 
Cecilie: Tusen takk ^^,
Marie Myhre: Så hyggelig å høre <3
Hei!
Kom inn på bloggen din for første gang nå, og syns du ser så kjent ut! Bor du i Våle?
vilde kristine:
Hei,
Det gjør jeg
Åh, stilig
Du har en super blogg, og en herlig familie
vilde kristine: tusen takk
Begynner og bli veldig lei av og høre om hest. Vi er jo her for og høre om tvillingene. En leser mindre nå ja.. synd
åååh gråte litt igjen da…. Klarer ikke holde tårene tilbake, blir så rørt når du beskriver det båndet dere har..
Veldig fin historie og gleder meg som et barn til hver onsdag 
Marlen: ^^, så bra
Ha en fin dag!
Synes det er så spennende å lese om Queen! Fantastisk at dere har et så sterkt bånd sammen
håper hun får være hos deg resten av livet. Det er hos deg hun hører hjemme 
tvillingene dine blir kanskje hestejenter de også, da er det jo kjekt hvis dere kan dele interessen sammen 
M: så koselige:-) ja, jeg håper jo de vil interessere seg for hester så vi kan være i stallen sammen ^^,
Liker historien så godt, du formidler den bra !
som tidligere heste jente vekker det mange minner når jeg leser <3
Merkelig at noen begynner bli lei av å høre om hest, når du typ kun skriver om henne 1 gang i uken.
Gleder meg til fortsettelsen(som vanlig) 
Jeg blir hvertfall aldri lei, Onsdagene er et av høydepunktene i uken!
Camilla Eriksen: Det vil alltid være noen uenige
Godt å høre du liker den, heldigvis flere av dere 
Jeg har aldri vært noen hestejente, men elsker slike historier. Du er veldig flink til å skrive
Sunniva: tusen takk
Dette er en veldig kjekk og flott historie du forteller. Jeg har hatt tårer i øynene flere ganger. For en nydelig hest hun er.
Christine
En utrolig herlig og rørende historie du deler. Har lest alle du har skrevet hittil, og drømmer meg helt bort. Håper på mange flere! Ikke mange bloggere jeg vet om som har en slik formidlingsevne, helt ubeskrivelig!
Og hester er selvfølgelig skjønne dyr. Så fantastisk å lese om forholdet mellom dere.
Karoline: tusen takk <3 så hyggelig å høre!
Igjen satt jeg med tårer i øynene og klump i halsen så stor at det var vanskelig å svelge. Jeg ELSKER disse historiene! Du er så flink til å skrive. Lever meg helt inn i det. Gleder meg allerede til neste avsnitt!
Wow! Du har gått i Hurdal jo
eg går der no som stipendiat på ridelinja! Sååå morsomt å lesa! Spurte Gøril om Queen idag å ho blei så overraska! Lykke til videre
Randi: Det stemmer
Hun ble kalt Millie da hun var i Hurdal, men jeg gikk tilbake til henne opprinnelige navn da jeg kjøpte henne. Millie er for meg en sint og sur hest, Queens Diamond er derimot en dronning 
Så gøy, hva sa hun? Lenge siden jeg har snakket med Geir og Gøril nå.
Tusen takk