Jeg kom hjem til min søster, en dag for ganske lenge siden. Det må ha vært før mine egne barn ble født. Min første niese på rundt ett år hadde kost seg på kjøkkenet sammen med sin mamma som lagde middag. En latter spredte seg fra munnen min i det jeg kom inn på kjøkkenet. Hele gulvet var dekt av rørepinner, stekespader, øser og annet gøy. I den ene skuffen satt den lille hjerteknuseren og smilte så bredt jeg aldri hadde sett henne smile før.
Da jeg fikk egne barn ventet jeg på denne tiden. Du vet vel hvem tid jeg snakker om? Den tiden der alle skuffer og skap skal åpnes og alt inni der skal sjekkes ut, smakes på og flyttes til gulvet for å se hva som er enda dyper inn. Jeg trur mange kjenner seg igjen i denne tiden, for hvor mange hus har jeg ikke vært i der jeg ikke har klart å åpne et skap. “Oh, det er barnesikring her ja”
Den tiden kom aldri hit, det motsatte skjedde i dette hjem, og jeg kan ikke forstå hva som “gikk galt”.
“MAMMA, gåkke igjen!” (“mamma, lukke igjen”) Hører jeg mine to håpefulle si hver eneste gang en skuff er åpnet, hver enste gang en skapdør står på gløtt, lukker jeg ikke igjen med det samme, nei da går de å gjør det selv. Litt vanskelig er det da å legge bestikk tilbake i skuffen sin med to små som dytter på, mens jeg prøver å holde igjen.
“Jenter, skuffen må stå åpen til jeg er ferdig med å rydde inn bestikket” prøver jeg meg på. “Gåkke igjen!!” Kommer det, mer bestemt denne gangen.
Verst av alt er det hvis ikke dolokket er nede, vi får i alle fall ikke skiftet noen bleier før alt er på stell, dolokket nede og skapdørene igjen.
Her i hus går det vist heller ikke an å spise eller drikke før lokket på syltetøyglasset er skrudd på, eller korken på melken er på plass. Her i hus må vi nemlig “gåkke igjen!” – alt som lukkes kan.
“Hvor i alle dager kommer dette fra?” Må jeg til stadigheten spøre min samboer om, for han og jeg er kanskje litt for late med disse tingene, det er ikke uvanlig at vi glemmer å lukke en skuff, eller en skapdør, og det er vel ikke så viktig å sette på korken på melk og syltetøy før vi er ferdig med å spise?
“MAMMA, GÅKKE IGJEN!!!”
“Ja, ja, ja, vi får lukke igjen da”
Kun de voksene som roter i skuffer og skap i dette hus!
Jeg vil bare si tusen tusen takk for kjempe respons på Playsuiten som jeg skal gi bort i morgen <3 Alle de fantastiske kommentarene gjør meg ikke bare glad, de gir så mye inspirasjon at det omtrent bobler over, jo, det bobler over. Så da jeg la meg i går kveld ble jeg liggende å dagdrømme om å sy brudekjolen min selv. Haha, ikke at jeg en gang er forlovet, men shitt! Tenk så vanvittig kult det hadde vært.!
Til morgen i dag hadde jeg kjolen frisk i minnet, og jeg klarte ikke å la være å youtube litt, for er det et sted man finner alt en lurer på så er det der! Men akk ja, jeg får vel se om jeg blir forlovet først og fremst.
Siden jeg ble sittende å drømme meg inn i nye ideer og nye antrekk rakk jeg ikke å gjøre noen av mine plikter før jeg plutselig befant meg i bilen på vei til Stoff&Stil. Med jentene og min beste venninne ble det nok en gang innkjøp av vakre stoffer, og jeg gleeeder meg så til å sette i gang! Stine kommer til meg i kveld, så da blir det sykveld, ikke hver dag jeg har besøk når jeg syr. 😀
Jeg trur og håper det vil komme litt nytt som dere vil like, og jeg har kjøpt et mønster som skal være veldig enkelt fra Stoff&Stil i dag, et skjørt til meg selv. Jeg liker jo å dele mønster og oppskrifter, men er du helt fersk bak symaskinen er det nok fint å få tips til mønster du kan kjøpe og følge også. Tegnejobben tar til tider lengre tid enn å sy plagget. Så jeg håper det faller i smak, jeg bare digget skjørtet, for jeg så det utstilt på Stoff&Stil for et par uker siden.
Ja, dette innlegget har jeg holdt på å skrive i godt over to timer nå og jeg har varmet den samme kaffekoppen 3 ganger i mikroen, så jeg trur jeg bare runder av og kommer sterkere tilbake i morgen. BT jobber overtid, så jeg rekker ikke mer en nedom stolen ved dataen før mammapliktene kaller 😀 Slik er det noen dager.
Ha en fortreffelig kveld alle sammen, i morgen er det alt HELT, atter en gang!
Endelig fikk jeg tid til å sy litt igjen, de siste dagene/ukene har vært travle, men siden det stryker fordi en regnskur med torden i dag, så ble det kosedag inne her. Det betyr at jentene får lov til å gå i pyjamasen hele dagen for det er nemlig det beste de vet, og det har blitt tegning, fruktspising, lek og tvtitting før lunsjen var på sin plass.
Da fikk jeg også tid til å sy en ny playsuit, lik som den jeg har laget til jentene. Det var stor interesse for syoppskrift på nettopp denne, så her kommer den 😀
Når alle delene er klippet ut, fortsetter vi slik:
Sy sammen fremside med bakstykkene ved skuldrene.
Har du en overlock maskin så overlocker du langs hele halsliningen. Har du en symaskin er det vanlig at den har en søm som heter (overlock) bruk da den og sy langs kanten på halsringen. Har du ikke denne sømmen syr du med sikk-sakk langs halsen. Gjerne stinglengde 3, for å unngå at du får dratt i stoffet slik at det bølger seg.
Brett så kanten du har overlocket/sydd sikk-sakk en gang inn til vrangen, og sy fra fremsiden, slik at du får skjult klippekanten. Jeg bruker ikke å feste dette med nåler, for jeg synes det er like greit å brette kanten mens jeg syr. Jeg setter symaskinhodet helt i kanten av stoffet, setter nålen lengst til høyre og syr, da blir sømmen liggende ca 3 mm fra kanten og holder fast den lille bretten vi har laget.
Så går vi over til armene, overlock/sy sikk sakk langs den kanten som har en jevn bue. For så å brette en gang inn og sy slik du gjorde rundt halsen. På det “flate” stykke motsatt side av den jevne buen lager du en rynkesøm. Da syr du altså en søm uten å feste ved å sy frem og tilbake, stinglengde 3. (Normalt syr jeg med stinglengde 2 på andre ting)
Når du har sydd en søm rett frem som skal være rynkesømmen, drar du i én tråd og snurper sammen stoffet slik at du får rynker på samme måte som du ser på den ferdige armen til høyre under.
Armene festes på kroppstykket, ved å nåle de fast rette mot rette. Det er lurt å starte på midten, legg rynkene mot sømmen ved skuldrene og fest nåler ut til hver side før du syr de fast. Sy gjerne overlock eller en rett søm med en sikk-sakk søm på utsiden (ut mot klippe-kanten) Og start HELT ved der enden av armhulen begynner, ikke sy bare der armen skal festes.
Når armen er festet skal du feste sømmen mot stoffet på samme måte som du har gjort over. Du bretter inn sømkanten og syr en rett søm langs kanten. Kjenn etter at sømmen ligger inn mot kroppstykke og fortsett å sy langs sømmen til arm og kropp.
Da kan du sy sidesømmene sammen, rett mot rette.
Overlock/sy sikk-sakk langs kantene bak, (langs midten av ryggen). Brett inn ca 1,5 cm til baksiden og sy en rett søm som fester innbretten. Langs her skal trykk-knappene på, så jeg liker at det er brettet inn såpass mye at du får god plass til trykk-knappene. Det er en fordel at det er dobbelt stoff der du fester trykk-knapper for at ikke stoffet skal rakne når de åpnes opp til flere ganger.
Bildet under viser (venstre side) overlocket kant, (høyre side) ferdig brettet og sydd.
Overlock/ sy sikk-sakk langs hele bunnen. Ved åpningen i ryggen legger du de over hverandre i bunn slik at stykkene akkurat dekker innbretten til hverandre og sy de sammen, gjerne en søm helt i bunn og en ca 2 cm opp fra kanten. (Liggende rett søm)
Shortsdelen
Overlock/sy sikk – sakk eller du kan brette to ganger inn for å skjule klippekanten der beinet skal ut. Brett inn og sy en søm som fester innbretten, pass bare på at du lager stor nok løype til å tre inn en strikk. Se andre bilde under.
Strikken tres enkelt inn ved hjelp av en sikkerhetsnål. Stram til ønsket størrelse og sy sammen beinsømmen rette mot rette.
Slik bildet under viser skal shortsbeina se ut når du er ferdig med det over. En viser rettside og en vrangside.
Så er det bare å sy de to beinene fast med hverandre. Du legger de rett mot rette, enten øverst bak eller øverst foran og syr de sammen hele veien rundt, pass på at sømmene ved beina treffer hverandre.
Du er ferdig med de to delene, og nå skal de monteres sammen.
Merk sidene på shortsen ved å legge den flatt som bildet over med sømmen bak og foran oppå hverandre. Sett en liten nål i hver side for å holde punktet. Finn også midten av fremside topp ved å brette den med sømmene oppå hverandre og fest en liten nål. Så skal du feste overdelen med underdelen. Underdelen skal festet ca 2 cm under enden av overdelen. Bildet under viser, stoffene ligger rette mot rette og du ser at overdelen stikker et par cm over underdelen. Jeg fester delene til hverandre med fire nåler, en foran, en bak og en på hver side. Du kan bruke flere nåler, men jeg føler ikke at det er nødvendig.
Antagelige vil ikke stoffene være akkurat like store, men det gjør ikke noe når vi har elastisk stoff. Under ser dere at buksedelen er videre enn overdelen. Det er derfor stoffet i bunn (overdelen) ligger rett, mens stoffet over (underdelen) folder seg litt. Derfor…
… må du strekke i stoffet mens du syr slik at de ligger flatt på hverandre som bildet under viser. Sy hele veien rundt.
Nå skal du forhåpentligvis ha fått en “klaff” hele veien rundt der du har sydd sammen over- og underdelen. Slik som bildet under viser.
Til slutt skal du lage en ny løpekant. Det er en stor fordel å legge stoffet inn i symaskinen slik jeg gjør det under. Altså at du vrenger plagget, men legger det inn slik at du syr fra rettsiden. Her må du også strekke litt i stoffet mens du syr for å unngå rynkene som har kommet av at overdelen er smalere enn underdelen. Også er det så klart viktig at den “klaffen blir liggende nedover mot beina, slik at du syr den fast og får mulighet til å tre inn en strikk. Sy nesten helt rundt, men la det stå igjen et par cm til å tre inn strikken.
Når du har tredd inn strikken og fått ønsket størrelse i livet, syr du endene fast i hverandre, klipper av endene, slipper strikken inn i buksen og syr igjen de cm du lot stå åpent for å tre inn strikken.
Til slutt fester du trykk-knapper/ syr knappehull og fester knapper, og vips er du ferdig 😀
Håper dere viser meg deres resultater på IG med taggen #skolissykrok 😀
Jeg bør egentlig ikke skrive når jeg er provosert, men noen ganger forstår jeg ikke hvor frekke enkelte (anonyme) tillater seg å være. Jeg deler gjerne oppturer og nedturer om hesten min fordi dere har fått høre hennes historie, og det er flere som til stadigheten spør hvordan det går med henne. I dag publiserer jeg et nytt innlegg om Dronninga, hun har fått en oppblomstring av det ødemfylte beinet, som takk og lov ser ti ganger bedre ut i kveld.
Jeg skriver i innlegget:
Dronninga stråler, så dere trenger ikke å spørre om hvorfor jeg ikke har avlivet henne. Jeg mener, du ville vel ikke blitt tatt livet av fordi du hadde problemer med det ene beinet noen ganger i året? I hvert fall ikke når hun er frisk og glad i lange perioder, før det blir ille i en ukes tid igjen.
Grunnen til at jeg skrev disse linjer er fordi det alltid er noen som mener jeg bør avlive om jeg skriver om tilstanden i beinet. Ikke at det hjalp på noen som helst måte å skrive disse linjer for inn tikker kommentaren:
Kanskje på tide å la denne hesten få slippe. Det at et så lite sår ikke heeler som det skal er jo et tegn på at noe ikke er som det skal. Jeg vet du vil det beste for dyrene dine, og etter å fulgt historien om Dronninga må jeg si at jeg har stor respekt for alt du har gjort for henne, men jeg tror hesten både har traumer og lider fysisk, så uten at jeg skal prøve å bestemme over din situasjon håper jeg du nå overveier å la henne slippe. Jeg har selv mange dyr og vet hvor vanskelig det er, måtte avlive labradoren min for et år siden pga sykdom og jeg har fortsatt ikke kommet over det… Jeg tror ikke hesten din har det så bra lenger, når den ikke kan få en lite kutt engang uten å reagere så voldsomt. Ønsker deg alt godt, og håper du treffer den riktige beslutning for Dronninga
Jeg svarer så meget som:
Anonym: jeg mener dette er veterinæren og min avgjørelse og ta. Og at hun lider blir veldig feil for meg å høre deg si, hun lider ikke. Så klart når beinet blåses opp som nå, men hun løper, hopper og koser seg til vanlig. Hun er ikke dødssyk, hun har et problembein som til tider blir dårlig. For meg blir det en alt for lett utvei å ta livet av et dyr når hun faktisk blir seg selv igjen en uke etter bahandlig. I det lange løp må man vurdere, men tiden er ikke inne helt enda.
Vil dere høre fortsettelsen? I så fall svarer anonym:
ok, det er selvsagt din avgjørelse, det bare virker som om hun ikke har et fullverdig liv, ikke nødvendigvis at hun lider. Vet om så mange som holder dyrene sine i live for sin egen del, tross at dyret kanskje ikke har det godt. Det er nok ikke tilfelle hos deg, men det er jo viktig å avgjøre om hesten har det godt med et kronisk dårlig bein eller ikke. Det blir jo ikke det samme som med mennesker, man må jo tenke litt annerledes når det kommer til dyr, især fordi man faktisk må tenke FOR dem. Håper ikke planen er å få et føll for så å vurdere at hun ikke skal leve mer, det ville være fryktelig kynisk.
Jeg svarer, og ja jeg er provosert.
Anonym: Hvordan kan du mene at hun ikke har et fullverdig liv? Jeg beklager, men dette gjør meg fryktelig provosert. Hun får gå ute med andre hestevenner fra tidlig om morgen til sent på kvelden, hun får stell og kos hver eneste dag, vi storkoser oss på rideturer sammen. Hun kommer når jeg roper på henne. Hun har trivselsflekker over hele kroppen, hun er rolig og harmonisk. Hun hopper og spretter uten tegn til noen smerter i beinet. Selv kjenner jeg ei som drev toppidrett med sin hest med kronisk stort bein etter en lymfangitt. Hesten måtte igjennom veterinærkontroll til hver konkurranse, noe som er pålagt i slike høye klasser, og siden hun ikke hadde noen smerter gikk hun feltritt i flere år og hun fikk også føll med det store beinet (enda større en Queen sitt)
Det er jo ikke slik at jeg sitter for meg selv og sier at hun skal overleve dette. Jeg har hatt fem forskjellige veterinærer på hesten pluss en alternativ medisinsk behandler. Når de kan mene at hun kan leve et helt fint liv selv om hevelsen antagelig ikke forsvinner så har jeg vel mer rett til å høre på de enn på deg?
Hvis du trur at det er kynisk å få føll på henne for så å avlive henne så kan jeg fortelle deg, at jeg hadde spart penger på å avlive og kjøpe meg en ny og frisk hest. Men jeg synes ikke det er rettferdig å avlive hesten min fordi hun har et bein med fyllinger. Om jeg ser at problemet dukker opp igjen og opp igjen og til slutt blir den lidelsen du skal ha det til, så må jeg så klart ta det vanskelige valget med å la henne slippe.
Tro du meg, jeg har måtte avlive min første hest av sykdom, så jeg tviholder ikke til de dør av sin egen smerte! Du må se det hele bildet OG ha rett til å mene noe før du kan hevde meninger slik du gjør.
Dette ble langt, men du skjønner kanskje hvor provoserende det virker på meg at en uten rettigheter skal komme å hevde at min hest bør avlives fordi hun ikke har et fullverdig liv og at hun lider.
Og så kommer vi inn på dette jeg skrev om tidligere, for meg kan det virke som at jeg ikke har lov til å svare på kritikk, for gjør jeg det ja så får jeg dette til svar:
Må være deilig å være så skråsikker på alt og ikke ønske å se ting fra andre vinkler enn sin egen. Spørs hvor lenge det holder.. Du vokser det nok av deg. Og med det mener jeg ikke at du nødvendigvis skal avlyse hesten men at du åpner øynene for at du muligens bør tenke på at du ikke alltid vet alt i hele verden best.
Lykke til, jeg slutter å følge bloggen din nå, nettopp fordi som du selv sier, at du blir så provosert av at folk skal ha meninger om ditt liv, selv om du gjerne deler det med deg. Leste at noen andre synes du var lite mottakelig for kritikk, du lagde til og med et innlegg om det for å få flere til å klappe deg på skuldra, fordi du mener du alltid har rett. Begynner å bli lei av det.
Farvel og ha det godt.
Det å få slik dritt (ja, jeg kaller det dritt) er verre enn et slag i magen. Hvorfor sier anonym at jeg trur jeg vet alt i hele verden best? Har jeg noen gang gitt uttrykk for det? Og hvilken rett har dette mennesket til å mene hvor ille min hest har det? Må man ikke være en veterinær for å ta en slik beslutning? Må man ikke i det minste ha sett hesten før man kan påstå at hesten lider, har traumer og bør avlives?
Som jeg også skrev til anonym, så tar ikke jeg dette valget fordi jeg føler det er best for meg, det er ingen av de fem veterinærene hun har hatt som har ment at hun bør avlives, tåler jeg ikke kritikk fordi jeg velger å høre på fagfolk fremfor et menneske jeg ikke aner hvem er?
Åhhh!! 🙁
Jeg offrer så mye for denne hesten, og det er ikke fordi jeg prøver å holde liv i henne, det er fordi hun skal ha det tipp tipp bra. Hun har hatt tre episoder nå med oppbåst bein, første gangen var det desidert verst. Andre gangen og denne gangen har smertene blitt fjernet samme dag som de har kommet fordi hun har fått akutt medisinsk behandling (noen hun også fikk første gang, men tilstanden var verre), og etter en uke har hun vært helt uten smerter og løpt rundt med de andre hestene. Det er ingen symptom på at allmentilstanden hennes er dårlig, men det er heller ikke uvanlig at en så kraftig lymfangitt som Dronning fikk kan bli kronisk, rett og slett fordi hester har tidenes dårligste sirkulasjon i beina, og lymfedreneringen har blitt redusert betraktelig.
Kommer nedoverbakken. Det er jo helt naturlig, og er du på sykletur gjør dette deg glad, men i kurven av livet er nedoverbakken mer dritt enn noe annet. I morgen er planen å bedekke Dronninga! Men gjett hva som har skjedd. Hun lekte litt på beite, fikk et lite kuttsår etter et spark, og vips, tredobbelt så stort bein!! *River meg i håret* Det var jo ikke slik at jeg lot såret være et sår, faktisk er det nesten en uke siden hun fikk det, og jeg har vasket, desinfisert og smurt med sårsalve. Desverre er det minimal funksjon i hva som heter sirkulasjon og drenasje i dette beinet og resultatet ble så ille som det er nå.
Jeg må rådføre meg litt med veterinær igjen i dag, så får vi se hvordan dette tar i vei. Hun har fått sprøyte for å komme i brunst (få eggløsning), så jeg håper dette ordner seg og at Dronninga blir bra igjen slik hun har blitt de andre gangene.
Det er ikke gøy å ha en hest som blir så fort dårlig i beinet, jeg gjør alt jeg kan for at beinet skal holde seg frisk hver dag. Dronninga stråler, så dere trenger ikke å spørre om hvorfor jeg ikke har avlivet henne. Jeg mener, du ville vel ikke blitt tatt livet av fordi du hadde problemer med det ene beinet noen ganger i året? I hvert fall ikke når hun er frisk og glad i lange perioder, før det blir ille i en ukes tid igjen.
Alt blir kos, maten blir bedre, kveldene lengre, latter sitter løsere og stemningen er god! Denne helgen her må være/bli blant en av de bedre. I går hadde vi middagsgjester, med reker og vin til “langt på natt” (ja, så er vi småbarnsforeldre, og synes kl to er riktig så sent), og i dag har vi koset oss med flere gode venner. Jeg trur ikke jeg har hørt jentene komme med en lei tone før vi kom hjem og de var slitene som aldri før.
Livet bare smiiiler, og selv om jeg nå har jobbet så svetten har rent og hodet har vridd seg i måleskjemaer og mail, så føles alt bare helt perfekt! Jeg har hatt en hel dag sammen med de tre menneskene som betyr mest i hele verden, og jeg har i tillegg hatt en helg med gode venner, og i morgen venter nok en utedag med grilling og barnelek.
Gøy for barna? Dan og BT koser seg i hvert fall like mye som barn på en vippe 😀
Håper det er flere som koser seg denne nydelige helgen <3
Nå venter Dronninga på meg, så jeg får gå å stelle litt med jenta <3
I dag har jentene vært med på noe veldig spennende, nemlig ultralydtime. De er for små til å forstå så veldig mye, men de var nødt til å være med da jeg ikke hadde så mange andre valg enn å ta de med meg. Jentene er heldigvis veldig greie å ha med, så det gikk superfint.
Det er kanskje noen som lurte på om det er jeg som er gravid, men det er jeg ikke 🙂
Jeg har som dere vet en hest som ikke lenger fungere som en frisk hest, hun har et kronisk problem i det ene bakbeinet som hindrer henne i å være en aktiv ridehest. Jeg har vridd hodet ti-tusen ganger over hva jeg skal gjøre, for jeg er så alt for glad i denne hesten. Skal hun avlives, har hun det vondt, skal jeg gjør ditt eller datt. Etter høyere dyrlegeregninger enn hva selve hesten har kostet har jeg forstått at hun ikke blir helt seg selv igjen, men hun trives godt alikevel. Hun stråler, tar seg gjerne en lekerunde med hestevennene sine, og jeg kan ri på turer og vi kan kose oss. Hun har ikke lengere smerter, men hun har et kronisk stort bakbein fordi lymfedrenasjonen er helt gåen etter en kraftig infeksjon.
Så fikk jeg et spontant tilbud, og nå skal drømmen settes til live. Jeg skal få bli “mamma” til et lite føll! 😀 Håper jeg da! Det er jo ikke sikkert hun blir drektig, men vi skal prøve, og i dag har veterinæren sjekket når hun har eggløsning, og satt en sprøyte som fremmer eggløsningen før hun skal få møte en flott hingst til neste uke.
“Skal du bli mamma, Dronning?” <3
Jeg trur jeg er nesten like begeistret for dette som å få egne barn, neida, men jo, nesten! Tenk å få være med på denne prosessen, og få et føll som jeg og jeg alene kan forme til å bli den beste hesten for meg og jentene om de har et ønske om å drive med hest når de blir litt større.
Tidmessig passer det helt perfekt, jentene elsker å være med i stallen, men jeg får ikke trent hest når de er med. Så i stallen blir det børsting, møkking og kos, og tenk hvor gøy dette blir med en liten baby å komme til også 😀
“BABY EEEEST!” hylte jentene i begeistring da jeg spurte dem for første gang om vi skulle få en babyhest. De trudde nok helt sikkert jeg mente at vi skulle gå ned og hilse på baby-hestene til naboen, for at vi skal få en babyhest om et år blir litt for langt frem i tid for at de kan forstå noe av det 🙂
Da jeg pusset opp gangen, trengte jeg også noen nye møbler, jeg trengte et skap som måtte være 50 cm bredt, og jeg ønsket å finne et fint skoskap. Jeg var en rundt rundt i diverse møbelbutikker uten hell, og begynte så å kikke på nett. Jeg fant ut at 50 cm brede skap ikke var standarmål! Jeg kunne velge 40cm eller 60 cm, men med 40 cm hadde jeg ikke fått utnyttet plassen mellom vegg og trapp og et skap på 60 cm bredde hadde jeg ikke fått plass til.
Utvalget ble dermed veldig snevert og jeg måtte gå for det enkleste og kjedligste skapet jeg fant. Det positive var at dette skapet fra skeidar var et rimelig skap til under 1000 kronasjer. Skoskap var litt enklere, det var mange fine og mange som hadde passet i størrelse, men jeg ble ikke enig med fargevalget som var å få tak i. Det skulle tross alt stå i stil til resten av rommet. Så derfor endte jeg opp med et enkelt skoskap som sto i stil til skapet, også fra skeidar.
Jeg tenkte slik: hvis jeg ikke finner det jeg vil ha så får jeg vel bare lage mitt personlige preg på det!
Derfor tok jeg også turen innom montér, (ikke le, jeg vet jeg er MYE på montér) og fant en tapet jeg digget. Den var så klart ikke på lager, så det tok litt tid før jeg fikk den, men da tok det ca en time å friske opp skap og skohylle. Jeg bare digget det. Mønsteret i tapetet tar opp alle farger og ga liv til rommet sammenlignet med de rene hvite flatene. Det lysegrå tar opp gulvet, det mørkegrå tar opp trappa, de hvite tar opp dører, lister, tak og detaljer og de beige sirklene tar opp innsiden av hyllene og håndtaket på rekkverket.
TRAPPA:
Det er veldig mange som har spurt hva jeg har gjort med trappa, så her er oppskriften, jeg tok også bilder underveis:
Jeg kjøpte gulvteppe (altså slike teppe man legger i hele rom) på fix, så klippet jeg ut et og et trappetrinn og limte de på med tapetlim etter jeg hadde malt trappa. Jeg festet hver trinn med spiker til det hadde tørket, siden dette teppe er ganske stivt og da jeg dro den rundt trinnene måtte jeg ha litt “holde-støtte” til limet hadde tørket. Nå er det faktisk tre og et halvt år siden jeg gjorde dette, så resultatet har vært fantastisk. 😀
Det er en ting som plager meg, og i dag følte jeg for å skrive noen ord om det.
Det har seg jo slik at siden jeg har et kommentarfelt, kan de som ønsker legge igjen en kommentar. Stort sett er dette utrolig hyggelig, og de fleste kommentarene som kommer inn gjør virkelig dagen min ti ganger lysere. Men så er det noen som bare skal lage dårlig stemning, noen er direkte onde i kommentarfeltet, og så kan det virke som at noen er ute etter å finne den miste lille feil og kritisere meg for det.
Jeg er et følelsesmenneske av dimensjoner, så jeg blir oppriktig glad for gode kommentarer, jeg bryr meg svært mye om kommentarene som kommer inn, hvis ikke hadde jeg ikke svart som best jeg kan på de aller fleste av dem. På samme tid blir jeg lei meg når det kommer inn en sårende kommentar, og jeg blir sint når noen er slemme uten å ha en grunn for det. Jeg blir irritert når vedkommende som skal være uhøflig legger seg bak anonymitet, når de kan snakke direkte til meg som deler full identitet, jeg synes det er feigt.
Det som irriterer meg nå er at enkelt skal hevde at jeg er frekk eller sur, om det enten er igjennom et blogginnlegg eller når jeg svarer på enkelte kommentarer. Grunnen til at enkelte kan oppfatte det slik må være på grunn av måten de selv tolker mine ord skrevet i svart på hvitt, kanskje har de en dårlig dag og leser med et negativt utgangspunkt. Jeg vet ikke, men jeg prøver aldri å være bedre enn noen andre, jeg er ikke frekk, jeg er heller ikke sur om jeg ikke legger igjen et smil avsluttende i en kommentar.
Når det kommer inn en kritiserende kommentar fra en anonym som ikke tørr å stå for kommentaren, må jeg da svare med hjerter og smil? Jeg svarer, og oppklarer som best jeg kan, jeg er ikke sur, men jeg svarer med “samme mynt”, altså uten hjerter, smil og “ha en fin dag”.
Gjør det meg til et dårligere menneske?
“Ofte, hvis det er spørsmål du ikke liker, kommer det et “ovenfra og ned” svar. Alle de som roser deg får et <3”
Betyr dette at om jeg ikke ender en kommentar med hjerte så er jeg frekk, ovenpå og høy på pæra? For da skjønner jeg virkelig ikke hvor hårsåre enkelte er.
Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg svarer på så mye jeg klarer. Det er fordi jeg bryr meg. Ja, jo, noen ganger kan jeg være kortere enn jeg pleier i svarene mine, kanskje er det fordi jeg sitter og er opptatt med noe mens jeg prøver å svare, kanskje er det fordi jeg har en litt dårlig dag, kanskje er det fordi jeg synes spørsmålet ble for personlig og dumt. Det kan være flere grunner, men sint er jeg ikke, og frekk prøver jeg i hvert fall ikke å være.
Så jeg stiller meg spørsmålet: Er det slik vi jenter er? Må vi alltid være ute etter å finne andres feil for så å hakke på de som høner? Jeg er ikke perfekt på noen som helst måte jeg, men jeg synes heller ikke jeg fortjener pepper fra noen som ikke tørr å stå for hvem de er.
Dagens lille utblåsning 🙂
I morgen skal jeg dele en super gøy nyhet med dere! Jeg kan nesten ikke vente, og jeg trur dette kan bli spennende å følge 😀
I dag børstet jeg støv av koffertene til jentene. Dere husker kanskje disse nydlighetene? Jentene fikk hver sin koffert og ryggsekk i ettårsgave fra mormor og besteLars. Jeg synes denne serien er det søsteste! Jentene er helt enig, med en gang de ser trillekoffertene og sekkene sine blir de i hundre og de kan gå rundt med sekken på ryggen i en evighet! Haha.
Nå som de endelig er store nok til å trille rundt på koffertene, så ble det nok av runder i gårsplassen med de også. Det så ut som de to skulle på langtur alene der de suset rundt, stolte som haner.
Jeg kan ikke si jeg gledet meg noe mindre til ferie da jeg fant frem koffertene til jentene. I morgen er det alt bare to uker til vi ligger å plasker i et varmt basseng i Tyrkia!
Gunnen til at jeg viser frem koffertene litt før avmars er fordi jeg har fått en rabattkode å dele med dere fra BuyHelse. Jeg er vel ikke alene om å digge disse ubersøte koffertene?? Og da er det jo supert at de som skal på ferie kan få en fin rabatt på kofferten med sekk før ferien har begynt.
Merket er Cuties og Pals. Trillekoffertene, samt ryggsekkene kommer i en rekke morsome og fargerike dyr, se modellene HER.
Begge deler er høyglansert og har et hardt skall som gir beskyttelse. Samtidig veier de nærmest ingenting som gjør at barna lett kan hjelpe til med bagasjen selv.
Vi har hatt stor glede av disse koffertene og sekkene, min søster har også samme merket i andre motiv til sine to barn, og alle synes disse må være tidenes kuleste kofferter/sekker. Vi pakker alltid i disse selv når jentene skal på en helgeovernatting hos besteforeldre. Jentene elsker dem og det er så mye ettere å ha oversikt i en koffet du kan brette helt ut som i en bag du må grave i.
