Sy Rose-Bluse til jenta di’.

Skriv ut mønster (1-8 år) på Rose – Bluse ps: husk å skrive ut i fullt format, A4 ark.

Mønsteret er uten sømrom, klipp 0.5 cm på utsiden av mønsteret. 
Stofftips: 100% bomull
Vanskelighetsgrad: middels vanskelig

Forklaring: 

FRONTSTYKKE – Når du har teipet sammen de tre arkene, så har du halve siden av mønsteret, når du klipper må du derfor legge brettekant (merket på ark) mot brettekant på stoffet slik at når du klipper får du et helt stykke. 

BAKSTYKKE – klippes to ganger. Brett stoffet så du får to stykker som speiler hverandre. 

ARM – Er tegnet som bare halve armen, gjør det samme som på frontstykket slik at remsen til armen blir dobbelt så lang som tegningen. Armen klippes to ganger. 

SKULDERSTYKKE – klippes to ganger, men husk at du må brette stoffet slik at du får to skulderstykker som speiler hverandre. 

BRYSTSTYKKE – klippes en gang. 

HALSLINNING – Jeg har ikke tegnet opp mønster til halslinningen, men du skal ha et ekstra stoffstykke, en lang rektangulær stoffremse, på 3cm  x antall cm rundt halsen. Det gjør ikke noe om den er litt for lang, du kan tilpasse den når du syr. Har du 45 cm skal det holde til en 8 åring. Og ca 30 cm til en 1 åring. 

(Jeg er litt spent på dette mønsteret når det kommer til de forskjellige størrelsene. Jeg håper de stemmer, men mønsteret er ikke akkurat helt A4! Så gi meg gjerne en tilbakemelding om du syr i en annen størrelse enn 98 og fortell meg hvordan størrelsen ble)


Sett i gang å sy:

Finn fram frontstykke. Langs den rette siden øverst på frontstykket, syr du en rynkesøm: to sømmer hvor du bruker rettsøm, med 3 i stinglengde, ikke fest tråden ved å sy fram og tilbake ved start eller slutt. Rynk så stoffet ved å dra i overtrådene på begge sider, tilpass rynkene slik at de blir jevne hele veien og så tett at det stemmer med lengden på bryststykket (se bildet under). 
Finn fram bryststykket. Legg det rette mot rette med frontstykket slik bildet under viser. Sy delene sammen, før du presser stykket, fjerner eventuell rynkesøm som er synlig og syr en rettsøm fra rettsiden like over sømmen som holder frontstykke og bryststykket sammen. Hensiketen er å få en pen overgang, og feste rynkene bedre – sømkanten på baksiden må derfor peke oppover slik at du syr den fast i pensømmen fra forsiden. 

Finn fram armene. På den korteste siden (ut mot arm) bretter du stoffet to ganger inn til baksiden (eller syr kanten med overlock og bretter en gang inn). Fest brettekanten med en rettsøm som du syr fra rettsiden av stoffet. På den andre langsiden (inn mot hals) lager du rynkesøm på samme måte som du gjorde på frontstykket.
Finn fram skulderstykke. Nål den sammen med rynkekanten av armstykket (se bilde under). Sy de to delene sammen før du snur stryker det flatt med strykejernet og syr en pyntesøm (rettsøm- stinglengde 2) langs sømmen på rettsiden av skulderstykket slik at du holder rynkene på plass fra vrangsiden.
PS: Om du får litt stoff igjen på sidene av skulderstykket klipper du av det.  

Frontstykke og armer: Nå skal du sy fast armene til frontstykket. Her er det viktig å huske at den siden av armen som skal sys sammen med frontstykket, er den siden av skulderstykket som er lengst. På tegnemønsteret er det den siden hvor det står X2 på. 
Sy arm og frontstykke sammen, før du presser med strykejernet og syr en pyntesøm på rettiden som festen sømmen bak. 

Finn bakstykkene, og sy de sammen med armene. På mønsteret til bakstykket er det merket brekkekant til knappestykke. Denne delen bretter du to ganger inn til vrangsiden: Først bretter du halve bredden (ca 1,5 cm) inn, og stryker over med strykejernet. Så bretter du en gang til slik at klippekanten blir gjemt, og du får brettekanten langs merket fra mønsteret. 

Bilde 1: Legg bakstykkene oppå hverandre, med retten mot retten. Brett så ut folden til knappestykket. Sett en nål ca midt på hele rygglengden, og sy en søm som fester de to delene fra nålen og ned. Sy da på strykekanten din med rett søm. 
Bilde 2 og 3: Ta for deg den ene siden av bretten til knappestykket, og brett klippekanten en gang til inn slik at den blir gjemt. Stryk over, og sy en rettsøm som kun festen den nye bretten fra nakke og ned til bunnen av blusen. 
Bilde 4: Til slutt syr du en søm som fester brettedelen av knappestykket på den andre siden av blusen. Sy fra retten for å få penest søm, men pass på at du syr slik at du får festen stykket du har brettet på baksiden. Denne delen som blir den synlige sømmen på ryggen syr jeg så nære brettekanten under som mulig, ca 1,5 cm ut fra midtsømmen. 

Nå skal du ha en halv del som er sydd sammen, og en halv del som er åpen. Feste trykknapper langs den åpne delen. 

Halslinningen, den delen du har klippet uten mønster (se over, under mønster). Rette mot rette syr du halslinningen fast til halsen på blusen, ca 0.5 cm fra klippekantene. Ved begge endene bretter du stoffet på halslinningen litt inn til vrangen, slik at du får en pen kant. Sy hele veien til du har ca 5 cm igjen, tilpass lengden på halslinningen, er den for lang klipper du den av, men husk å ha en ekstra cm til å brette inn klippekanten ved enden bak. 
Når halslinningen er festet, bretter du den til vrangsiden av blusen, slik at sømmen mellom halslinning og blusene peker rett opp. Brett halslinningen en gang inn til vrangen for å skjule klippekanten, stryk det gjerne for bedre hold, og fest med nåler om nødvendig. Sy så en pyntekant rundt halsen for å holde halslinningen på plass. Sy alltid fra rettsiden for penest resultat 🙂 

Til slutt syr du sidene på blusen sammen, og folder opp bunnen før du syr den. 


Om du prøver å sy denne modellen håper jeg både på en tilbakemelding og et bilde på Instagram hvor du tagger: #skolissykrok 
Jeg gleder meg til å se deres versjoner, min neste versjon blir nok å lage en kjole av denne toppen. Så det er bare å sette i gang! 


– Her finner du oppskrift på Mie-Skjørtet som hører sammen med Rose-Blusen

– Se alle syoppskrifter på barneklær jeg har laget.


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Speiltvillingene..

.. men speiler de hverandre? 

Nå har det gått lang tid siden jeg pratet om speiltvillinger. Det rare faktum er at jeg nesten selv har glemt hva begrepet betyr. “Speiltvillingene” har gått fra å være et bevist fenomen som tvillingene mine har, til å bli et varenavn på meg selv og barna. For: “Er det ikke du som skriver speiltvillingene?” spør de meg på gaten. Eller “Du er jo speiltvillingene!” Men det er jeg så klart ikke, min søster er 6 år eldre, så jeg er på langt nær en tvilling. 

Kanskje navnet burde vært endret, tenker jeg, men så må jeg minne meg på hvorfor jeg startet å skrive denne bloggen: Jeg hadde et stort ønske om å snu den negative holdningen rundt tvillinger som jeg møtte på butikken, på gaten, i familiemiddager, ja hvor som helst. Jeg ville fortelle alle som ville lese om hvordan livet egentlig var og er med tvillinger – det er tross alt fordeler og ulemper med alt. Når jeg i tillegg fant ut at de to små tullene var eneggede-speil-tvillinger, var det enda mer jeg ville belyse rundt temaet tvillinger. Jeg skal innrømme at det var ikke stort jeg faktisk visste om dette selv.  

Vi er kanskje blitt Speiltvillingene, men speiltvillinger er noe helt annet. 


Først litt repetisjon: Mirror Image Twins / Speiltvillinger er eneggede tvillinger som speiler hverandre, som et eksempel: den ene tvillingen kan ha et fødselsmerke på høyre arm, og den andre det samme fødselsmerket på venstre arm. Speilingene varierer fra små speilinger som hårverver, tannstillinger, hvilke hånd de skriver med til alvorlige speilinger som organer som er speilet. 


Vi forsto at jentene var speiltvillinger fordi de hadde tre gjenkjennelige punkter som var speilet hos hverandre. Et liten fødselsmerke på hver side av brystet, identisk plassert, men på hver side. Hårverven på hver side av hode med hårrøttene som pekte i en spiral speilvendt av hverandre, og et “lazy eye” på hvert sitt øye. 

Speilingene gikk fra få til stadig å bli flere. Etter hvert som tiden gikk så vi at sittestillinger, og sovestillinger hadde et mønster som speilet hverandres kropper. Hver tann av de 20 tennene de fått i sin munn har kommet i den samme rekkefølgen, men speilvendt av hverandre. Det store spørsmålet var så klart: blir hun ene venstrehendt og hun andre høyrehendt? Men de ble begge høyrehendt. 

Allikevel er det fremdeles ting som viser utviklingen av speilingene de har til hverandre. De sparker aldri med det samme beinet på sparkesykkelen, hun ene sparker med venstre og hun andre med høyre. 

Jeg mener også de har en speilet personlighet fra hverandre om jeg kan fortelle det på den måten. Speilbildet ditt viser deg i en omvendt person selv om du er veldig lik den du er i virkeligheten, en speilet personlighet vil jeg derfor beskrive som omvendt av den andre. Der hun ene har høydeskrekk har hun andre det ikke, der hun ene ikke trenger å si hadet til sin mamma, nekter hun andre å slippe taket. 

Som jeg sa over, kan speilinger vært så store som at organer er speilet, det vil si at å være speiltvilling ikke nødvendigvis er en god ting. Men i vårt tilfelle er jeg veldig glad for nettopp de speilingene jentene har til hverandre, personlighetsmessig drar de hverandre opp og fram der den andre synes det er skummelt, men også omvendt, der den ene har en større ro i kroppen kan hun roe ned sin søster. 
For min del, og alle som kjenner de sin del har den største lettelsen med speilingene vært at vi har klart å se forskjell på de. De har hatt perioder hvor de har vært like som to dråper vann, og da har det vært godt å ha hårverven som et holdepunkt for å ikke ta feil av de to så like babyene. 

Det var for en grunn at fargekodene kom fort inn i jentenes liv. 

Åh, kjære! Nå savnet jeg plutselig å ha to nurk som dette <3 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

 

Boka om Bryllupsplanleggingen

Når det kommer til planlegging så er jeg totalt avhengig av å ha lister jeg kan krysse av etterhvert som jeg strider mot målet. Det gjelder om det bare er vaskeplan for dagen, hvor jeg krysser ut “gå med søppel” og fortsetter videre med det jeg måtte ha skrevet på listen min. Det er også helt avgjørende for meg når jeg skal pakke til ferie, er ikke listen skrevet har jeg med garanti glemt det ene og det andre, derfor må alt fra underbukser til hårnåler være notert før pakkingen kan starte. 

Nå som vi er i ferd med å planlegge begivenhetes dag, nemlig bryllupet vårt, ble jeg nødt til å gå i anskaffelse av en hel bok for å detaljere opp planene, og få oversikt over alt som må gjøres de neste 10 månendene det er igjen før bryllupet finner sted. 

Jeg har en stund vært på let etter en bok som var passende, uten hell. I går kjøpte jeg derfor en helt A4 (ja, den er til og med i A4 størrele), sort bok med blanke sider. Jeg trekte den med folie som etterligner gammelt treverk før jeg dekorerte den med lit fjas og stas. For meg er det nemlig viktig at denne boka er personlig, og ikke ferdigkjøpt som man også har muligheten til å skaffe seg. Vårt bryllup skal være vårt bryllup, og denne boka skal bli et fint minne av det. 

Temaet for bryllupet blir nok i en chic stil, for lokalet vi har valgt er en gammel låve, hvilket appellerer veldig til oss som bor på gård, og later som vi er bondefolk! Jeg sier bare: gammelt treverk, blandet med duse farger i krem, beige og gammelrosa! <3 Øynene mine kommer til å smelte! 

Nå har jeg ikke mer enn så vidt begynt, og som den første start, måtte jeg sette meg ned å lage en oversikt på: Hva må jeg gjøre de neste månendene, og når? 
Allerede etter at de første punktene ble skrevet ned, kjenner jeg at jeg har kommer meg litt utenfor denne bryllupsboblen, og fått et overblikk på det som skal gjøres, i stedet for å være på dyper og røre rundt i grøten som jeg har følt på de siste to månendene. 

Jeg kan bare glede meg til fortsettelsen, for er det noe jeg elsker, så er det ting som inneholder pynt, og egenproduksjon. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Begjært

/ Annonse / 

Denne uken kom boken jeg ventet på i postkassen. Calendar Girl Begjært, som er den andre boken i Calendar Girl – serien. Jeg slukte de 448 sidene på tre dager, godt pakket inn i pledd på sofaen med levende lys rundt meg. Den perfekte avkobling på en ellers stressende hverdag! 

Med min nysgjerrighet, var det ingen tvil om at jeg kom til å lese den neste boken etter å ha lest Calendar Girl Forført, som er den første av de fire bøkene. Når det er sagt venter jeg allerede på de to siste bøkene, besatt og elsket, for historien til Mia Saunders må jeg vite hvordan ender. 

I den første boken møtte vi Mia Saunders som tar på seg jobben som eksklusiv eskorte for å tjene inn de store pengene faren har satt i spillegjeld. For å redde skinnet til sin egen far, sin søster og seg selv, må hun tjene 1 millon dollar på ett år. Hver klient leier henne for en måned av gangen, det er 12 menn på 12 måneder. 

Calendar Girl Begjært tar oss med inn i de neste tre månedene med hete og kulde fra ulike menn! 

Historien fortsetter der den første boken slapp, i april reiser hun til Boston, hvor hun skal være liksomkjæresten til Mason Murphy, en profesjonell basballspiller som trenger å endre sitt rykte i mediene som den siste tiden har skrevet om alle fyllerundene, slosskampene og damene som aldri dukker opp sammen med han mer enn en gang. 

I mai reiser Mia videre til Hawaii, hvor hun skal være modell for en kjent badetøysdesigner. Hun har mye fritid i mellom fotodagene, som fort blir fyllt opp med den mannlige modellen, Tai Niko, en øyboer som gir av seg selv på øyen, men som tar for seg på andre områder. 

Den siste måneden av boka skjer i Washington DC. Hun blir hyret for å være armjuvelen til den styrtrike politikeren Warren Shipley, hvor hun skal delta på en rekke offisielle oppdrag. Warren er en elegant, eldre herre med en supersexy senatorsønn. 

Igjen får vi oppleve het sex, men også sjalusi og følelser som ikke slipper taket. Boken er lettlest, og veldig underholdene. Men til forskjell fra den første romanen er det ikke alt som går på skinner denne gangen. Jobben går ut på å være selskapsdame – sex skal kun skje frivillig og er ikke en del av kontrakten, men å være en eskorte er for noen en betegnelse på en hore som kan utnyttes. 

Calendar Girl er romanen hele verden snakker om! Og fortsetter å triumfere på besteselgerlistene. Serien om Mia Saunders har solgt over 3 millioner eksemplarer bare i USA. 

– Du får den kjøpt hos Tanum.no


– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg vil ikke du dra, mamma!

Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. Skrev jeg for knappe en uke siden. 

De to små spiste frokosten i en rasende fart, totalt ulikt dem, de var klare for å treffe vennene sine igjen, klare for å møte de gode omsorgspersonene som har våket over dem, trøstet dem og lært dem det siste halve året før sommeren satte i gang. De var klare for sin første dag i barnehagen etter 6 uker med ferie.  

Men entusiasmen var ikke helt på samme bølgelengde, og da snakker jeg ikke om meg. Det var en liten skjelving i stemmen til ei av jentene da de begge ropte; “Ja, barnehagen!” En liten skjelving av usikkerhet. Den samme skjelvingen som har kommet hver gang mamma må reise bort fra henne. De er forskjellige der, mens hun ene knapt har tid til å si ha det, klynger hun andre seg om kroppen min slik en kveleslange kveiler seg om sitt bytte, i frykt for å miste et av sine lisvnødvendige behov. 

– jeg vil ikke du skal dra, mamma. Sa hun da vi hadde parkert bilen ved barnehagen, men ble så avbrutt i samtalen da jentenes ene oldefar kom ut av butikken foran oss med en nykjøpt tranflaske i hånden – det er derfor han holder seg så sprek ja, tenkte jeg med et smil da han kom gående mot oss.

– Heeei, oldefar!

.. 

Samtalen ble på ny tatt opp, da vi var på plass i barnehagen. Stadig med mer panikk i stemmen. 

– Jeg vil ikke du dra, mamma! 

– Jeg skal ikke dra før jeg har blitt med dere ut, og sagt et ordentlig hadet til dere. Du trenger ikke være lei deg, jeg er jo her nå. Sa jeg for å prøve å roe ned den voksende uroen i kroppen hennes. 

Omsider ble vi enige om å vinke til hverandre ved porten alle sammen, slik at hun slapp taket i meg, og lot meg gå ut til den andre siden av gjerdet. Jeg smilte mitt største smil og vinket ivrig med begge hender. Begge to gjorde det samme, men for hvert skritt jeg tok bakover endret den ivrige vinkingen seg. Hun ble ikke panisk og skrek etter meg slik hun har gjort tidligere. Nei, denne gangen ble vinkingen mindre og mindre til den til slutt stanset, og ansiktet gikk fra og smile med hele seg til å bli fordreid i det ansiktet som rivet ett mammahjerte i fillebiter. Det var kun tristhet i hele det vakre fjeset, mens øynene begynte sin tåreproduksjon og et hikst fant veien ut igjennom leppene med en skjelvende etterdønning.

Jeg ble nødt til å snu meg, slutte å se på ansiktet til mitt barn før mine egne tårer startet å trille. Jeg måtte stoppe meg selv i se inn i det triste, stoppe meg selv før jeg endret retning på gangen og gikk fremover for å ta henne med meg hjem igjen. 
Jeg sudde meg, men det var allerede for sent å stanse fuktigheten som begynte å stige i øynene. Etter noen bestemte påtvungede steg fremover tok jeg en kikk over skulderen. Der så jeg mitt barn i en trygg omfavnelse av kvinnen som kjenner de som godt. Den eldre kvinnen som jeg en gang kjente like godt, og som jeg mang en gang har søkt trygghet hos. 

Med ett kunne jeg omfavnet damen for jobben hun en gang for mange år siden valgte å ta. En barnehageansatt med uendelig kjærlighet for de mange barn hun har tatt under sin vinge. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

15 % på nyheter fra Gullkorn Design!

/ Reklame / 

Gullkorn Design har nettopp sluppet høstens kolleksjon, og jeg må bare si: Rebekka Widerøe har klart det nok en gang!

Jeg bøyer meg i støvet for hennes framgang, og er atter så beundret over alt hun får til! Her snakker vi om en ung kvinne som har klart å lage sin egen karriere, som fra dag én har gått oppover og oppover. Jeg har tidligere fortalt at Rebekka Widerøe er et av de menneskene jeg virkelig ser opp til. Det at hun startet å sy barneklær med sin egen symaskin, og til det stadiet hun har nådd nå – på kun fire år er bemerkelsesverdig. I tillegg er hun en sann inspirasjon innen helse og sunne verdier. 

Slike mennesker er det verdt å heie på! For ikke å glemme; viktigheten med å støtte norske gründere og norskt design. 


→  Lerke Jakkene – Lerke Lue ←

Jeg vet ikke om det var jentene eller jeg som var mest henrykt da postbudet kom med varer fra høstens kolleksjon, av Gullkorn Design! Jeg tror vi tok en delt førsteplass. Jeg døde litt, i form av at beina knakk litt etter litt mens jeg tok meg til hjertet, for hvert plagg som ble revet ut av plasten. Jentene ble høyerer og høyere med sine stadige større hopp opp og ned. 

– ER DENNE JAKKEN TIL MEG! DEN ER JO LILLA! utbrøyt Olivia i et jubelrop, etterfulgt av – OG DENNE TIL MEG! ROSA! JEG ELSKER ROSA! fra Otilie. 

Lerke Jakkene ER de lekreste vinterjakkene jeg har sett. De har en vannsøyle på 10.000 mm og er pustene, kjempemyke og varme. Hettene er avtagbare, og den har så klart fuskepels. Den har juserbart liv som får jakkene til å sitte godt selv når barna har litt å vokse i, og en haug andre perfekte detaljer. 

Jentene har også på seg en matchende Lerke Lue fra Gullkorn Design. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Kongla – Serien

Gjennom hele det kalde halvåret i fjor var Kongla- serien til Gullkorn Design en gjenganger på mine barn. De brukte blant annet Kongla- Heldressen så mye at det nesten ble fremmed å se de i noe annet. Haha. Men heldress i ull er alfa omaga på småbarn. De er lette å tre de små barnehageklare kroppene i før man løper ut i kulden til bilen, og perfekt under utedressen. 

I år har Konga – Heldressen kommet på ny, med en liten fargeendring, og er å finne i fire forskjellige farger. Merinoulldressen er silkemyk, men tykk nok til at barna holder god varme. Dette sier jeg etter et halv års daglig erfaring, og best av alt; kvaliteten er super bra! 


→ Konga – Heldressen ← 

En annen favoritt fra fjoråret er Kongla – Selebukse og Kongla – Genser, som til min store glede har kommet igjen i år. Det er samme garnkvalitet på disse plaggene som på heldressen, som gir et varmt og nydelig vinterantrekk på kalde dager. I år har jentene fått hver sin farge, noe som er perfekt da de også kan bruke plaggene i barnehagen uten at de ansatte får forvekslingsproblematikken eneggede tvillinger støtt møter på. 

Selebuksa og genseren kommer i tre fargealternativer opp til størrelse 98, og i fire fargealternativer fra størrelse 104 til 128. 


→  Kongla – Selebukse – Kongla – Genser ←


– Det lille ekstra –  

En ting jeg har lagt merke til siden jeg begynte å følge Rebekka og hennes syferdigheter for tre år siden, er at hun har øye for detaljer, og det lille ekstra som gir plaggene hennes et gjennkjennelig særpreg med klasse. Det er ingen uttak i høstes kolleksjon. 

Aurora Kjole som finnes i dus rosa og brun, kommer til å bli en storfavoritt fra klesskapet til jentene. De vil stort sett alltid gå i kjoler, så hva er vel ikke bedre enn en kjole som i tillegg har 30 % merinoull, og som passer fint med strømpebukse og genser under? 
Genseren jentene har under kjolene Vilvette Longsleeve fra Gullkorn Design, er behagelig bomullgensesere med stretch som kommer i 6 farger. 


→ Aurora Kjole – Vilvette Longsleeve ←


Det første jentene trakk på seg da vi åpnet klærne fra plastikkposene var Lillemor Tyllskjørt. Skjørt og tyll må være mine barns favorittkombinasjon, og jeg forstår de godt. Skjørtene er helt nydelige, og det beste med skjørt er at det er det plagget som varer desidert lengst. Barna kan vokse og gro ut av alle andre klær før skjørtene blir for små. 

Skjørtet har strikk i livet, og silkebånd som den ekstra detaljen som setter prikken over i’en. 


→ Lillemor Tyllskjørt – Vilvette Longsleeve ←


Mynthe Kjole er det siste plagget som må vises fram for denne gang. Nok en gang vinner tyllen jentenes hjerter, mens det er den lille knytingen i nakken som tar mitt. Det er så klart fordi jeg elsker de små detaljer som gjør et hvert plagg spesielt. 

Kjolen kommer også i støvlilla, gammelrosa og creme, og matcher Lillemor kjørtene i farger og stoff. 


→ Mynthe Kjole ←


– Rabattkode – 

Dere får 15 % avslag på hele nettbutikken → Gullkorn Design ← ved å bruke rabattkoden: GKSTINE
– Rabatten varer fram til 21. august. 

Vær rask med å sikre deg dine favoritter, Gullkorn Design har rekordsalg etter kolleksjonenes lansering.


– Speiltvillingene på Facebook – 

For et øyeblikk siden

Jeg vet ikke om jeg tørr å se vekk, jeg vet ikke om jeg tørr å blunke. 
Hver gang jeg gjør det minner jeg med selv på tiden som gikk, tiden jeg ikke kan få tilbake. Tiden jeg bare kan lagre i langtidsminnet, men som ikke har plass til alle de små øyeblikkene jeg så sterkt ønsker å huske. 

Som da min datter denne morgen strøk meg på kinnet for å vekke meg god morgen, som da min datter nettopp kom krypende opp i armkroken min for å se på tegnefilm, mens jeg ble sittende å stirre ut i luften mens jeg dro duften av henne inn som et livsnødvening åndedrett. 

Er det ikke bare et øyeblikk siden to streker lyste i mot meg på pinnen jeg holdt i hånden? Er det ikke bare et øyeblikk siden jeg lå på føden bekymret for de to små som bestemte seg for å komme 8 uker før tiden? Er det ikke bare et øyeblikk siden de to små barna mine tok sine første skritt? 

Så blunket jeg og uten forvarsel var de blitt litt støre, jeg blunket igjen, og devar blitt enda litt større, jeg blunket på ny, og foran meg hadde barna mine rukket å strekke seg til nesten en meter, og fylt tre år for fire måneder siden akkurat på denne dagen. 

Tid! Hvor blir det av deg? Hvorfor renner du så rask bort for meg? 

Er det ok av meg å si at barna mine er 173 uker gamle? Kanskje jeg må finne en middelvei og heller fortelle at de er 40 måneder gamle? Bare for å bevare mine bitte små babyer litt til? Så klart ville ikke det fungert, de ville kikket dumt på meg og rettet ” Neei, mamma da! Vi er TRE ÅR!” 

Tiden som bare flyr forbi 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Bryllupsplanlegging og pianomusikk

Med fire barn i hus er det ikke enkelt å få til all verden, men jeg passer på å benytte meg av de få minuttene med stillhet i mellom slagene. Etter en deilig lunsj hvor fire mager var fullstappet med ny energi var det bare å finne fram litt beroligende pianomusikk og brudearkene da barna trampet opp trappen for å leke på jentenes rom. 

Jeg kjenner jeg allerede begynner å få panikk over hvor mye som skal planlegges og gjøres. Vi har allerede vært forlovet i snart ett halv år, og bryllupet som skulle være så langt fram i tid er 6 måneder nærmere, og bare 10 måneder unna! HJELPES. 

Men hvor mye kan jeg egentlig gjøre så lenge før det store dagen? 

Jeg jobber med å lage invitasjoner jeg blir 100 % fornøyd med, men det er ikke så enkelt heller. For det skal jo være perfekt, skal det ikke? Så jeg regner med at det blir enda noen prøver før jeg faller til ro med utseende, og kan sende de ut til de mange fine mennesker som blir invitert til vårt bryllup. 

Jeg kjenner det skal bli godt å få jentene i barnehagen igjen, slik at jeg endelig kan sette igang hverdagen uten avbrytelser og tanker på andre ting enn det jeg jobber med. 

Nå er det straks helg, så jeg ønsker dere en fantastisk en! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Når fire er bedre enn to

Klokken var halv 8, da jeg våknet brått av stemmer fra yttergangsdøren og stemmer i etasjen under. 
Vekkeklokka… Den vekke klokka.. Jeg glemte å sette den på.. tenkte jeg mens jeg dro frem det første jeg fant i klesskaper og slang det på meg mens jeg tok trinnene ned trappen! 

“TANTE!” og “TATE!” ropte to stemmer opp til meg, en jentestemme og en guttestemme. Så et “God morgen, søss!” fra storesøster. 

Der sto tre av de fineste menneskene jeg kjenner å smilte opp til meg. 

Ingen tvil om at det var en pangstart på dagen, men den beste pangstarten jeg kunne fått. 
To dagers planleggingsdag i barnehagen ble fort til to dager med barn og tantebarn på meg. Det beste av alt er at fire barn virkelig langt mindre slitsomt enn to barn som har gått lei av både leker og hjem. 

For hva har egentlig jeg gjort i dag? Joda, jeg har laget mat og servert drikke i tid og utide, men jeg har også drukket varm kaffe i solveggen mens jeg har LEST BOK! Say what? Så har jeg jobbet videre på søm-mønster i tillegg til at kanintid passet ypperlig å ta ukens kaninrengjøring. 

Nå sover de alle fire i hver sin seng, utslitt etter 11 timer med lek og moro. What a perfect day! 

Hun skrev navnet sitt for første gang!

Dere vil ikke tro, hadde jeg tenkt til å starte denne setningen med, men av dere som har barn så vet dere, hvilken sinnsykt fantastisk følelse jeg har nå etter at barna la seg som to tente lys og sovnet før jeg listet meg ut av soverommet. Det føles som jeg ikke kan huske sist det skjedde. 

Det har nemlig vært noen heftige døgn, med mye frustrasjon, slitenhet, sykdom og sinne i kroppene til to barn og denne moren. “Mens vinden uler som verst er det ikke lett å stå oppreist”, men så kommer man seg allikevel igjennom det. Og jeg spør meg selv: Hva har man ikke naboer til! Men ikke alle naboer er som våre, som leser bloggen og ber et slitent mammahode til ferdiglaget middag for familien. Amen! 


Stavelser og hodefoting 

En av de mange aktivitetene jeg satte i gang denne dagen for å sysselsette to barn nok til ikke å gå i tottene på hverandre, var tegning. Jeg prøvde å jobbe ferdig et søm-mønster, men måtte fort gi tapt og fokusere på barnetegninger i stedet. Det var helt greit, faktisk helt utrolig koselig og moro. 

Jentene har nok arvet gleden i å tegne fra meg, jeg liker i hvert fall å tro det, for da har de mange fine tegnestunder i vente. Det er i hvert fall noe spesielt med tegning, de kan bli sittende i evigheter mens fantasien løper løpsk. Noe verken pusling eller perlig gjør for dem. Det er helt klart noe godt som kommer ut av den ekstra tiden vi har fått sammen nå på grunn av vannkoppene. 

Otilie har skrevet navnet sitt helt alene for første gang i dag! Jeg som trodde Olivia var hakket lengre på bokstavfronten, men jeg så i dag at de antageligvis er på relativt like stadier, og at drevenheten kun handler om hvor de to har fokuset i tegneøyeblikket. 

De kan ikke lese, eller få bokstavene til å ha mening sammen, for dem er bostaver kun en bokstav, men mange av dem vet de godt hvem er. Jeg satte meg ned ved siden av Otilie i dag, da hun var ivrig etter å lære, jeg spurte om hun kunne tegne en O, så en T, en I, en L og en E. Hun kunne de alle sammen. Jeg satte opp seks ruter, og spurte på ny: kan du tegne en O i denne ruten? Det kunne hun, så jeg fortsatte til alle rutene var fylt ut med den skjønne blaningene av bokstavene: O T I L I E

– Vet du hva du nettopp har skrevet? spurte jeg 
– Nei, svarte hun, for O står for Otilie, T står for Tyra, I står for Inger, L står for tante Line og E står for Ella. Hvordan kunne de bokstavene egentlig bety noe annet? 
– Vil du jeg skal lese det for deg? 
– Ja! 
– Det står Otilie, sa jeg sagte mens jeg dro fingeren over hver bokstav til stavelen lød navnet hennes. Hun satte opp det største smilet jeg har sett siden vi var på vei til dyreparken. Så jublet hun og klappet så høyt i hendene hun kunne mens hun startet å le. En latter som fikk tårene i øynen mine til å presse i tårekanalene, en latter som ga en varm og behagelig grøssning nedover ryggen min. 

Om ikke så stort, var det det største for henne, det største for meg. Så stolte vi begge ble av de seks boksavene som sto pent og pyntlig etter hverandre. Litt på skakken, men så helt perfekt. 


Jeg klarer så klart ikke å snakke for mye om ett barn uten å ta med hun andre. I dag var ikke interessen stor for å tegne bokstaver, til min glede siden jeg da kunne sitte fokusert med Otilie. Olivia trengte å slippe løs fantasien, og jeg må få vise tegningen hun har hegt på veggen. (Dere som har fulgt meg på snapchat, har allerede sett den lille jenta mi tegne strek for strek et lite hodet.)

Olivia har tegnet seg selv, og en liten baby ved sin side, samt en regnbue på si. Selv har hun laget et nydelig rundt hodet, med to øyne, en liten nese, en munn på skjeve, to ører der de høre hjemme, litt hår har hun og fått ned… Og så klart, to bein til å gå med.
Nei, det er ingen hals! Med en oppgitt stemme fikk jeg den klareste beskjed: “Det er bare bein!” 

Hodefoting er i gang, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Hvor gøy er det ikke å være med på lærereisen til sine barn!   

Og tegning er tross alt min første lidenskap jeg kan huske å ha hatt. 


To av mine tegninger fra SFO- alder. 


– Speiltvillingene på Facebook –