Dere har vel ikke klart å unngå “posen”? Den pryder på så mange interiørsider, der foreldre har innredet barnerommet på det mest stilige.
Jeg har i hvert fall ikke klart å unngå de, etter som jeg elsker å skrolle meg nedover dusinvis av bilder som inneholder innredning og interiør. De stilige posene er til å oppbevare leker på barnerommet, men kan også brukes som blomsterpotter for et stiligere preg, de kan brukes til skittentøyskurv, papirkurv og mye mer. Det er rett og slett oppbevaringsbager som har sin helt egen sjarm.
De er populære i papir og stoff, siden jeg personlig elsker å sy, fant jeg ut at jeg måtte sy noen.
– La deg inspirere –
Jeg fant mønster på posene hos Stoff&Stil i går. Mønsteret skuffet som vanlig på forklaringsbiten og mønsteret måtte jeg tegne selv…. Så etter å ha irritert meg grønn, bestemte jeg meg for å lage en liten sy-tutorial på Snapchat (Mitt brukernavn er: Stinetuss). Jeg har nevnt størrelsen fra Stoff&Stil sin mal i steg-for-steg-filmen, men i sannheten kan du bruke en hver størrelse du måtte ønske, forminsk elller forstørr det du er kar om, det har jeg planer om i den videre produksjonen av litt nytt til barnerommet.
Sa da vet dere hvordan man syr disse sjarmerende oppbevaringsposene, som nå skal få pryde barnerommet og forhåpentligvis gjøre det litt enklere å holde det ryddig!
Noen som vet hvor mange liter snørr en nese kan produsere i løpet av ett døgn? Jeg sitter i stuen og prøver å jobbe litt mens jeg trekker inn 11-tallet som stadig vil danne seg på overleppen. I mellom snørrfylte snufs putter jeg i meg potetgull, lakris, sjokolade, cola og kaffe – jeg later som det eksploderer av nydelige smaker i munnen min, når sannheten er at den eneste måten jeg kan skille de forskjellige smakene på, er konsistensen fra sjokoladen som smelter, lakrisen som henger fast i tennene, potetgulllet som knaser i ørene, colaen som er tyntflytende og kald, og kaffen som er varm. Foruten om det smaker alt helt likt, ikke at det stopper meg fra å utforske de forskjellige konsistensene og spise hver bit jeg har tatt til meg..
Jeg lovet å hente jentene tidlig fra barnehagen i dag, og var tilbake 4 og en halv time etter levering. Det ga meg akkurat nok tid til å trene og legge litt fremtidsplaner hjemme. Når jeg først har fått rablet ned noen planer så starter kriblingen i hendene med det samme, jeg spurte derfor om jentene ville bli med til Stoff&Stil. De jublet, og etter de hadde fortalt både voksne og barn i barnehagen at vi skulle på stoffbutikken kom vi oss til bilen og vendte nesen mot Drammen.
Jeg satte på film i baksetet til jentene for å holde de våkne på bilturen, og pustet dypt inn gjennom nesen i tilfredshet – det vil si, jeg prøvde på det, men møtte ett tett nesebord og ett som surklet svakt, så jeg gapet i stedet høyt for å puste i meg tilfredsheten. Jeg begynte å nynne uhørlig for meg selv: # mammapoeng! # kul mamma som henter tidlig i barnehagen! # grei mamma som tar meg kidsa på shopping!
Vi ankom Stoff&Stil som den trioen vi er, og ble møtte av de ansatte som mente det var for lenge siden vi hadde vært innom. De husker oss siden den gang jeg trillet inn med dobbelt-vogna på let etter myke stoffer i duse farger. Tre år har gått siden den gang… (bare en tanke som traff meg)
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er spesielt effektiv i stoffbutikker, for jeg må gjerne gå i mellom hele butikken en og to ganger før jeg i det hele tatt kan begynne å plukke med det jeg mener er det fineste. Dere kan jo bare gjette på resultatet av å ta meg seg to treåringen på en stoffbutikk en fredags ettermiddag..!
Haha.. Neimen om beina funket på hun ene som la seg langflat på gulvet i fortvilelse. Tenk å være tre år og allerede ha slitt ut beina sine da. Det er et ganske hardt liv. Jeg forsto også at jeg var en passe dårlig mamma som ikke hadde eplejuice på innerlomma, for blir man akutt tørst er det jo en mamma’s oppgave å dekkke det behovet, er det ikke? Og da så klart med eplejuice, som av en eller annen grunn måtte befinne seg på meg eller i bilen ett eller annet sted.
Det ble ikke mange plusser i mammapoengene ved å ta meg jentene på stoffshopping, heller noen minus for at bilen vår ikke er en kjørbar kiost (til tross for at jeg hadde pakket med niste og frukt til turen på en halvtime! Haha)
Jeg er uansett strålende fornøyd med at jeg klarte å få med meg to barn og 23 meter med stoff hjem fra stoffbutikken i dag, jeg skjønner jo nå at tanken på at jentene skulle få en fin mammadag, kanskje handlet litt mer om mine behov enn deres.. 😉
God kveld til deg som titter innom. Jeg er litt sent i gang foran dataen i kveld, for med mann på jobb og et barn som ikke for alt i verden ville sove, har det rett og slett kostet meg to dyrbare timer fra min verdifulle egentid.
Jeg har fått inn noen spørsmål fra da jeg begynte å lage bryllups-planlegger-boka, så jeg tenkte å svare litt på det her.
I planleggingsboka kommer jeg til å skrive et stort flertall av lister fram til den store dagen. Det blir alt i fra “hva som må gjøres”, gjestelister, budsjett, musikklister og mye mer.. Et av spørsmålene jeg har fått rundt det har vært: hvor finner du slike lister?
Når sant skal sies så er alt jeg finner av inspo til bryllupet på pinteres.
Som pinterest selv sier det: Pinterest is the world?s catalog of ideas. Find and save recipes, parenting hacks, style inspiration and other ideas to try.
Her finnes alt du trenger av inspirasjon for å lage et fortryllende bryllup. Når du begynner å søke på “wedding” kan jeg garantere at det dukker opp det ene og det andre som du ikke hadde tenkt på før.
I tillegg trenger du et stoffstykke til som du klipper direkte ut på stoffet uten problemer:
Stofftips:
Jeg har sydd hele kjolen i jersey som gir et mykt resultat med masse stretch. Men på denne kjolen kan de fleste alternativer brukes, for eks bomull, ull, lin, isoli osv. Det eneste jeg anbefaler er at kanten i bunn er sydd av jersery. Slik at du får bevegeligheten selv når bunnen er litt strammere enn kjolens vidde.
Sy-tutorial
Masse lykke til!
Husk å dele deres versjoner på instagram med taggen: #skolissykrok
Nå har jeg jobbet i to døgn for å lage neste sy-tutorial, som denne gangen blir vist i film. Jeg har bare igjen å få tegnet opp mønsteret i størrelser, før det rulles ut her på bloggen. Siden jeg ikke klarte å få det ferdig i kveld, tenkte jeg å vise dere hva som er i vente.
Denne gangen ønsket jeg å lage en veldig enkel modell, som alle klarer å sy. Den skulle samtidig være sydd i et elastisk og behagelig stoff. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i at jentene deres helst vil ha på seg kjole, og at det ikke er noen forskjell mellom hverdag og fest – Så hvorfor ikke sy noen enkle hverdagskjoler?
Kjolen jeg har sydd på disse bildene, blir kanskje sett på som den typiske strandkjolen, men på den andre siden er det er kjole som er veldig grei å tre på utsiden av en tights og en longsleeve. Dermed kan pikene våre være praktisk kledd samtidig som de får ha på seg kjole. Vinn- vinn for mor og datter. Kjoler er også et at de plaggene barna kan vokse lengst i, så når sommeren kommer er det bare å bruke den opp på strandturer og varme dager uten noe under.
Her har jeg sydd tights og longsleeve som matcher med kjolen, og får da et helt komplett antrekk for hverdagen. Men samtidig så er basic noe av det vi ofte har litt av i skapet fra før av, så det trenger du nødvendigvis ikke å sy. Modellen kunne vært en størrelse mindre, enn det jeg har sydd den i, så på mønsteret vil denne størrelse bli en størrelse 104 og ikke er 98 som jentene bruker.
Nå som hverdagen er tilbake igjen, har barna begynt å stå opp kl 7 for å dra den trøtte moren sin opp av sengen. “Men vi kan jo slappe av et kvarter til”, prøver jeg meg, helt uten hell.
“Magen min har spist opp all maten jeg ga den i går, så nå rumler den og skriker: au au” Hun gned seg over magen mens hun pratet og jeg kunne ikke annet enn å humre av refleksjonen rundt den sultne magen fra treåringen.
Med to smårollinger i hus blir det ikke noe mer slumring i sengen, det er ikke annet å gjøre enn å hoppe opp, for så å gå ned å lage frokost. Problemet er bare det at frokost ikke smaker noe særlig, til tross for at magen skriker. Den kjente strofen er: “AAAHÅH! Jeg har såå vondt i magen!”, “Ja, vennen, det er fordi du er sulten, så da bør du spise litt!”, men mine velmente ord når ikke helt inn, for det kan virke som om brødskivene foran dem vokser til store blingser som ikke får plass i munnen. Det er i hvertfall slik jeg analyserer de stirrende blikkene de får på brødskiven uten tegn til at de har tekt til å føre dem inn i munn.
Jeg har på følelsen at det er flere som kan kjenne seg igjen i det?
Nøkkelen til matgleden ved frokostbordet er hos oss variasjon, og at barna har valgmuligheter på frokostmenyen. Det går i perioder på hva de har mest lyst på om morgen, og i disse tider er det yoghurt med frokostblanding som er den store favoritten.
Cheerios Havre med en dæsj youghurt og noen forfriskende blåbær.
Jeg har funnet meg to favoritter: 1: vaniljeyoughurt med en topping av Cheerios Havre og blåbær 2: youghurt naturell / gresk youghurt naturell, med en liten dose honning og Cheerios Havre. Og så klart alt av bær passer utmerket til, eller en oppdelt banan i blaningen, men da liker jeg å ha melk til.
Litt om Cheerios Havre, og hvorfor jeg velge nettopp den når jeg handler inn frokostblanding:
Fra årets test av frokostblandinger (bramat.no), scorer Cheerios Havre høyt på listen, den kommer også veldig bra ut på smak fra forbrukernes stemme. Cheerios Havre er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullet er myndighetenes merkeanordning.
Cherrios Havre er rett og slett den frokostblandingen vi liker best blant frokostblandingene, og det fine med frokostblandinger er jo nettopp det at de kan varierers på smak like mye som en brødskive ved å tilføre noen blåbær den ene dagen, og noen jordbær den andre.
Det varierer litt om jentene spiser frokosten sin hjemme eller i barnehagen i hverdagen. Som regel får de velge (ved mindre vi forsover oss), og velger de å spise frokost i barnehagen gjør jeg det like enkelt og raskt som hjemme. Det våte i en beholder, det tørre i en annen. Så kan de blande og maule akkurat slik det måtte passe dem.
Denne lørdagen var jeg på festival, ikke en festival som Øya eller Slottsfjell, mer som en bygdefest som arrangeres hvert år, med forskjellige band og artister på den ene scenen som er rigget på plass. Aldersgrensen er 18 år, for alkoholen flyter rundt på det avgrensede område hvor mennesker har samlet seg for hygge og god musikk.
Men fra vår utsikt til scenen prydet en barnevogn med dypvogndelen foran oss. Dørene på festivalområdet åpnet ikke før 17, musikken var øredøvende, og alkoholinntaket skyhøyt for mange, vi var ikke på et barneshow en lørdags formiddag. De innebygde morsalarmene startet å kime meg i ørene og skrek – Hva gjør en baby her?
Vi var ikke på plass før klokken var passert 19, og det tok ikke lang tid før vi var våte inn til det innerste laget av klær tross gummistøvler og regnjakke. Barnevognen var tildekket med en regnpocho med et godt hull i åpningen. Så at barnet både var varm og tørr tviler jeg ikke på. Jeg antar også at foreldrene ikke drakk alkohol, uten at jeg kan si det ene eller det andre med sikkerhet.
Men tross disse forhåndsregler og et stort ønske om at barnet i vognen hadde hørselvern fikk jeg allikevel en dårlig smak i munnen.
Timene gikk, mørket falt på og folkene rundt snublet mer for hvert glass de fylte opp av sin medbragte drikke. Ikke før klokken var et sted mellom 22 og 22:30 klarte jeg å nyte den festivalen jeg var kommet for å nyte. Det var på den tiden barnefamilien reiste hjem.
Det gikk bra..
Og det gjør vel stort sett det. Dette barnet er på langt nær det første barnet jeg har sett på festival. For stort sett så kan man se flere av de. Barn fra spedbarnsalder til barn som er like ved å bli tenåringer. Barn som løper blant fulle folk og samler plastglass til panting, eller barn som sitter på armen til mamma eller pappa med hørselvern på hode.
Det er ikke min sak hva andre foreldre velger. Jeg vet de har sine grunner om hvorfor, men det frir meg ikke fra den sterke meningen jeg har: Alkohol og barn har ingenting å gjøre på samme sted!
I dag kjenner jeg på kiling i halsen, snørr i nesa og et alt for tungt hodet. Så etter timer med stirring ut i tomma lufta fant jeg ut at det beste jeg kunne gjøre var å finne fram pen og papir og heller laget ett nytt mønster, for så å sette meg ned å sy nye antrekk til jentene! Enten er det en begynnende forkjølelse som henger over meg, eller så må jeg være fryyktelig værsjuk. Haha – neida – men her har været vært nitrist i dag.
Kretiviteten har det med å komme til meg når inneværet melder sin ankomst, med andre ord kommer det mye godt ut av den mørkere tiden som er i vente. Planen nå er å lage en kjole som er så enkel, at å sy den blir som en lek! Jeg må bare sjekke om teorien stemmer med praksisen i hodet mitt 🙂
Visste du at 90 % av tiden så er vi ikke bevisst tilstedeværende, vi handler av gammel vane og legger ikke merke til det som skjer rundt oss. Vi stresser som om vi må rekke noe til en hver tid, selv om det viktigste engentlig står rett foran oss…
På mandagen satt jeg på første rad sammen med søsteren min og hørte på Thomas Thorvaldsen prate i 3 timer om hund og eier, om hva, hvorfor og hvordan. Og det er noe helt eget med de menneskene som klarer å få en hel forsamling til å følge med som tidenes beste publikum igjennom 3 timer. Han var en av dem, den mannen kunne trollbinde en hel sal til stillhet og latteranfall.
Gamlemor og jeg har meldt oss opp på hundekurs. Med gamlemor, mener jeg så klart Tyra hunden vår som snart fyller 6 år. Hun blir nok sikkert hunden med flest grå hår på haka, men hva gjør vel det? Det er vel aldri for sent å finne på litt nytt med hunden sin?
Og dette blir nytt, den gode gårdshunden har ikke vært på et hundekurs siden den gang hun var valp. Nå skal trenden snu, for den stakars firbeinte har falt litt ned på rangstigen etter at det plutselig kom to barn i hus. Nå skal vi i hvert fall få en kveld sammen, hvor mitt fulle fokus skal være på henne, og forhåpentligvis omvendt.
Til tirsdagen skal vi kaste oss ut i det begge to, men jeg har allerede denne uken, etter teoriforedraget, vært en bedre hundeeier enn jeg har vært på lenge. Her prøver vi å trene litt, selv om det helt klart kommer til å bli en del å ta tak i når kurset sammmen med hund endelig setter i gang!
Klokken var blitt halv fire da jeg med mine to døtre på tre år steppet inn på matbutikken etter barnehagehenting. Jeg pleier å gjøre det i motsatt rekkefølge av naturlige årsaker (les: to barn på tre år), men akkurat denne dagen ønsket jeg å slå på stortromma, og sanke inn noen ekstra mammapoeng.
Jentene sprang inn og dro ut den første handlevogna for øynene, med ivrige klatrebevegelser og bønnnfallende: “Kan vi sitte oppi”, løftet jeg de en etter en opp i handlevogna, mens jeg i mitt stille sinn tenkte – Det er nok like greit at jeg har de begge der, enn at de skal fly butikken rundt på egne bein.
Hadde klokken vært 10 på formiddagen hadde det gått helt utmerket! Det var bare det at klokken ikke var 10 på formiddagen, men halv fire om ettermiddagen, to minutter etter 6½ timers opphold i barnehagen. Jeg kom meg ikke lengre enn til frukten, (det første av mat en møter i butikken) før de to begynte å dytte om den litt for trange plassen foran i handlevogna.
Da jeg kom til ferskvareavdelingen fikk jeg nok, jeg løftet ut ei av jentene for å forhindre dyttingen som stadig ble litt og litt hardere. “Stopp! Nå må dere stoppe!” prøvde jeg å mane frem bak et vræl som bare ble høyere av at jeg løftet hun ut av handlevogna. Jeg satte henne tilbake og begynte min tale da de to endelig hadde forstått alvoret: “Dere må ikke dytte på hverandre om dere skal stå i handlevognen, jeg forstår at det er litt trangt, men da er det ekstra viktig å vise hensyn til ..
… lengre kom jeg ikke. Damen bak syntes dette var rene festforestillingen, og det kunne det kanskje ha vært om ikke det var jeg som var standupkomikeren med svette som hadde begynt å piple i pannen og på ryggen. Jeg snudde meg for å se på damen som avbrøyt min lærelekse, og det var først da hun så at de to jentene i handlevognen i tillegg var tvillinger.
Hun lo, hun smilte ikke medfølende, hun lo der jeg sto allerede irritert og frustrert av to barn som viste sin “søskenkjærlighet” i full blomst. Jeg prøvde på et unnskyldene smil tilbake, da jeg svarte på det åpenbare spørsmålet hun hadde stilt: “ja, de er tvillinger ja.” Så begynte jeg å trille videre.
“Haha, ja da har du nok å slite med! Vi kjenner noen tvillinger.. ” Jeg blokket henne ut som best jeg kunne, og i stedet for å høre fortsettelsen svarte jeg uten å klare og skjule irritasjonen i stemmen:” Det fine med å ha tvillinger er at de 90, nei 95 % av tiden er bestevenner.” “Ja, men de 10 siste prosentene blir dobbelt så ille. Tenkt når de blir 14! Bare vent! Bare vent til de er 14.”
– Bare vent! De to ordene som fikk det til å koke i topplokket.
Det var nettopp de to ordene jeg hørte oftest da jeg gikk gravid, da jeg hadde spebarn og da jeg hadde to ettåringer på slep.
– Bare vent til magen blir større – Bare vent til de kommer ut! – Bare vent til de begynner å gå! – Bare vent til de blir 14 år!
Jeg har for vane å le disse uttalelsen av meg, og komme med noen artige svar tilbake. Dessverre traff denne dama feil tidspunk for å fortelle en tvillingmamma hvordan livet er og hvordan livet blir for en tvillingmamma. Hvem vet, det kan jo være hun vet best, hun hadde jo tross alt noen naboer som var tvillinger 😉
– Haha, vi kan le vi som vet best! –
# Ikke fortell en tvillingmamma hvordan det er å være en tvillingmamma
