To passe stolte jenter etter å ha laget sine egne fuglekasser!
– Vi lage hus til fuglene. Vi gjorde det, men gutten (les:mann i 70 årene) hjalp oss til å banke på plankene med hammer. Vi banka litt på utsiden, og litt på den skrua der. Jeg var så flink, sa Olivia da hun hadde snekret fuglekassen.
I går var vi på en sensommerfestival som tar gjestene med til gamledager, en av aktivitetene for barn var å lage sin egen fuglekasse for 30 ,- Det må jeg jo si det var verdt.
I dag fant jeg frem pussepapir, så jentene kunne pusse litt over kassa. Det var vel ikke slik at kassen ble spesielt glattere, men da lærer de i hvert fall prosessen 🙂
Etter litt skrubb og rubb kom den morsomme jobben! Nemlig å få male selv. Jentene kledde seg opp i noen gamle pyjamaser mens jeg la ut litt gråpapir på plenen. Da kunne de grise og male som de ville, noe som virkelig var en høydare!
.. Med en del gris!
Fuglekassene er klare til å henges opp! Dette var et morsomt lite prosjekt, som jeg trur et hvert barn vil glede seg over å få være med på.
I sommer så trente jeg toppen 4 moderate økter på 6 uker. Jeg spiste meg sprekkeferdig ved hvert måltid, om det så var frokost, lunsj, middag eller kvelds. I tillegg til alle mellommåtidene! Alle mellommåltidene… Jeg lurer på om jeg gikk 15 minutter uten mat i munn denne sommeren, eller la meg gjøre en rettelse på mat: is, sjokolade, og annet snop ved siden av maten. Ikke at jeg mener det var noe galt med det, jeg nøt hver bit av velvære jeg puttet i munnen, men… Ja, det er vel alltid ett men! Jeg skjønte også denne sommeren at det har skjedd noe med kroppen, jeg kan ikke lengre spise hva jeg vil, når jeg vil, uten at det faktisk legger seg på hoftene og magen. Jeg er visst ikke 14 år og aktiv fra morgen til kveld lengre. For den gang da kunne jeg stengt tatt spise hva det måtte være uten å ha en bekymring i verden for noen ekstra gram her eller der, men så skjer det noe…
Samboeren min begynte å merke endringen på kroppen da jeg gikk gravid, sympati-mage, er det ikke det det heter når pappan voksen sammen med mammaen? Og det er så fort gjort å spise mer enn det kroppen trenger, eller fyse på noe usunt når kvelden sniker seg på. Det er så alt for lett og så alt for hardt å gi slipp på de usunne vanene.
Men jeg har funnet ut en ting, og den ene tingen har gått igjen hos alle jeg kjenner. Den ene tingen er:
Hvis man kommer i gang med fysisk aktivitet, så “skjer” det noe med kostholdet:
Er det ikke rart? Vi hører jo oftes om på det på denne måten: Du må spise sunt når du trener, hvis ikke kommer ikke resultatene, for mat er 70 % av treningen… bla bla bla.. Jeg orket ikke det maset der da jeg startet å trene. Jeg ristet på hodet da våre spreke naboer byttet ut sjokolade med cottage cheese og innførte godtestopp, gud vet hvor lenge.
Men så.. denne dagen.. I dag, laget jeg meg denne lunsjen.. En helt vanlig lunsj for mitt vedkommende (så klart uten så mye fin dandering som på denne dagen da;) Jeg putter i meg, frukt, bær, cottage cheece og en håndfull nøtteblanding som så klart er usaltet..
For når man er i gang med regelmessig fysisk aktivitet så endrer tankene seg, det gjør de i hvert fall hos meg, og den første jeg så det hos var min samboer. Han bestemte seg for å trene slik at han kunne fortsette å spise hva han ville, ikke for å oppnå vaskebrett og boblearmer. Neida, det brydde han seg fint lite om, bare kiloene ikke forstatte til magen ble større enn gravidemagen min.
Men da han hadde trent en liten stund, så skjedde det noe. Resultatene begynte å komme, noe som ga en selvtilfredset over det harde arbeidet og plutselig kom han hjem med en pakke druer i hånden fremfor en pakke med kjeks.
Og det er slik, at de dagene jeg trener, som jeg prøver å få til 4 dager i uken, så velger jeg å spise sunnere fordi treningen gir meg det ekstra overskuddet som jeg ikke vil ødelegge med mat som legger seg som sement i magen. De dagene jeg trener har jeg lyst til å spise sunt! Det er stor forskjell fra tidligere, hvor det jeg egentlig hadde lyst til, var å spise alt som ikke er sunt, – så klart uten å ikke legge på meg.. Men det funker ikke 😉
Det fine i dag er at det finnes så mange treningsblogger og matblogger, at det å finne inspirasjon til ny og sunn mat er veldig enkelt. Og det gjør en forskjell..
Men nå er helgen her! – så nå har jeg tre dager på meg til å fortære minimum 2 sjokoladeplater (Freia 200 gram’s plater så klart), en pose potetgull, eplekake og lakris! – For i helgen har jeg treningsfri 😉
Jeg sitter med boken med det rare i foran meg, det vil si planleggingsboka mi. Det begynner å bli fullt av avtaler i almanakken min, så da er jeg helt avhegig av å ha noen planer å forholde meg til, slik at jeg får gjort det som må gjøres.
Jeg har rablet ned noen forsklag til blogginnlegg i planleggingsboka mi også, og kom til å tenke på at det er lenge siden jeg har hørt med dere, så jeg spør:
1. septemer! Jeg har startet høsten med å plante om alle blomsterpottene ute. Det vil si, jeg ble nødt til å kaste sommerens avdøde gjenværende rester mot noe nytt.
I år gikk jeg for grønt og hvitt, en ny høstkombinasjon ettersom jeg egentlig er veldig glad i farger på blomster. Men jeg var visst i et grønt-hvitt humør (ikke spør meg hva det betyr) i går, så da ble det det.
Det var en av de dagene da alt gikk på skinner, en av de dagene jeg knapt merket at barna var til stedet, fordi leken dem i mellom var så god. Det var en fredag, og jeg svingte meg rundt på kjøkkenet mens jeg lo og lyttet til podkast da jeg tilberedte middagen. Det var en av de dagene jeg i øyeblikket kunne tenkte: gud så fantastisk det er å være mamma, og ikke en av de dagene jeg må ventene til barna har sovnet om kvelden før jeg kan tenke: gud så fantastisk det er å være mamma. 😉
Da de kom innom meg under matlagingen og med eget ønske dekket på bordet, bestemte jeg meg for å love de en liten godbit etter middagen. Jeg hadde tross alt kjøpt inn sjokolade og potetgull til meg selv den helgedagen, selv om barna alltid må vente til lørdagen før de får noe … Det de ikke vet har de ikke vondt av vel?!
Så gode og hjelpsomme barn kunne fortjene litt ekstra! Det var bare det at da middagen var fortæret, måtte jeg fly min vei. Vi glemte helt av den lille godbiten jeg hadde lovet, og siden jeg ikke fortalt det til faren var det jo ikke slik at han husket det heller.
Da det brått var tid for tannpuss kom jentene på hva jeg hadde lovet.
– Hadde du lova jentene noe godt i dag? spurte BT meg da jeg kom hjem senere på kvelden. – Åja! Det glemte jeg helt bort, de var så snille og hjelpsomme at jeg sa de skulle få lov til å få en liten godbit til dessert. Du vet, vi har jo de to pakkene med Gomp fruktpastiller som vi har glemt bort de siste lørdagene. Fikk de noe av deg da eller? Sa jeg, og kjente på den dårlige samvittigheten som stakk meg litt i magen. – Nei, de fikk ikke noe, for de kom på det da jeg sto med tannbørstene i henda. Jeg sa at de kunne spare det til i morgen, noe de syntes var en genial ide, svarte han. – Åh, jøss, så bra, smilte jeg tilbake til han. – De ville ha sukkererter forresten, sa han og begynte å små le. – Sukkererter? spurte jeg. – Ja, du hadde lovet dem noe godt, så jeg spurte hva godt de hadde lyst på. Sukkererter.
– lørdagsgodte sitt det –
Og når det gjelder de Gomp fruktpastillene, så smakte jeg først bare på en liten pastill den ene kvelden, så kanskje en til, eller tre til.. Jeg gikk vel litt ut av tellingen og til slutt kastet jeg to tomme fruktpastillbokser fra godteskapet. Og samvittigheten smalt i panna på meg, tenk at jeg stjal mine barns godteri.. Ikke at de visste at fruktpastillene noen gang lå i vår godtehylle..
Kanskje ikke få dårlig samvittighet for at ungene spiser frukt og grønt, mens godteriet blir glemt?!
Ikke for å skryte meeen… Se hva som skjer når mine to gode venner står fremme! 😀 Haha, da blir ting plutselig gjort, så jeg forstår at det er farlig å rydde symaksinene bort.
Jeg har fått meg gardiner, eller nei. Jeg har ikke fått noe som helst, jeg har sydd gardiner. Nå har stua faktisk vært gardinløs i to måneder, de gamle tok jeg ned for vask, men de kom aldri opp igjen for jeg var alt for klart til å få meg noe nytt.
Jeg bestemte meg like gjerne for å sy de selv da jeg ikke fant det jeg lette etter i butikken. Det er jo også ekstra stas med det som er hjemmelagd, for det får sin helt egen sjarm.
Stoffet har den nydeligste struktur, og den perfekte gråtone – to ting som egentlig er klin umulig å se på bilder ! Haha. Det var faktisk slik at da jeg så stoffet i butikken så vurderte jeg det ikke en gang, jeg rasket med meg helle rullen og fikk med 13 m hjem!
Det finnes mange varianter av opphenget på gardiner; ringer, rynker, stanglomme, fane topp, dobbelt plissert osv. Jeg gikk for rynkekant fordi det både er lettvint, pent og annerledes av hva jeg har hatt tidligere.
For å lage rynken har jeg sydd på et rynkebånd som er 6,5 cm bredt. La meg vise hvordan det fungerer:
1 – Stryk ned en kant som er stor nok til å dekke rynkebåndet. 2 – Finn fram rynkebåndet 3 – Sy det fast oppe og nede 4 – Rynk gardinen ved å stramme trådene 5 – Tilpass på fremsiden slik at rynkene blir javne 6 – Fest på hemper og heng opp gardinen
Det ble med mange stoffer i duse farger da jentene og jeg sist var på Stoff&Stil. Jeg syntes det var på tide å fikse litt opp på barnerommet igjen. Jeg holder for tiden også på med et barnerom-prosjekt som inneholder planker, så dette er egentlig bare en forsmak.
Jeg har som dere så i mitt siste sy-tutorial-innlegg sydd oppbervaringsposer. De skal ikke egentlig stå der de står i akkurat når, men jeg tok de med for å vise fram det nyeste “tilskuddet” på barnerommet.
I tillegg til posene har jeg sydd nytt sengesett til hver av jentene. Bomullsstoffet har super søte tegninger av dyrene fra skogen, noe som jentene elsket da vi fant det i butikken! Det er nok ikke veldig mye penger å spare på å sy sengesett, men å sy sengesett er veldig enkelt, og det blir så personlig du måtte ønske det. Et tips til å lage sengesettet litt billigere, og som i mine øyne også gjør hele dynen enda koseligere, er å bruke ensfarget bomullstoff på baksiden. Ensfarget bomullslerret koster gjerne halve prisen av hva bomullslerret med trykk koster.
Jeg har sydd både dyna og puta litt smalere enn standarmålet, slik at jeg fikk plass til putemønster og dynemønster på en bredde av stoffet. Med andre ord har jeg kjøpt 150 cm med stoff siden dyna er 140 cm lang. 150 cm av bildeprint stoffet, og 150 cm av det ensfargede. Puta er lik over som under.
Olivia har fått lillle stoff under dyna si, og Otilie har fått rosa stoff under sin.
Nå skal jeg komme meg ut i låven og male litt, så jeg kan fortsette barneromprosjektene. Her er et lite bildedryss av sengene med litt nytt og hjemmelagd oppi.
Jeg er veldig glad i sommeren, men sommeren er kanskje den årstiden det er lettest å bli skuffet over, i tillegg til at den virker litt for kort hvert år. Nå som september allikevel er like ved å ta over august, kjenner jeg at jeg gleder meg til høsten. De vakre fargene ute, som vi drar inn i hjemmet, stearinlys og teppe i sofaen. Det er noe magisk med den høsten som det ikke er til å komme unna.
Men jeg vet allerede nå at jeg kommer til å savne den ene, simple lille detaljen så enormt mye. Nemlig:
Det følels akkurat ut som å gå fra et hus på 1000 kvadratmeter til et bittelite hus på 100 kvadratmeter…
Det er jo ikke det at ungene ikke kan være ute når det er kaldt, vind og regn ute, det er bare det at de ikke løper ut og inn som om alt bare var en eneste stor lekeplass, med dukker på det ene rommet, tegnesaker på ett annet, spill på det tredje, husker på det fjerde, sandkasse på det femte, trampoline på det sjette, sykkelbane på det syvende og en hel gymsal på det åttende. Når døren står åpen er det som om leken bare flyter, mens latteren ruller, og i det døren lukkes blir det trangt, så fryktelig trangt!
For når de nå framover skal ut, ja da er det bare å finne fram en haug med klær som skal holde de små varme og tørre, men som igjen må henges rundt om kring på alle ledig plasser når de kommer inn, dyvåte av sølete regnvann.
For en nytelse når ungene springer ut for å leke i sandkassen mens mammaen lager middagen på kjøkkenet 😉
Ikke akkurat den beste startet på dagen når man bråvåkner til en skjærende sutrelyd som sier: “kan vi gå ned, kan vi gå ned, kan vi gå ned!”. Før jeg orket å åpne øynene sa jeg: “Det heter, God Morgen!”. “Kan vi gå ned!”, forstatte pipingen, “Vi er først nødt til å si God Morgen til hverandre før vi begynner å mase” sa jeg fremdeles med øynene lukket. Det ble stille i noen minutter før jeg hørte “God morgen mamma!” “God morgen, jenta mi. Skal vi stå opp og gå ned da?”
En time senere var vi klare til å gå ut døren for å la den nye uken sette i gang for fullt. Det var bare en liten luftetur med hunden som sto i mellom den rolige helgen, og det travle barnehagelivet.
Jeg starter uken med de litt trøttere gjøremålene: som å skrive ut regnskap til regnskapsfører, og gå i mellom haugetall av mail. Men når det er gjort er uken åpen for kreativitet og utfoldelse. Og når sant skal sies, så tar jeg en tur til svigermor for å skrive ut regnskap, så litt skravling er ikke helt galt et mandags formiddag. Og i mailboksen skjuler det seg alltid noen hyggelige mail. :D!
Ønsker dere alle en fantastisk start på denne nye uken, som er den siste uken i sommermånendene for 2016! Nå kommer høsten, og det skal bli koselig.
Denne dagen har jeg sluppet så billig unna mammaoppgavene at det føles helt merkelig! Det som regel jeg som styrer med barna fra morgen til kveld, siden BT reiser på jobb før vi står opp, og siden han ikke kommer hjem før tidligst 17 på ettermiddagen. Dette har nok ført til at jeg atomatisk gjør litt mer enn jeg burde når BT faktisk er hjemme.
I dag derimot har jeg nesten uforstyrret sittet foran symaskinen og sydd fra planleggings-listen min. BT har scoret inn pappa- og kjærestepoeng så det holder i dag, han var ute på tur med jentene og hundene Tyra og Sinny (til mamma), han har bakt snurreboller, laget middag, og tok hele leggingen alene. Det kaller jeg hverdagsluksus! Faktisk tror jeg at jeg skal slutte å legge barn, for når BT gjør det, legger de seg pliktoppfylte uten å sette han på den ene prøven etter den andre – slik er det ikke når jeg legger ! Haha
Det er så mange produktive ideer som skal utføres i disse dager, så jeg håper jeg kan glede mange med litt inspirasjon til “do it yourself” – innlegg de neste ukene.
