Jeg vet knapt hvor jeg skal gjøre av meg, enda verre er det å finne ut hva jeg skal si. I dag er det akkurat en måned siden lanseringsdagen til syboka, og nå er den utsolgt!
Første opplag var på 4000 bøker, med et relativt snevert publikum på grunn av den spisse vinklingen på boka ante ingen hvor godt den ville selge. Jeg tror ikke en gang jeg har tenkt på muligheten for at den skulle bli utsolgt, i alle fall ble jeg helt sjokkskadet da forlaget ringet etter 17 dager og sa at de var på vei til å gå tom for bøker.
Til neste uke skal andre opplag være på plass, slik at boka igjen er mulig å få tak i.
Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å takke dere. Jeg var skikkelig nervøs for hvordan dere ville ta i mot sykonseptet til boka, men tilbakemeldingene har vært enestående fantastiske. Jeg har virkelig felt flere tårer enn det er sider i boka over alle tilbakemeldingene jeg har fått, og av å se alle klærne som har blitt sydd.
Tiden fra da boken kom og til nå har vært en veldig spesiell tid, en tid jeg aldri kommer til å glemme, og det er ikke fordi jeg har publisert min første bok, faktisk har boken havnet veldig i skyggen av livet mitt. Boklanseringen min startet med at jeg trudde jeg skulle mistet pappaen min for alltid. Jeg reiste fra pappa som lå i koma på Rikshospitalet for å se boka for alle første gang, og det eneste jeg klarte å tenke på var at jeg måtte få vist han hva jeg hadde fått til. Det var i sannhetens navn det samme med hele boka, men tanken på at jeg ikke skulle få muligheten til å vise den fram var ikke til å bære.
Min pappa er en superhelt, han sa det til meg da jeg var liten. Jeg trodde han da, og han har bevist det for meg igjen nå. Vi har nemlig fått tilbake verdens beste pappa og morfar.
Etter den grusomme dagen i august, har det blitt ufattelig mange timer på sykehus. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte, men alle planene jeg hadde lagt for lanseringen av syboka har jeg måtte legge til side.
Jeg håper jeg får litt bedre tid til å vise hvordan syboka kan brukes, for jeg har så mange tanker jeg vil dele, så mye gøy jeg vil filme. Jeg skulle ønske jeg hadde mye mer kapasitet til alle dere som syr og deler, men jeg har brent lyset i begge ender den siste tiden, så det har virkelig ikke vært noe mer å hente, verken av tid eller energi.
Jeg finner ikke ord sterke nok til å uttrykke min takknemlighet, både ovenfor dere og ovenfor livet til pappa.
Tusen takk
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –