Å velge i dag å utsette barnehagestart hører med til det sjeldne, ikke rart mine to eldste sperret øynene opp og sa “HÆÆ!??”, da farmoren fortalte at hun ikke hadde gått i barnehage, og de faktisk forsto at verken, farmor, farfar, mormor eller morfar har gått i noen barnehage.
“Det var ikke slik på den tiden!”. På den tiden, man skulle tro vi snakket med noen fra en annen tidsepoke, men ikke så rent sjeldent blir jeg overrumplet over hvor forskjell det er fra da mine foreldre vokste opp til bare 30 år senere, da jeg selv vokste opp.
Det er sprøtt å tenke på at mamma vokste opp på gård uten dusj eller toalett. Jeg husker selv turene til utedoen i låven da vi var på overnatting, heldigvis fikk vi tisse i vasken om vi våknet på svarteste natta. Oppveksten til mine foreldre var så annerledes enn oppveksten min, men selv føler jeg at jeg kopierer mine foreldre, og streber etter å gi barna mine en kliss lik oppvekst som min egen. Jeg tar med meg alle de gode verdiene foreldrene mine ga meg, setter de samme grensene for mine egne barn, og prøver å gi de samme opplevelser jeg selv fikk som barn.
Allikevel forstår jeg at alt er annerledes. Jeg startet ikke i barnehagen før jeg var 3 år, den gang (som om det var så fryktelig lenge siden) var det normalt å ha dagmammaer, slik at overgangen til barnehagen ble litt mykere.
I dag er det “ingen” som har råd til å være hjemme med barna. I tillegg er det for samfunnets beste at vi slipper fra oss barna i en barnehage og selv drar til en betalt jobb, på den måten betale vi mer skatt til samfunnet. Jeg er enig, det er ikke det. Jeg forstår så inderlig godt hvorfor barn sendes i barnehagen når de er rundt ett år. Samtidig har en hver mamma jeg har snakket med kjent på en sorg rett før barnehageoppstart. Det å sende sin mest dyrebare juvel i hendene til totalt fremmede i 9 timer i døgnet, fem dager i uken mens de fremdeles er for små til å få det forklart, kjennes fryktelig unaturlig – allikevel er det det som er det naturlige i vårt samfunn.
Heldigvis går det stort sett veldig bra, og klumpen i magen forsvinner.
Mitt valg, er å ha barnet mitt lengre hjemme, fordi jeg har den muligheten. Faktisk er ikke en gang permisjonstiden min over, og pappaen har ikke begynt på sin. Det fordi vi begge driver firmaer som gjør at vi har gradert permisjonstiden over en mye lengre periode slik at vi har muligheten til å kombinere arbeid og permisjon.
Jeg har ikke lagt noen stor plan for barnehageoppstart, det eneste jeg vet er at jeg ikke er klar for det riktig enda. Denne tiden får jeg aldri tilbake, så derfor prøver jeg å nyte den til det fulle. Vilde skal tidsnok samles i grupper med like gamle barn, men akkurat nå har hun mer enn nok selskap med sine to firbeinte bestevenner, en tilstedeværende mamma, og to storesøstre som ikke går på SFO og er hjemme fra skolen før Vilde er ferdig med dagens lur.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
