Nå har jeg jobbet i to døgn for å lage neste sy-tutorial, som denne gangen blir vist i film. Jeg har bare igjen å få tegnet opp mønsteret i størrelser, før det rulles ut her på bloggen.
Siden jeg ikke klarte å få det ferdig i kveld, tenkte jeg å vise dere hva som er i vente.
Denne gangen ønsket jeg å lage en veldig enkel modell, som alle klarer å sy. Den skulle samtidig være sydd i et elastisk og behagelig stoff. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i at jentene deres helst vil ha på seg kjole, og at det ikke er noen forskjell mellom hverdag og fest – Så hvorfor ikke sy noen enkle hverdagskjoler?
Kjolen jeg har sydd på disse bildene, blir kanskje sett på som den typiske strandkjolen, men på den andre siden er det er kjole som er veldig grei å tre på utsiden av en tights og en longsleeve. Dermed kan pikene våre være praktisk kledd samtidig som de får ha på seg kjole. Vinn- vinn for mor og datter.
Kjoler er også et at de plaggene barna kan vokse lengst i, så når sommeren kommer er det bare å bruke den opp på strandturer og varme dager uten noe under.
Her har jeg sydd tights og longsleeve som matcher med kjolen, og får da et helt komplett antrekk for hverdagen. Men samtidig så er basic noe av det vi ofte har litt av i skapet fra før av, så det trenger du nødvendigvis ikke å sy. Modellen kunne vært en størrelse mindre, enn det jeg har sydd den i, så på mønsteret vil denne størrelse bli en størrelse 104 og ikke er 98 som jentene bruker.
Nå som hverdagen er tilbake igjen, har barna begynt å stå opp kl 7 for å dra den trøtte moren sin opp av sengen. “Men vi kan jo slappe av et kvarter til”, prøver jeg meg, helt uten hell.
“Magen min har spist opp all maten jeg ga den i går, så nå rumler den og skriker: au au” Hun gned seg over magen mens hun pratet og jeg kunne ikke annet enn å humre av refleksjonen rundt den sultne magen fra treåringen.
Med to smårollinger i hus blir det ikke noe mer slumring i sengen, det er ikke annet å gjøre enn å hoppe opp, for så å gå ned å lage frokost. Problemet er bare det at frokost ikke smaker noe særlig, til tross for at magen skriker. Den kjente strofen er: “AAAHÅH! Jeg har såå vondt i magen!”, “Ja, vennen, det er fordi du er sulten, så da bør du spise litt!”, men mine velmente ord når ikke helt inn, for det kan virke som om brødskivene foran dem vokser til store blingser som ikke får plass i munnen. Det er i hvertfall slik jeg analyserer de stirrende blikkene de får på brødskiven uten tegn til at de har tekt til å føre dem inn i munn.
Jeg har på følelsen at det er flere som kan kjenne seg igjen i det?
Nøkkelen til matgleden ved frokostbordet er hos oss variasjon, og at barna har valgmuligheter på frokostmenyen. Det går i perioder på hva de har mest lyst på om morgen, og i disse tider er det yoghurt med frokostblanding som er den store favoritten.
Cheerios Havre med en dæsj youghurt og noen forfriskende blåbær.
Jeg har funnet meg to favoritter:
1: vaniljeyoughurt med en topping av Cheerios Havre og blåbær
2: youghurt naturell / gresk youghurt naturell, med en liten dose honning og Cheerios Havre.
Og så klart alt av bær passer utmerket til, eller en oppdelt banan i blaningen, men da liker jeg å ha melk til.
Litt om Cheerios Havre, og hvorfor jeg velge nettopp den når jeg handler inn frokostblanding:
Fra årets test av frokostblandinger (bramat.no), scorer Cheerios Havre høyt på listen, den kommer også veldig bra ut på smak fra forbrukernes stemme.
Cheerios Havre er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullet er myndighetenes merkeanordning.
Cherrios Havre er rett og slett den frokostblandingen vi liker best blant frokostblandingene, og det fine med frokostblandinger er jo nettopp det at de kan varierers på smak like mye som en brødskive ved å tilføre noen blåbær den ene dagen, og noen jordbær den andre.
Det varierer litt om jentene spiser frokosten sin hjemme eller i barnehagen i hverdagen. Som regel får de velge (ved mindre vi forsover oss), og velger de å spise frokost i barnehagen gjør jeg det like enkelt og raskt som hjemme. Det våte i en beholder, det tørre i en annen. Så kan de blande og maule akkurat slik det måtte passe dem.
Denne lørdagen var jeg på festival, ikke en festival som Øya eller Slottsfjell, mer som en bygdefest som arrangeres hvert år, med forskjellige band og artister på den ene scenen som er rigget på plass.
Aldersgrensen er 18 år, for alkoholen flyter rundt på det avgrensede område hvor mennesker har samlet seg for hygge og god musikk.
Men fra vår utsikt til scenen prydet en barnevogn med dypvogndelen foran oss. Dørene på festivalområdet åpnet ikke før 17, musikken var øredøvende, og alkoholinntaket skyhøyt for mange, vi var ikke på et barneshow en lørdags formiddag. De innebygde morsalarmene startet å kime meg i ørene og skrek – Hva gjør en baby her?
Vi var ikke på plass før klokken var passert 19, og det tok ikke lang tid før vi var våte inn til det innerste laget av klær tross gummistøvler og regnjakke. Barnevognen var tildekket med en regnpocho med et godt hull i åpningen. Så at barnet både var varm og tørr tviler jeg ikke på. Jeg antar også at foreldrene ikke drakk alkohol, uten at jeg kan si det ene eller det andre med sikkerhet.
Men tross disse forhåndsregler og et stort ønske om at barnet i vognen hadde hørselvern fikk jeg allikevel en dårlig smak i munnen.
Timene gikk, mørket falt på og folkene rundt snublet mer for hvert glass de fylte opp av sin medbragte drikke. Ikke før klokken var et sted mellom 22 og 22:30 klarte jeg å nyte den festivalen jeg var kommet for å nyte. Det var på den tiden barnefamilien reiste hjem.
Det gikk bra..
Og det gjør vel stort sett det. Dette barnet er på langt nær det første barnet jeg har sett på festival. For stort sett så kan man se flere av de. Barn fra spedbarnsalder til barn som er like ved å bli tenåringer. Barn som løper blant fulle folk og samler plastglass til panting, eller barn som sitter på armen til mamma eller pappa med hørselvern på hode.
Det er ikke min sak hva andre foreldre velger. Jeg vet de har sine grunner om hvorfor, men det frir meg ikke fra den sterke meningen jeg har: Alkohol og barn har ingenting å gjøre på samme sted!
I dag kjenner jeg på kiling i halsen, snørr i nesa og et alt for tungt hodet. Så etter timer med stirring ut i tomma lufta fant jeg ut at det beste jeg kunne gjøre var å finne fram pen og papir og heller laget ett nytt mønster, for så å sette meg ned å sy nye antrekk til jentene!
Enten er det en begynnende forkjølelse som henger over meg, eller så må jeg være fryyktelig værsjuk. Haha – neida – men her har været vært nitrist i dag.
Kretiviteten har det med å komme til meg når inneværet melder sin ankomst, med andre ord kommer det mye godt ut av den mørkere tiden som er i vente.
Planen nå er å lage en kjole som er så enkel, at å sy den blir som en lek! Jeg må bare sjekke om teorien stemmer med praksisen i hodet mitt 🙂
Visste du at 90 % av tiden så er vi ikke bevisst tilstedeværende, vi handler av gammel vane og legger ikke merke til det som skjer rundt oss. Vi stresser som om vi må rekke noe til en hver tid, selv om det viktigste engentlig står rett foran oss…
På mandagen satt jeg på første rad sammen med søsteren min og hørte på Thomas Thorvaldsen prate i 3 timer om hund og eier, om hva, hvorfor og hvordan. Og det er noe helt eget med de menneskene som klarer å få en hel forsamling til å følge med som tidenes beste publikum igjennom 3 timer. Han var en av dem, den mannen kunne trollbinde en hel sal til stillhet og latteranfall.
Gamlemor og jeg har meldt oss opp på hundekurs. Med gamlemor, mener jeg så klart Tyra hunden vår som snart fyller 6 år. Hun blir nok sikkert hunden med flest grå hår på haka, men hva gjør vel det? Det er vel aldri for sent å finne på litt nytt med hunden sin?
Og dette blir nytt, den gode gårdshunden har ikke vært på et hundekurs siden den gang hun var valp. Nå skal trenden snu, for den stakars firbeinte har falt litt ned på rangstigen etter at det plutselig kom to barn i hus. Nå skal vi i hvert fall få en kveld sammen, hvor mitt fulle fokus skal være på henne, og forhåpentligvis omvendt.
Til tirsdagen skal vi kaste oss ut i det begge to, men jeg har allerede denne uken, etter teoriforedraget, vært en bedre hundeeier enn jeg har vært på lenge. Her prøver vi å trene litt, selv om det helt klart kommer til å bli en del å ta tak i når kurset sammmen med hund endelig setter i gang!
Klokken var blitt halv fire da jeg med mine to døtre på tre år steppet inn på matbutikken etter barnehagehenting. Jeg pleier å gjøre det i motsatt rekkefølge av naturlige årsaker (les: to barn på tre år), men akkurat denne dagen ønsket jeg å slå på stortromma, og sanke inn noen ekstra mammapoeng.
Jentene sprang inn og dro ut den første handlevogna for øynene, med ivrige klatrebevegelser og bønnnfallende: “Kan vi sitte oppi”, løftet jeg de en etter en opp i handlevogna, mens jeg i mitt stille sinn tenkte – Det er nok like greit at jeg har de begge der, enn at de skal fly butikken rundt på egne bein.
Hadde klokken vært 10 på formiddagen hadde det gått helt utmerket! Det var bare det at klokken ikke var 10 på formiddagen, men halv fire om ettermiddagen, to minutter etter 6½ timers opphold i barnehagen.
Jeg kom meg ikke lengre enn til frukten, (det første av mat en møter i butikken) før de to begynte å dytte om den litt for trange plassen foran i handlevogna.
Da jeg kom til ferskvareavdelingen fikk jeg nok, jeg løftet ut ei av jentene for å forhindre dyttingen som stadig ble litt og litt hardere. “Stopp! Nå må dere stoppe!” prøvde jeg å mane frem bak et vræl som bare ble høyere av at jeg løftet hun ut av handlevogna. Jeg satte henne tilbake og begynte min tale da de to endelig hadde forstått alvoret: “Dere må ikke dytte på hverandre om dere skal stå i handlevognen, jeg forstår at det er litt trangt, men da er det ekstra viktig å vise hensyn til ..
… lengre kom jeg ikke. Damen bak syntes dette var rene festforestillingen, og det kunne det kanskje ha vært om ikke det var jeg som var standupkomikeren med svette som hadde begynt å piple i pannen og på ryggen. Jeg snudde meg for å se på damen som avbrøyt min lærelekse, og det var først da hun så at de to jentene i handlevognen i tillegg var tvillinger.
Hun lo, hun smilte ikke medfølende, hun lo der jeg sto allerede irritert og frustrert av to barn som viste sin “søskenkjærlighet” i full blomst. Jeg prøvde på et unnskyldene smil tilbake, da jeg svarte på det åpenbare spørsmålet hun hadde stilt: “ja, de er tvillinger ja.” Så begynte jeg å trille videre.
“Haha, ja da har du nok å slite med! Vi kjenner noen tvillinger.. ” Jeg blokket henne ut som best jeg kunne, og i stedet for å høre fortsettelsen svarte jeg uten å klare og skjule irritasjonen i stemmen:” Det fine med å ha tvillinger er at de 90, nei 95 % av tiden er bestevenner.”
“Ja, men de 10 siste prosentene blir dobbelt så ille. Tenkt når de blir 14! Bare vent! Bare vent til de er 14.”
– Bare vent! De to ordene som fikk det til å koke i topplokket.
Det var nettopp de to ordene jeg hørte oftest da jeg gikk gravid, da jeg hadde spebarn og da jeg hadde to ettåringer på slep.
– Bare vent til magen blir større
– Bare vent til de kommer ut!
– Bare vent til de begynner å gå!
– Bare vent til de blir 14 år!
Jeg har for vane å le disse uttalelsen av meg, og komme med noen artige svar tilbake. Dessverre traff denne dama feil tidspunk for å fortelle en tvillingmamma hvordan livet er og hvordan livet blir for en tvillingmamma. Hvem vet, det kan jo være hun vet best, hun hadde jo tross alt noen naboer som var tvillinger 😉
– Haha, vi kan le vi som vet best! –
# Ikke fortell en tvillingmamma hvordan det er å være en tvillingmamma
FRONTSTYKKE – Når du har teipet sammen de tre arkene, så har du halve siden av mønsteret, når du klipper må du derfor legge brettekant (merket på ark) mot brettekant på stoffet slik at når du klipper får du et helt stykke.
BAKSTYKKE – klippes to ganger. Brett stoffet så du får to stykker som speiler hverandre.
ARM – Er tegnet som bare halve armen, gjør det samme som på frontstykket slik at remsen til armen blir dobbelt så lang som tegningen. Armen klippes to ganger.
SKULDERSTYKKE – klippes to ganger, men husk at du må brette stoffet slik at du får to skulderstykker som speiler hverandre.
BRYSTSTYKKE – klippes en gang.
HALSLINNING – Jeg har ikke tegnet opp mønster til halslinningen, men du skal ha et ekstra stoffstykke, en lang rektangulær stoffremse, på 3cm x antall cm rundt halsen. Det gjør ikke noe om den er litt for lang, du kan tilpasse den når du syr. Har du 45 cm skal det holde til en 8 åring. Og ca 30 cm til en 1 åring.
(Jeg er litt spent på dette mønsteret når det kommer til de forskjellige størrelsene. Jeg håper de stemmer, men mønsteret er ikke akkurat helt A4! Så gi meg gjerne en tilbakemelding om du syr i en annen størrelse enn 98 og fortell meg hvordan størrelsen ble)
Sett i gang å sy:
Finn fram frontstykke. Langs den rette siden øverst på frontstykket, syr du en rynkesøm: to sømmer hvor du bruker rettsøm, med 3 i stinglengde, ikke fest tråden ved å sy fram og tilbake ved start eller slutt. Rynk så stoffet ved å dra i overtrådene på begge sider, tilpass rynkene slik at de blir jevne hele veien og så tett at det stemmer med lengden på bryststykket (se bildet under).
Finn fram bryststykket. Legg det rette mot rette med frontstykket slik bildet under viser. Sy delene sammen, før du presser stykket, fjerner eventuell rynkesøm som er synlig og syr en rettsøm fra rettsiden like over sømmen som holder frontstykke og bryststykket sammen. Hensiketen er å få en pen overgang, og feste rynkene bedre – sømkanten på baksiden må derfor peke oppover slik at du syr den fast i pensømmen fra forsiden.
Finn fram armene. På den korteste siden (ut mot arm) bretter du stoffet to ganger inn til baksiden (eller syr kanten med overlock og bretter en gang inn). Fest brettekanten med en rettsøm som du syr fra rettsiden av stoffet. På den andre langsiden (inn mot hals) lager du rynkesøm på samme måte som du gjorde på frontstykket.
Finn fram skulderstykke. Nål den sammen med rynkekanten av armstykket (se bilde under). Sy de to delene sammen før du snur stryker det flatt med strykejernet og syr en pyntesøm (rettsøm- stinglengde 2) langs sømmen på rettsiden av skulderstykket slik at du holder rynkene på plass fra vrangsiden.
PS: Om du får litt stoff igjen på sidene av skulderstykket klipper du av det.
Frontstykke og armer: Nå skal du sy fast armene til frontstykket. Her er det viktig å huske at den siden av armen som skal sys sammen med frontstykket, er den siden av skulderstykket som er lengst. På tegnemønsteret er det den siden hvor det står X2 på.
Sy arm og frontstykke sammen, før du presser med strykejernet og syr en pyntesøm på rettiden som festen sømmen bak.
Finn bakstykkene, og sy de sammen med armene. På mønsteret til bakstykket er det merket brekkekant til knappestykke. Denne delen bretter du to ganger inn til vrangsiden: Først bretter du halve bredden (ca 1,5 cm) inn, og stryker over med strykejernet. Så bretter du en gang til slik at klippekanten blir gjemt, og du får brettekanten langs merket fra mønsteret.
Bilde 1: Legg bakstykkene oppå hverandre, med retten mot retten. Brett så ut folden til knappestykket. Sett en nål ca midt på hele rygglengden, og sy en søm som fester de to delene fra nålen og ned. Sy da på strykekanten din med rett søm.
Bilde 2 og 3: Ta for deg den ene siden av bretten til knappestykket, og brett klippekanten en gang til inn slik at den blir gjemt. Stryk over, og sy en rettsøm som kun festen den nye bretten fra nakke og ned til bunnen av blusen.
Bilde 4: Til slutt syr du en søm som fester brettedelen av knappestykket på den andre siden av blusen. Sy fra retten for å få penest søm, men pass på at du syr slik at du får festen stykket du har brettet på baksiden. Denne delen som blir den synlige sømmen på ryggen syr jeg så nære brettekanten under som mulig, ca 1,5 cm ut fra midtsømmen.
Nå skal du ha en halv del som er sydd sammen, og en halv del som er åpen. Feste trykknapper langs den åpne delen.
Halslinningen, den delen du har klippet uten mønster (se over, under mønster). Rette mot rette syr du halslinningen fast til halsen på blusen, ca 0.5 cm fra klippekantene. Ved begge endene bretter du stoffet på halslinningen litt inn til vrangen, slik at du får en pen kant. Sy hele veien til du har ca 5 cm igjen, tilpass lengden på halslinningen, er den for lang klipper du den av, men husk å ha en ekstra cm til å brette inn klippekanten ved enden bak.
Når halslinningen er festet, bretter du den til vrangsiden av blusen, slik at sømmen mellom halslinning og blusene peker rett opp. Brett halslinningen en gang inn til vrangen for å skjule klippekanten, stryk det gjerne for bedre hold, og fest med nåler om nødvendig. Sy så en pyntekant rundt halsen for å holde halslinningen på plass. Sy alltid fra rettsiden for penest resultat 🙂
Til slutt syr du sidene på blusen sammen, og folder opp bunnen før du syr den.
Om du prøver å sy denne modellen håper jeg både på en tilbakemelding og et bilde på Instagram hvor du tagger: #skolissykrok
Jeg gleder meg til å se deres versjoner, min neste versjon blir nok å lage en kjole av denne toppen. Så det er bare å sette i gang!
Nå har det gått lang tid siden jeg pratet om speiltvillinger. Det rare faktum er at jeg nesten selv har glemt hva begrepet betyr. “Speiltvillingene” har gått fra å være et bevist fenomen som tvillingene mine har, til å bli et varenavn på meg selv og barna. For: “Er det ikke du som skriver speiltvillingene?” spør de meg på gaten. Eller “Du er jo speiltvillingene!” Men det er jeg så klart ikke, min søster er 6 år eldre, så jeg er på langt nær en tvilling.
Kanskje navnet burde vært endret, tenker jeg, men så må jeg minne meg på hvorfor jeg startet å skrive denne bloggen: Jeg hadde et stort ønske om å snu den negative holdningen rundt tvillinger som jeg møtte på butikken, på gaten, i familiemiddager, ja hvor som helst. Jeg ville fortelle alle som ville lese om hvordan livet egentlig var og er med tvillinger – det er tross alt fordeler og ulemper med alt. Når jeg i tillegg fant ut at de to små tullene var eneggede-speil-tvillinger, var det enda mer jeg ville belyse rundt temaet tvillinger. Jeg skal innrømme at det var ikke stort jeg faktisk visste om dette selv.
Vi er kanskje blitt Speiltvillingene, men speiltvillinger er noe helt annet.
Først litt repetisjon: Mirror Image Twins / Speiltvillinger er eneggede tvillinger som speiler hverandre, som et eksempel: den ene tvillingen kan ha et fødselsmerke på høyre arm, og den andre det samme fødselsmerket på venstre arm. Speilingene varierer fra små speilinger som hårverver, tannstillinger, hvilke hånd de skriver med til alvorlige speilinger som organer som er speilet.
Vi forsto at jentene var speiltvillinger fordi de hadde tre gjenkjennelige punkter som var speilet hos hverandre. Et liten fødselsmerke på hver side av brystet, identisk plassert, men på hver side. Hårverven på hver side av hode med hårrøttene som pekte i en spiral speilvendt av hverandre, og et “lazy eye” på hvert sitt øye.
Speilingene gikk fra få til stadig å bli flere. Etter hvert som tiden gikk så vi at sittestillinger, og sovestillinger hadde et mønster som speilet hverandres kropper. Hver tann av de 20 tennene de fått i sin munn har kommet i den samme rekkefølgen, men speilvendt av hverandre. Det store spørsmålet var så klart: blir hun ene venstrehendt og hun andre høyrehendt? Men de ble begge høyrehendt.
Allikevel er det fremdeles ting som viser utviklingen av speilingene de har til hverandre. De sparker aldri med det samme beinet på sparkesykkelen, hun ene sparker med venstre og hun andre med høyre.
Jeg mener også de har en speilet personlighet fra hverandre om jeg kan fortelle det på den måten. Speilbildet ditt viser deg i en omvendt person selv om du er veldig lik den du er i virkeligheten, en speilet personlighet vil jeg derfor beskrive som omvendt av den andre. Der hun ene har høydeskrekk har hun andre det ikke, der hun ene ikke trenger å si hadet til sin mamma, nekter hun andre å slippe taket.
Som jeg sa over, kan speilinger vært så store som at organer er speilet, det vil si at å være speiltvilling ikke nødvendigvis er en god ting. Men i vårt tilfelle er jeg veldig glad for nettopp de speilingene jentene har til hverandre, personlighetsmessig drar de hverandre opp og fram der den andre synes det er skummelt, men også omvendt, der den ene har en større ro i kroppen kan hun roe ned sin søster.
For min del, og alle som kjenner de sin del har den største lettelsen med speilingene vært at vi har klart å se forskjell på de. De har hatt perioder hvor de har vært like som to dråper vann, og da har det vært godt å ha hårverven som et holdepunkt for å ikke ta feil av de to så like babyene.
Det var for en grunn at fargekodene kom fort inn i jentenes liv.
Åh, kjære! Nå savnet jeg plutselig å ha to nurk som dette <3
Når det kommer til planlegging så er jeg totalt avhengig av å ha lister jeg kan krysse av etterhvert som jeg strider mot målet. Det gjelder om det bare er vaskeplan for dagen, hvor jeg krysser ut “gå med søppel” og fortsetter videre med det jeg måtte ha skrevet på listen min. Det er også helt avgjørende for meg når jeg skal pakke til ferie, er ikke listen skrevet har jeg med garanti glemt det ene og det andre, derfor må alt fra underbukser til hårnåler være notert før pakkingen kan starte.
Nå som vi er i ferd med å planlegge begivenhetes dag, nemlig bryllupet vårt, ble jeg nødt til å gå i anskaffelse av en hel bok for å detaljere opp planene, og få oversikt over alt som må gjøres de neste 10 månendene det er igjen før bryllupet finner sted.
Jeg har en stund vært på let etter en bok som var passende, uten hell. I går kjøpte jeg derfor en helt A4 (ja, den er til og med i A4 størrele), sort bok med blanke sider. Jeg trekte den med folie som etterligner gammelt treverk før jeg dekorerte den med lit fjas og stas. For meg er det nemlig viktig at denne boka er personlig, og ikke ferdigkjøpt som man også har muligheten til å skaffe seg. Vårt bryllup skal være vårt bryllup, og denne boka skal bli et fint minne av det.
Temaet for bryllupet blir nok i en chic stil, for lokalet vi har valgt er en gammel låve, hvilket appellerer veldig til oss som bor på gård, og later som vi er bondefolk! Jeg sier bare: gammelt treverk, blandet med duse farger i krem, beige og gammelrosa! <3 Øynene mine kommer til å smelte!
Nå har jeg ikke mer enn så vidt begynt, og som den første start, måtte jeg sette meg ned å lage en oversikt på: Hva må jeg gjøre de neste månendene, og når?
Allerede etter at de første punktene ble skrevet ned, kjenner jeg at jeg har kommer meg litt utenfor denne bryllupsboblen, og fått et overblikk på det som skal gjøres, i stedet for å være på dyper og røre rundt i grøten som jeg har følt på de siste to månendene.
Jeg kan bare glede meg til fortsettelsen, for er det noe jeg elsker, så er det ting som inneholder pynt, og egenproduksjon.
Denne uken kom boken jeg ventet på i postkassen. Calendar Girl Begjært, som er den andre boken i Calendar Girl – serien. Jeg slukte de 448 sidene på tre dager, godt pakket inn i pledd på sofaen med levende lys rundt meg. Den perfekte avkobling på en ellers stressende hverdag!
Med min nysgjerrighet, var det ingen tvil om at jeg kom til å lese den neste boken etter å ha lest Calendar Girl Forført, som er den første av de fire bøkene. Når det er sagt venter jeg allerede på de to siste bøkene, besatt og elsket, for historien til Mia Saunders må jeg vite hvordan ender.
I den første boken møtte vi Mia Saunders som tar på seg jobben som eksklusiv eskorte for å tjene inn de store pengene faren har satt i spillegjeld. For å redde skinnet til sin egen far, sin søster og seg selv, må hun tjene 1 millon dollar på ett år. Hver klient leier henne for en måned av gangen, det er 12 menn på 12 måneder.
Calendar Girl Begjært tar oss med inn i de neste tre månedene med hete og kulde fra ulike menn!
Historien fortsetter der den første boken slapp, i april reiser hun til Boston, hvor hun skal være liksomkjæresten til Mason Murphy, en profesjonell basballspiller som trenger å endre sitt rykte i mediene som den siste tiden har skrevet om alle fyllerundene, slosskampene og damene som aldri dukker opp sammen med han mer enn en gang.
I mai reiser Mia videre til Hawaii, hvor hun skal være modell for en kjent badetøysdesigner. Hun har mye fritid i mellom fotodagene, som fort blir fyllt opp med den mannlige modellen, Tai Niko, en øyboer som gir av seg selv på øyen, men som tar for seg på andre områder.
Den siste måneden av boka skjer i Washington DC. Hun blir hyret for å være armjuvelen til den styrtrike politikeren Warren Shipley, hvor hun skal delta på en rekke offisielle oppdrag. Warren er en elegant, eldre herre med en supersexy senatorsønn.
Igjen får vi oppleve het sex, men også sjalusi og følelser som ikke slipper taket. Boken er lettlest, og veldig underholdene. Men til forskjell fra den første romanen er det ikke alt som går på skinner denne gangen. Jobben går ut på å være selskapsdame – sex skal kun skje frivillig og er ikke en del av kontrakten, men å være en eskorte er for noen en betegnelse på en hore som kan utnyttes.
Calendar Girl er romanen hele verden snakker om! Og fortsetter å triumfere på besteselgerlistene. Serien om Mia Saunders har solgt over 3 millioner eksemplarer bare i USA.
