Latteren satt løst, jentene satt på hver sin stol ved kjøkkenbordet og lekte med ponnyhester. Det var mange av dem, men de kranglet alikevel om den andre stjal en av hestene. Hun skulle ta den tilbake men skled av stolen, med et brak gikk hun i bakken og inn i veggen. Noe stort mer uflaks kunne hun vel ikke ha da resultatet av at hun buldret inn i veggen fikk kjøkkenklokken til å falle av hengsle og treffe henne rett i ansiktet.
Hun krøllet seg om kroppen min da jeg løftet henne opp, – aiai, dette gjorde vondt, jenta mi – trøstet jeg henne med. Da hun roet seg litt spurte jeg – kan du vise mamma hvor du fikk vondt – Hun tok seg til kinnet, og der var det et rødt og blodig merke etter klokken som falt.
– Auu, der – svarte hun i mellom hikstene. – Uff, ja, jeg ser det er au – sa jeg med den største medlidenhet. – Båse, mamma, bååse –
Og med min magiske pust blåste jeg bort den siste smerte.
Ja, vi foreldre er litt av noen doktorer, vi trenger ikke en gang medisiner, for pusten vår tar bort de utroligste smerter. Denne hendelsen var en av de skikkelige vonde. Heldigvis hører ikke de med til den normale hverdagen. Men litt “au” hører med hver dag. Om det er et snubletilfelle, klemming av fingre, et dytt. Og i skrivende stund måtte jeg akkurat løpe ned og hjelpe til da BT ropte på meg. Frøkna hadde tredd bleierompa igjennom en stol og satt bom fast. De klarer det mest utrolige, og flere ganger daglig kommer de løpene.
– mamma, BÅÅÅSE –
Et “blås” blir gitt og vidre fyker de av sted med latter til neste fall intreffer og et nytt “blås” blir nødvenig.
Men kuren på smerte varierer i alle aldere: Den magiske au au medisinen til:
Nyfødt:
– en liten smak av sukkervann slukker selv smerten av et sprøytestikk
1-2 år
– en klem og et “blås” på såret fra mamma eller pappa fjerner smerten av knall og fall
3 år og oppover
– Det er ikke før blodet blir sett at gråten setter i gang, og det eneste som hjelper da, er et stilig plaster. Ja, disse plasterene fungerer selv på de gamle sårene som kanskje ikke gjør så veldig vondt mer.
Pubertettiden
– her er det i hvert fall ikke trøsting som hjelper. De biter tenne sammen, mens de presser frem “naai, det gjorde ikke vondt ass”
Voksene
– nei, nå har vi slutte å tro på fantasien så noen magiske formler finnes ikke lenger. Vi trenger muligens en sykemelding, for nå er det kun tiden som kan lege sår, og flere av oss svimer av når blodprøven blir tatt.
– Følg speiltvillingene på facebook –