I går da jeg satt med pensumbøkene foran meg kom jeg over et avsnitt i boken “Mediestråk – form og formidling i journalistikk” av Jon Peder Vestad og Bjarte Alme. Avsnittet fant jeg på side 29 i 2002 utgaven. Jeg satt for meg selv på kontoret og humret og lo, for det er vel ikke bare jeg som kjenner meg igjen i jenters humørsvingninger eller en mann som ikke begynner å gråte av “liv eller død” REKLAMEN, og at det å snakke om følelser ikke er helt samboerens greie. Dette er faktisk ikke så rart, for menn og kvinner har nemlig vanskeligheter med å kommuniserer med hverandre. Jenter er emosjonelle og gutter lever etter et hierarki der tøffest står sterkest så det ikke er plass til de samme følelsene som kvinnene har:
– trur han at det går over ved å sove på det?? Vi skulle jo snakke om det!!
Mannlig og kvinnelig språkbruk
Det viser seg at de to kjønna kan ha vanskeligheter med å kommunisere. Vanskelighetene i kommunikasjonen finnes ikke bare på ordplanet, men også i bruk av kroppsspråk, i ansiktsuttrykk, berøring og lignende. Forskjellene i måten kjønnene bruker språket på, merker vi ved avbrytning, overlapping, selvforsvar, moderasjon og unnskyldninger. Vi ser på forskjellene mellom språkbruken til menn og kvinner som resultat av kulturette forskjeller. Kvinner og menn kommer fra ulike språklige underkulturer i samfunnet, med ulike regler for samtaler og tolkning. Vanskeligheter i kommunikasjonen kommer at av folk tolker og handler ut i fra sine egne regler. Forskjellene i språkbruken kan ha rot i oppveksten, der gutter og jenter holder seg mest hver for seg. Jenter samarbeider på likt nivå, vennskap betyr såpass mye følelsesmessig at de blir ekstra vare og flinke til å tolke relasjoner. Gutteverden er mer hierarkisk, noen av de dominerer og det er kamp om ordet. I voksenverden ser vi at disse forskjellene fører til samhandling hos kvinner, der de prøver å involvere tilhørende mens samtalen blir ført videre. Menn forteller historier, de argumenterer og markerer posisjoner.
Eksempler:
– Minimal respons: et lite signal som mhm betyr “fortsett, jeg lytter” for kvinner, og “jeg er enig” for menn. Menn trur kvinner er enige uten at de er det, og kvinner føler at menn ikke hører etter fordi de kommer med færre slike signaler. Kvinner bruken mhm mer enn menn.
– Hvilken funksjon spørsmål har: Kvinner bruker spørsmål for å holde i gang en samtale, menn for å be om opplysninger.
– Tolkning av språklig aggressivitet: Kvinner tar tøff språkbruk personlig, mens det bare kan være en talemåte for menn.
– emneflyt og emneskifte: Kvinner utvikler og utvider et emne, og temaet skifter gradvis. Menn kan lettere skifte emne brått, og kvinner kan tolke det som mangel på interesse.
– Problemdeling og rådgivning: Kvinner lytter, drøfter og utvikler vanskligheter. Menn tolker et problem som et ønske om råd, i stedet for å vise medfølelse eller nevne egne problemer.
Og så over til et sitat fra KK.no
– Menn har ikke det samme behovet som kvinner til å snakke om det, og dette skyldes rett og slett at følelsene hos menn generelt er mer stabile og er ikke i så mye svingninger, noe jenter ofte har. – Jenter har oftere sterkere og mer intense følelser enn gutter, noe som gjør de mer emosjonelle av seg og har desto større behov for å snakke om det
Hahaha! Ikke rart det stagnerer litt når følelser skal tas opp til overflaten, jammen er det flaks at følelser også kan vises av mennene igjennom elskov 😉 Kanskje på tide å slutte med kommentaren “kan vi ikke snakke om det, kjære?”, jeg ser for meg hvordan de fleste menn vrir seg i det disse ordene faller ut av en kvinnemunn.
Heldigvis trenger vi kvinner også den siden som er litt mer “stabil” enn oss, en mann som kan le av oss når vi gråter av en film og fortelle oss “det er bare skuespill, jenta mi”
Noen som kjenner seg igjen? Lik og del 😀
