Hjemmelaget syltetøy av tre forskjellige slag sto på bordet, og hjemmebakt brød ble skåret opp. På ovnen startet kaffekjelen å pipe. “Ja takk, jeg tar gjerne ei skive, men vi skal spise litt senere så jeg trenger ikke så mye mat” sa jeg til Mor (mormor) på 80 år. Et høflighetens svar som var dømt til å feile, brødskive etter brødskive ble spist til hele brødet var borte. “Alt var så mye bedre før” – er det noe som heter. Og jeg spør meg selv, hva var det egentlig som hendte? 

Døtrene mine satt på hver sin stol og spiste brødskiver som godteri, “nei, nå grisa ho på seg” sa Mor, mens syltetøyet rant fra brystet og nedover magen på Otilie. “Ja, det e’kke te å unngå, godt vi har vaskemaskin” svarte jeg og tørket bort det verste. Jeg måtte legge til spørsmålet om når vaskemaskinen kom, for det å snakke med mine besteforeldre på over 80 år er som å bla opp i historiebøker eller snakke med noen fra en helt annen verden. 

– Nei, jeg husker ikke riktig, men mor (min oldemor) stolte ikke på disse vaskemaskinene. Vi la alltid klesvaska til bløtt kvelden før vaskedagen, og de hvite bomulls-plaggene sto vi ute og kokte for å få rene. Men jeg skjønner ikke hvor sterk mor var i hendene, hun kunne vri opp de tunge bomulls-plaggene så det ikke drypte av de når hun hang de opp, det har jeg aldri fått til.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Dagens samfunn kan ikke en gang sammenlignes med to generasjoner tilbake. Mine besteforeldre er av den generasjonen som syntes det er leit med biler og traktorer fordi man ikke lenger får tid til å hilse på eller snakke med folk “langs veien” eller “under våronna på jordet”. Mine besteforeldre var ikke velstående byfolk, men hardtarbeidene bønder. Selv om bestemor var husmor i aller høyeste grad var hun like mye på jordene og i fjøset for å melke kyr.

– Ja, vi måtte kunne sy klær, og det var ikke et plagg i skapet som ikke kunne syes om til barneklær eller annet. Men da jentene her begynte å sy selv sluttet jeg, etter det har jeg bare strikket. 

Tenk å leve på denne tiden, i dag, bare 50 år senere sperre folk øynene opp om jeg saver “jakken er ikke kjøpt, den har jeg sydd selv”, om jeg får spørsmålet “Åh, hvor er jakken fra?” Da bestemor var nybakt mamma ville det svaret vært høyest naturlig. Det var nærmest en plikt for husmødre å kunne sy på denne tiden. I dag kjenner jeg knapt noen som syr.

Mamma lærte sykunstner av sin mor og jeg bad om å få lære de av hun, på denne måten har kunnskapen gått videre i generasjoner. Men hos de fleste har den stoppet opp, forduftet og blitt glemt. Dette gjelder ikke bare søm, men matlaging og verdier de eldre sitter på som er på vei til å forsvinne til intet med deres alderdom. 

Om det var så mye bedre før er nå ikke så sikkert, jeg tipper de fleste av oss hadde klaget om Internett og tv ble byttet ut med klesvask for hånd og pløying av jorder med hest. Vi klager over tidsklemma, men sannheten er vel at det ikke var noe bedre før. Det var mer tid med barna, men det var fordi de ofte måtte være med på foreldrenes arbeid om det var på åkeren eller i hjemmet, for det var ikke vanlig å sende barna i barneage 8 timer, fem dager i uka. 

Hva som er best og hvordan det burde vært er et spørsmål uten svar. Men da jeg spurte Mor om hun syntes det var rart at verden har blitt så anneredes i dag fra da de vokste opp svarte hun 

– jeg synes forandringene har gått så alt for fort. 

Og hvem er vel ikke enige i det. I dag sitter jeg her og blogger, for ti år siden fikk vi lov til å være på nett 20 minutter om dagen, dette var dyrt, og vi tok jo tross alt telefonlinjen i tillegg.”piiiip, piiip, knurr, knurr, pippipipi, piiip” – dere husker vel lyden av å koble seg opp til det store internett? Den nye og fremmede verden. 

Fire generasjoner, Mor, mamma, meg og snuppene 

Lurer på hvordan verden er har blitt den dagen jeg sitter og er 80 år.