Er dere klare for dette da?? Haha.. Dere hadde vel kanskje ikke trudd at et rom i huset vårt så SLIK ut! Ganske så anneredes fra resten i hvertfall. Men slik er det nå. Gangen oppe har vært en tanke lenge, men å få orden nede har vært en mye større prioritering. Rett og slett fordi det er nede vi tilbringer dagene, og ikke oppe i gangen. Men det skal bli så ufattelig bra når den også blir pusset opp, da får vi en mye større helhet av huset. Soverommene på hver side av denne gangen har jo blitt så fine, så det er kjedelig når gangen er mørk, trist og 70’talls preget 😉
Jeg har funnet ut at jeg kan bruke veldig lang tid på å manne meg opp til store prosjekter, men når jeg først bestemmer meg, ja da er jeg allerede i gang for fullt. I dag har vi vasket, vært og handlet til oppussingen og tak og pipe har blitt hvite igjen med litt maling!
Jeg er så spent på hvordan dette kommer til å bliiii 😀
PS: Tusen takk for mange svar på sist innlegg, jeg gleder meg til å ta fatt på mange morsomme innlegg fremover :D:D <3
Med travle dager er det vanskelig å hente ut inspirasjon til å skrive de meningsfylte innleggene. Skjønner dere hvilke innlegg jeg mener da? Altså de innleggene som har et tema og en sjel, innlegg som folk brenner for eller er kritiske til. De innleggene er mine favoritt innlegg å skrive, men også de vanskeligste å komme over. Det er når jeg legger meg om kvelden jeg blir liggende å tenke på diverse temaer/problemstillinger jeg kunne skrevet om på bloggen. Men i det siste har jeg sovnet før jeg har kommet frem til de gode innleggene.
Og siden jeg ikke driver en avis, kan jeg ikke samle inn troppene til et morgenmøte for å synse i hva som kunne vært aktuelt som interessante innlegg. Eller kan jeg ikke? Hvorfor kan jeg ikke synse sammen med dere? Dere er jo leserene, det er dere som vet hva dere ønsker å lese om.
Jeg synes det er gøy å blogge, noe dere forhåpentligvis vet. Hadde jeg ikke vært glad i det hadde jeg ikke maktet å legge så mange timer i døgnet inn i den. Drivkraften min er dere, de fantastiske tilbakemeldingene når jeg gjør noe som inspirerer. Men jeg driver denne bloggen også for min egen del, ved å skrive en blogg får jeg en form for struktur i hverdagen. Jeg står opp tidlig for å jobbe, jeg har alltid tankene mine på neste innlegg, og jeg får gjort mye mer ved å drive bloggen. Rett og slett fordi jeg liker å dele inspirasjon til hjemmelagde oppgaver.
Men jeg savner kreativiteten min når det kommer til de meningsfylte innleggene. Da jentene var mindre hadde jeg så langt lengre tenketid til hvert innlegg. De sov jo myye mer og krevde mindre når de var våkne. Nå synes de egnetlig at daglur er noe tull, så fra de står opp går det i ett til de legger seg igjen klokken 19. Og rett etter de er i seng farer jeg til hesten min, så stort sett er jeg ikke hjemme igjen før 21. Vi kjenner vel alle til følelsen av å komme inn i varmen etter å ha vært ute i minusgrader i ett par timer – jepp, jeg faller om i sofaen sammen med BT. ^^,
Derfor spør jeg dere:
Hva savner dere på bloggen?
Hva skulle dere ønske det var mer av på bloggen?
Hvilke problemstillinger ønsker dere at jeg skal skrive om?
Eks på problemstillinger
Tvillingtemaer: dobbeltamming, fordeler/ulemper, klesvalg/like eller ulike osv.
amming i offentlighet
ung mor
bloggrelatert: tips og triks til en god blogg
fototips
Ja, det var noen, så da håper jeg dere kan fortsette listen slik at jeg kan jobbe med å få bloggen enda bedre 🙂
I dag ser jeg omtrent slik ut: joggebukse, tennissokker, ullunder(over faktisk)tøy, bustete hår i hestehale, sminke under øynene i stedet for på øynene – med andre ord gårsdagsen sminke på skjeiva. Åja, jeg har kamera jeg ja, la meg se. Slik ser jeg ut:
Faktisk ser jeg oftere slik ut enn pyntet, sminket og stelt. Og i dag har jeg all grunn, for jeg er har vært superStine, mihihihi!! Jeg har ryddet og ryddet og ryddet litt til, faktisk så holder jeg på å ta HELE andre etasje. Jaja, så er den ikke så stor da, men andre etasje må være det kjedeligste og rydde – siden vi ikke er der annet enn når vi skal sove. Eller vent, jentene er mye oppe, men de må elske rot slik som de holder på. Oppe er det to rom og en gang. Barnerommet er antageligvis like rotete i morgen, så jeg får trøste meg med at det i hvertfall er rent rundt om kring selv om lekene flyter. Vårt soverom er enkelt å rydde, for rotet er som regel bare klær og noen hybelkaniner. Men vi har også en gang. Og denne gangen har siden vi pusset opp de to soverommene vært en lagringsstasjon, med sofa og andre møbler det egentlig ikke har plass til, og oppå der hager med rot fra klær til barneleker.
Men nå har jeg begynt. Jeg er så lei av denne mørke 70-tallsgangen at jeg faktisk har latt som den ikke eksisterer i en evighet.. Nå er det på tide å få litt orden! 😀 Ett nytt husprosjekt er i gang! Lurer dere på hvordan den ser ut? Ja, da får dere bare følge med 🙂
Pappa og Mariann har kjøpt seg et splitter nytt hus. Så i går måtte vi ta turen for å se hvordan det var. Pappa og Mariann hadde bare vært i huset i en time tidligere. Ikke dårlig når det ser slik ut 😉
Hehe, huset var nemlig bygget, møblert og så lagt ut for salg. Morsomt egentlig, det blir jo en del endringer for at de som faktisk skal bo der skal få en hjemfølelse, men en del av møblene var så fine at de kommer til å beholde de. Pappa og Mariann har bodd i hvert sitt hus frem til de nå har kjøpt dette sammen. Så de skal i hvertfall ikke klage på at de har for få møbler, med møbler fra tre hjem.
Ingen er bedre å kose på enn morfar sine bløte bollekinn ^^, Noe pappa drar stor fornøyelse av.
Bestefedre er noe spesielt. Pappa var vel den mest skeptiske den gangen vi fortalte at vi skulle ha barn. Kanskje ikke så rart, jeg var jo bare 21 år. I tillegg er jeg jo minstejenta, og jeg trur at fedre synes det er litt skummelt når de skjønner at døtrene sine blir voksene. Men selv om han var den mest bekymra, så var han også den som var mest på besøk den første tiden for å kose med barnabarna sine. Jentene var hans andre og tredje barnebarn, siden Sol til søster er første. Det å se han bli morfar har vært spesielt, og det samme gjelder for svigerfar. For det er akkurat som om noe i hjertene dere smelter når de ser jentene. De blir helt tussete på en helt herlig måte. ^^,
Da var det dags for en liten søndagshistorie! I hvertfall en liten fortsettelse på min lille histoire. ^^, Om del 1 ikke er lest, bør det gjøres før man starter på denne Fifty Words Of Green, Del 1
“La meg forklare, Ine!” i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen.
“DRA, DRA, Axel..”
Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene.
Jeg bråvåknet av drømmen om Axel sine sterke armer rundt mine, jeg var klam over hele kroppen, dro av den tunge varme dynen og kikket på vekkeklokken på nattbordet, 10:33. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde sovet så lenge, men det var lørdag så jeg hadde ingen morgenmøter å rekke. Jeg strakk meg ut og skrudde tankene tilbake til drømmen.
Som om noen kastet en bøtte iskaldt vann over meg, hvinte jeg til i det jeg spratt opp av sengen. “Axel?” Det hadde ikke vært en drøm, han var hos meg sist kveld. Han dro ikke da jeg bad han dra, jeg var for svak til å kjempe imot. Jeg hadde følt meg trygg. En kraftig frysning ilte igjennom kroppen, hadde han forlatt meg nok en gang?
Jeg ble sittende i sofaen med morgenkåpe på meg, jeg hadde skrudd på TV, øynene mine stirret i retningen, men jeg så ikke hva jeg så på. Tankene var alt hodet mitt klarte å fokusere på.
Klokken var allerede blitt 13:02 da jeg klarte å løsrive meg fra tankene og fant ut at en jeg måtte ha en kaffe for å kvikne til. Lyden av kaffemaskinen duret og lukten begynte å spre seg så snart de første dråpene rant ut av trakteren.. ?Ææææh? Jeg hoppet til i det to hender grep meg om hoftene.
?Lager du kaffe til oss?? Spurte han, jeg snudde meg og så inn i det intense grønne øynene. ?Jeg trudde du hadde dratt igjen? svarte jeg med en liten vibrator på stemmen jeg ønsket ikke hadde kommet. Jeg var nødt til å trekke blikket mitt bort, for noe ved han gjorde meg usikker og sjenert.
?Jeg sovnet som en stein, forsov meg til en avtale i dag morges. Du så mer fredfull ut enn jeg har sett deg på lenge, så jeg lot deg sove, men jeg er tilbake nå? hvisket han inn i øret mitt. Jeg følte knærne skulle knekke under meg, bare stemmen hans fikk det til å briste i hele kroppen.
Vi ble sittende ved kjøkkenbordet og drikke kaffe, i stillhet. Jeg kunne kjenne øynene hans på meg. Et lite blikk opp fortale meg at det var skrevet nysgjerrighet i dem. ?Hver bursdag, de siste ni årene har jeg mottatt en bukett roser med like mange blomster som jeg har fylt år. Jeg har alltid trudd at de var fra deg? sa jeg med lav stemme. ?16. april, jeg kommer aldri til å glemme bursdagen din, Ine? svarte han som en bekreftelse på hvem den anonyme avsenderen hadde vært. ?Du sa jeg så mer fredfull ut enn jeg har gjort på lenge? det retoriske spørsmålet mitt ble hengende i luften en stund før han svarte: ?Ine, vil du spise middag med meg i kveld? Jeg har bukket et bord på en eksklusiv restaurant, jeg er nødt til å dra nå, men blir du med, henter jeg deg sju i kveld.? Før jeg rakk og si noe mer hadde han allerede reist seg og var på vei mot døren.
Klokken 19:00 var fem timer senere fra han dro, jeg vet ikke hvor mange antrekk jeg prøvde eller hvor lang tid jeg brukte på badet. Uansett hvor lenge fem timer burde vært på å stelle seg føltes det denne dagen som alt for kort tid.
Presist på slaget 19:00 ringte det på døren. ?Wow? pustet den kjekke mannen foran meg ut da jeg åpnet døren, han var kjekkere enn noen gang, iført en dress som måtte vært skreddersydd til han. Selv etter fem timer med jåling på badet følte jeg meg som en grå skygge sammenlignet med han. Jeg hadde valgt en sort enkel, men classy kjole. Sort var alltid en vinner når jeg ble usikker på klesvalget, da ville jeg i alle fall ikke skille meg ut på en uønsket måte.
Magen var for tredje gang denne uken som en sentrifuge, alt innvendig snurret og vendte på seg. Hendene mine var iskalde men klamme i håndflaten.
?Vær så god, sitt ned? bad den høflige kelneren oss. Og ja, denne restauranten var på ingen måter lik de restaurantene jeg vanligvis pleide å spise en middag hos. Denne var eksklusiv med stor E. En kelner til hvert bord måtte det være, alle i ført smoking, og gjestene var dresset opp som i et bryllup. Jeg burde tatt den røde kjolen, tenkte jeg i det kelneren skjenket en hvitvin jeg ikke fikk med meg navnet på. ?Jeg har på forhånd bestilt en 5 retters middag, jeg trur jeg kjenner deg godt nok til å vite hva du liker? Øynene hans lyste nå stolt over denne setningen. ?Åja? du har ikke sett meg på ni år, jeg vil vel ikke si du kjenner meg like godt lenger? svarte jeg litt brydd av hans overlegenhet. ?Du tar nok dessverre litt feil på det punktet, Ine. Det er ett år siden jeg flyttet tilbake hit.? svarte han og løftet hvitvins glasset. ?mener du å si til meg at du har spionert på megi ett år? stemmen min var lav, men jeg freste i mellom i stiste ordene. Nå skjønte jeg hvorfor han hadde tatt meg med til denne restauranten. ?Tok du meg med hit slik at jeg ikke skulle ha muligheten til å bli sint på deg?? spurte jeg, for selv hvor mye jeg hadde lyst til å skrike til ham som å gå ville, forsto jeg at det kun var meg selv jeg ville ydmyke av en slik opptreden på dette stedet. Det triste blikket jeg fikk tilbake stakk meg i magen, ?Jeg var redd du ville bli sint og dra før jeg fikk fortalt hele historien. Jeg beklager, Ine. Men vær så snill, la meg fortelle så du kan forstå?
…
Fortsettelse følger..
Har dere vært inne på bloggen FiftyShadesOfGrey de siste dagene? Nå har det kommet inn så mange bra kjærlighetshistorier der. Husk å dele din om du vil være med i trenkningen av to premiere-biletter til Fifty Shades Of Grey med etterpå fest og hotellovernatting 🙂
