Stine Skoli

Når kvelden ringer inn – flytter jeg meg over til min egen verdens beste egentid. 

Nettopp til med datter nr 3, min mest trofaste venn, min psykolog og min treningsinstruktør. Kjære Dronninga mi. Høres det ikke rart ut for alle dere som ikke er hestejenter å høre meg si at hesten min faktisk er alt dette? Men så vet jeg at alle hestejenter der ute vet nøyaktig hva jeg mener. Kanksje blir det lettere å forstå for dere som har hund eller et annet dyr man er sterkt knyttet til.

Hver kveld når jentene er lagt, reiser jeg i stallen, det er tiden i døgnet jeg kan koble helt av. Fokusere kun på meg selv og hesten min. Jeg får en stor dose frisk luft, jeg får stillhet og jeg får trent, samtidig som jeg får glede av båndet hesten min og meg imellom. – Det kan vel ikke bli stort bedre?

Jeg har gått mange ganger rundt i mitt lille hode de siste to årene (fra jeg ble gravid) for å finne ut om jeg skulle selge hesten min grunnet tid og penger. Jeg har skrevet salgsannonse på finn, men da jeg skulle poste den klikket hele internett og siden ble det ikke gjenntatt.  
Jeg satt henne på för rett før fødselen, men fikk henne sendt tilbake fortere enn forventet fordi hun viste dem at hun skulle hjem igjen.

Jeg har tenkt en stund på at jeg har lyst til å fortelle hesten min sin histore igjennom mine øyne med dere, det faller jo veldig utenom bloggens essens – så derfor tenkte jeg å høre om dere ville lese den? Litt hest i hverdagen kan vel ikke skade?
Selv føler jeg at jeg sitter på en rørende historie om en hest som skulle bli avlivet, og kanskje er det greit å lese for dere som ikke er glad i hester også? 

Kjører en liten avstemning jeg, skriv “JA” eller “NEI” i kommentarfeltet ettersom du ønsker eller ikke ønsker å høre historen til Queens Diamond igjennom mine øyne. 

Jeg hadde lyst til å ha noen bøker i hyllene jeg har laget, uten at det skal se rotete ut. Vi har ikke veldig mange bøker, men Harry Potter bøkene har jeg, så de fikk duge. Men ikke helt slik de ser ut. 

Så jeg var å kjøpte litt innpakningspapir i stad samt noen bokstaver på en hobbybutikk. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så la jeg bokbinnet på innpakningpapiret og klippet ut samme størrelse, brettet innpakningspapiret samme sted som bokbinnet og la bokbinn med innpakningspapiret rundt boka igjen før jeg limte på bokstaver. 

Så enkelt å få bøkene til å gli rett inn i stua. ^^, 

Rumpa er støl! 
I går var vi på tur med søsteren min med mann og barn, mamma og samboeren, Lars + mamma sin hund, Sinny og vår Tyra. En helg gjeng på tur med andre ord. Vi hadde som mål å gå en turløype til et gamelt flyvrak i Sande. Det var en middels til hard løype på 1 mil og ufremkommelig med vogn. Mamma og Lars fikk lånt to bæremeiser til jentene våre, så da var vi klare for langtur i skogen. 

Det skulle vise seg at beskrivelsen i boka var feil så vi gikk langt over 1 mil og klatret i noen bakker jeg ikke hadde trudd at alle skulle kom opp. Et punkt hvor det sto at vi skulle ta til venstre skulle vi egentlig gått til høyre, dette fant vi ut da vi tilslutt klarte å klatre oss opp til en fjelltopp hvor vi fikk i signaler på mobilen og brukte gps til å lokalisere hvor vi var. Vi fant nøyatig stedet flyvraket skulle ligge i følge kartet, men et flyvrak var ikke å se, så spør du meg forundrer det meg ikke at flyet er flyttet til et museum. Haha. 

Det var uansett en veldig fin tur, og vi koset oss alle. Helt til vi hadde 5 km og gå hjem igjen. Da begynte det å tordne, lyne og regne. Vi søkte ly under treene når det regnet som verst og heldigvis var det bare noen kraftige skurer med  delvis opphold i mellom. Men vi var alle våte og kalde da vi kom frem til bilen, så jentene syntes det var godt med litt mammakos inni jakka, med tepper rundt før vi skiftet litt og kjørte hjem igjen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

6 timer i fjellet var i hvertfall nok til å gi alle fire i dette hus en veldig god natts søvn, jentene har fremdeles ikke våknet, så de får bare sove seg uthvilte. 

Også har jeg et spørsmål til dere kloke lesere:

HVILKEN BÆREMEIS ANBEFALER DERE??

Vi skal kjøpe oss nye nå, men vi fant ingen “best i test” – tester på nettet som var nyere enn 2009. BT landet på at Osprey Poco måtte være den beste til oss, så lurer på hva deres erfaringer er? Siden vi har to barn er vi avhegig av å ha bæremeiser med god lagringskapasitet, siden vi ikke har en ekstra rygg til ryggsekk. Osprey har en sekk som er festet til bæremeisen.  

Allerede dags for dagluren, BT er i hagen og graver så i stedet for å ta fatt på alt rotet mitt setter jeg meg heller ned i sofaen med en kaffekopp for å vise dere mitt siste syprosjekt, det er jo tross alt søndag er det ikke? ^^, 

Jeg har lenge tenkt på at jeg har hatt lyst til å sy kåper til jentene, og da jeg var på stoff & stil denne uken kom jeg over et stoff som rett og slett var helt nydelig til min fantasikåpe. Jeg tenkte egentlig at jeg skulle kjøpe et mønster til en jakke siden jeg aldri har sydd det før, men det glemte jeg og siden jeg ikke klarer å vente, satt jeg i gang ved å kun bruke fantasien. Jeg vet hvordan man syr en genser så da tok jeg utgangspunkt i det og tegnet mønster til en jakke. Jeg har aldri sydd et plagg med glidelås før, så det var en del grubling og tenking, samt titting på en annen jakke for å forstå hvordan jeg skulle gjøre det. Jakke nr 1, tok LAANG tid å lage, mens jakke nr 2 følte jeg gikk unna i en feil (dog 3 timer). Dette er definitivt det mest avanserte jeg har sydd før. Mye detaljer og mange sømmer, så det kommer nok ikke fremgangsmåte på denne riktig enda. Jeg har en liten drøm om å lage en egen blogg med syoppskrifter, men alt er så tidkrevende, og som mange kanskje skjønner via bloggen min så har jeg noen jern i ilden fra før av. 

Kåpene er sydd i polyester, med ull som for slik at den både er vindtett og varm til vinterdagene. Jeg lette Stoff & Stil rundt etter det rosa stoffet i dus lilla også siden det fantes i mange farger, men dus lilla var ikke der, så da fikk de få rosa begge to. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På torsdagen var jeg innom postkassa på vei til stallen og der lå det en uventet pakke til meg. Jeg ble så nysgjerrig på hva det var at jeg måtte åpne den i bilen. Og der ble jeg sittende å tørke tårer for meg selv. Ei mormor med navn Kari Lise Svensrud hadde strikket luer til jentene og sendt gave til meg i posten med et nydelige håndskrevet brev til. Hun leser bloggen og syntes slike luer som hun strikker kunne passe til mine flotte jenter. Hun traff prikken over i’en på fargevalg, og detaljer. De er bare HELT nydelige <3

(Kari Lise Svensrud deler mønster og tar i mot bestillinger på luene – ta kontakt per mail: [email protected])

Jentene og jeg lot arbeidsmannen i hus få sove lenge i dag, så vi gikk en tur ut for å prøve de nye kåpene og luene i dag tidlig. Jeg tok med såpebobler ut, noe som er kjempegøy ^^, Så ble det skift til dresser før vi lekte i sanden 🙂 

Det er så utrolig gøy å bli fornøyd med noe man lager selv, jeg synes kåpene ble helt NYDELIGE og BT er så flink til å skryte av hvor flink jeg er så denne syingen gir meg virkelig en boost i hverdagen, for ikke å glemme ALLE de fine tilbakemeldingene dere kommer med. 

Ingenting er umulig, bare man tørr å prøve 

– speiltvillingmammaen – 

God søndag morgen, siste dag i uka allerede. 

I går var vi hos bestemora og bestefaren til BT, altså to av oldeforeldrene til jentene. De hadde samlet inn familien til mat og kaker.
Og for første gang fikk jeg hilse på broren til oldefar. Broren som jeg har hørt så mye om.
Han var der allerede da vi kom og jeg gikk bort for å hilse på han. “Hei, jeg har ikke hilst på deg enda, men jeg ser jo godt hvem du er” sa jeg. For det er ikke veldig vanskelig da han er oldefars eneggede tvillingbror.  

Kan dere tenke dere noe så fint som å se disse eneggede tvillingbrødrene på snart 86 år ved siden av våre eneggede tvillingjenter på halvannet. Det jeg kanskje legger merke til som ekstra spesielt er hvordan ordefar og tvillingbroren ser på jentene. De fleste som tar en god titt på våre to små ser på dem med et blikk som tydelig viser fascinasjon og undring over hvordan det er å være tvilling før de ser opp på meg med det samme blikket og spør hvordan det er å være mor til tvillinger. Men blikket til disse tvillingbrødrene er helt annerledes, det er et blikk som viser forståelse, et smil som viser at de kjenner seg igjen. Det er helt underlig og kanskje vanskelig å forklare, de ler der andre ikke ler fordi det antagelig tilhører tvillinghumoren.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tvillingbrødrene har som jentene er, vært som to dråper vann hele sitt lange liv. De har lurt mange og en hver med sitt utseende, og har mange gode tvillinghistorier. Tvillingbrødrene er bare et sett av morens 3 tvillingpar som ble født – er ikke det speiselt. Det var kun to av parene som levde opp, og det andre paret var toeggere. 

Det er også disse oldeforeldrene som kjøpte gården vår på 60 tallet og BT kjøpte den av dem da ingen av barna deres ville overta gården. Det er så utrolig spennende å høre historie om gården og fortellingene rundt plassen vår, rart å tenke på hvordan “hele” familien til BT har bodd her. Så utrolig moro. 

Vi fikk også et bilde fra gården som er tatt rundt 1970 tallet

Det er blitt noen endriger her siden den tid, men huset er så godt som likt enda. Låven har blitt større og hønsehuset som er bygningen helt i høyre i bildet er borte. 

Nå skal jeg ut en tur ut med snuppene, så ønsker dere en fin morgen så kommer jeg tilbake med et syinnlegg senere i dag ^^, 

I går ble vi sittende oppe helt til BT sa i sofaen: “oh shitt!” Vi må legge oss” ;P Da var klokka allerede blitt halv 2, begge hadde helt glemt tiden for jeg satt foran symaskinen i min egen verden og BT spilte playstation 4 som han nylig har kjøpt. Man kan si det slik at jeg er litt trøtt i dag da jeg var oppe med begge jentene klokka 4 i natt også, men men, kaffe gjør dagen 10 hakk mer opplagt 🙂 

Jeg fikk unna en del syjobb i går, og tenkte jeg kunne starte med å vise dere putene. Da jeg kom over det sennepsgule stoffet på Stoff & Stil i går kom hjertet i øynene mine. Stua er så godt som ferdig nå, bare noen små detaljer igjen. Jeg har fokusert på å ha alle møbler og “dyrere” ting i en dus og stilløs farge, på den måten kan jeg heller lage putetrekk i knalle farger og pynte opp med blomster og stearinlys som matcher. Da er det lett å bytte ut etter årstider og når man føler behovet for en forandring. Nå som høsten akkurat har startet trengte jeg å bytte ut det rosa og lilla til en ny frisk farge og det ble da denne sennepsgule. Synes den er nydelig, og den passer med så mye, både varme og kalde farger. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jentenes favoritt ble “pels”puta ^^, De har holdt på hver sin pute hele morgen i dag og koset. 

Jeg har fått spørsmål om jeg skal sy putetrekk og om jeg kunne dele fremgangsmåte om jeg gjorde det. Og det kan jeg selvsagt, pute er jo noe av det enkleste man kan sy, så det er en god start for mange som vil prøve å lage noe eget. Jeg kjøper puter uten trekk på IKEA – det er latterlig billig!! 

Det andre du trenger er da: 

• stoff
• glidelås (må være en størrelse som er litt mindre enn størrelsen på puta)

Bruk det samme målet på puta som på stoffet du skal klippe ut. Klipp ut to deler. 

1. Bruk det samme målet på puta som på stoffet du skal klippe ut. Klipp ut to deler. 

2. Legg glidelåsen langs den ene kanten, rettside mot rett side og sy. 

3. Gjør det samme med den andre delen. (Løft foten på symaskinen når du kommer bort til “den du drar i på glidelåsen” og dra den ned så du kan sette nålen i samme spor igjen og sy resten av sømmen – du skjønner hva jeg mener når du syr)

4. Åpne glidelåsen litt. Legg stoffet dobbelt med vrangsiden ut og sy hele veien rundt, også endene ved glidelåsen. 

5. Visen sømmen jeg alltid bruker når overlocken står hos mamma og jeg må sy med vanlig symaskin, først en rett, så en sikksakk på utsiden for at ikke stoffet skal rakne. 

6. Klipp et lite hakk i alle hjørnene, det er for at du skal får brettet ut hjørnene når du vrenger stoffet. Vreng og du er ferdig 🙂 

PUTE MED KNAPP

En annen variant som du kan lage eller som du kan bruke for å piffe opp en pute du allerede har er å sy på en knapp. Du trenger da to knapper til hver pute – en til hver side. 

1. Mitt ferdigsydde putetrekk i ull, med pute inni. 

2. Trekk to tråder fra hørne til hjørne slik at du finner midtpunktet på puten, merk av. Gjør det samme på motsatt side. 

3. Sy fast knappen igjennom puten og stram godt til slik at du får den inntrykk-effekten 

4. Ferdig 

Håper det ga inspirasjon til å lage noen nydelige høstputer 🙂 

Ha en fin helg

I dag har jentene vært noen timer hos farmora si, så jeg kunne ta en handletur på stoff og stil og IKEA. 
Jeg var hele to timer på stoff og stil i dag. Haha, helt i min egen verden vandret jeg rundt og kikket og kikket, mens jeg ser på stoffene popper det opp ideer til nye syprosjekter og i dag endte jeg opp meg å kjøpe stoff til over 2K. *kniiis*
Men men, jeg kan trøste meg med at det ville kostet veldig mye mer om jeg skulle kjøpt alt jeg skal sy, i tillegg hadde jeg jo ikke fått det akkurat slik jeg ønsker det.

Nå er jeg virkelig i stoff-rus her (den kjente jeg kunne høres veldig feil ut, haha). Jeg kjenner bare at det KLØR i fingrene etter å få startet 😀

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

 Ønsker dere alle en strålende helg, så er det nok en stor fare for at det kan dukke opp noen syinnlegg i løpet av helgen ^^, 

God klem til dere mange som har vært så støttende og gode de siste dagene <3 

Gikk ut med Tyra for å få litt frisk luft da jentene la seg for daglurer, og etter å ha kasta ball noen ganger fant jeg ut at jeg skulle sette i gang mitt siste (?) DIY møbel til stua. Vi har hatt en stor bokhylle i det ene hjørnet i spisestuen, men jeg klarer ikke like det. Vi er ikke akkurat lesehester noen av oss, så hylla har vært til pyntegjenstander, og ymse svada. De to nedeste hyllen flommer stort sett ut over hele gulvet i stedet for å stå pent og pyntelig der det skal, siden jentene når disse hyllene. Så hylla har egnelig bare vært en kilde til unødvendig rot i stuen siden jentene begynte å krabbe. Nå skal den ut, eller i hvertfall flyttes til et annet rom i huset hvor den gjør bedre nytte for seg 🙂

Bilde på hyllenene dannet seg mens jeg lette etter brukende planker, jeg var nemlig ikke helt sikker på hvordan jeg skulle lage dem. Men plutselig så jeg det for meg og da var det bare og kappe opp planker. 

Skru sammen rammen

Skru fast noen skruer til å legge planken på

Olje i samme farge som resten av møblene jeg har laget. 

Skru rammen opp på veggen

Og legge i plankene. 

Nå må hyllene stå å tørke seg ferdig før jeg kan pynte de opp, og så får jeg prøve å rydde bort alt som sto i hylla med jentene som nettopp våknet. 🙂

Ha en fin dag 

Jeg vet ikke hvor mange som har fortalt meg at det første året hjemme i permisjon er lett som en lek sammenlignet med å gå hjemme med barna etter de er fylt året fordi de rett og slett blir for aktive. Jeg kan være veldig enig i at det krever langt mer av meg å være hjemme nå enn for et halvt år siden da jentene for det meste var på samme plassen eller krabbet en liten runde rundt. Men egentlig handler det bare om meg selv. Hvis jeg tenker at jentene skal være inne en hel dag og leke for seg selv fordi jeg har planer om å sy noen plagg og ta husvaska på samme dag da har jeg missforstått. Når jentene er så store som de er nå, nesten halvannet år så skal det skje ting – hele tiden. Setter jeg meg ned eller begynner med noe som ikke handler om dem da kommer sutringen, kranglingen og klagingen med EN gang. Jeg kan ikke lenger leke permisjon med kos og avslapping på sofaen, nå må jeg heller leke barnehage. Etter frokosten har vi “samlingstund” – det vil si, vi setter oss ned i stuen og da har faktisk ikke jentene lov til å gå å leke med noe annet, vi sitter i en trekant og synger sanger, så bruker vi duploklosser til å lære om telling og farger. Når de blir lei forteller jeg at vi skal telle en gang til før vi kan leke, og da er det greit.

Så er det “frilek”, da kan de rote rundt i lekekassene og gjøre som de vil, noe som er veldig stas for en kort periode, her gjelder det å svinge seg rundt om man skal sette på en klesvask eller lignende. Barn på ett år har ikke tålmodighet til å sitte en halvtime med samme boka (i hvertfall ikke mine), så etter et karter kommer de til meg for å finne på noe nytt. 

I dag er det et nydelig høstvær her, så vi tok på støvlene og jakka og gikk ut for å plukke blomster og dra ned til hestene. Dette er en gåtur som er så kort at vi slipper å ta med vogn, så det er helt perfekt. Jentene har lært å si blomst, så det å finne blomster er veldig gøy. Og ingenting opptar de mer enn dyr. 

Og det er dette som er det sentrale om man skal være hjemme ekstra lenge med barn, de er nødt til å bli aktivisert og få utfordringer. På den måten slipper man krangling, det er faktisk det man blir mest sliten av. 
Da vi kom tilbake fra gåturen vår spiste jentene litt lunsj før vi fant sengene for dagluren og uten å si ett ord lukket de øynene med et smil om munnen, ingen krangling bare utmattet av dagens morgenaktiviteter. 

Så konkulsjonen på hvordan det er å være hjemme 100 % med barn over ett år er ganske enkel, det er ikke mer slitsomt enn du gjør det til selv, men man er nødt til å legge opp til forskjellige aktiviteter ute og inne for å klare å komme igjennom dagen uten å bli utmattet av sutring og klaging. Det å finne på ting med de små er langt gøyere enn man skulle trudd. Jeg ville ikke vært det foruten og setter enormt stor pris på at jeg får være med jentene mine 100 % til de er nesten to år gamle. 

Selv fikk jeg pyntet stuebordet med litt høstfarger vi fant ute. 

Når solen skinner og varmen kan gi oss siste hint av sommer før den kalde tiden tar over, er det nesten obligatorisk å komme seg ut. Kl 10 i dag var jentene og jeg utendørs for å grave i sanda og søle oss til. Sandkassa er enda ikke på plass, men sanda har vi i alle fall så det er fullt mulig å grave litt for det. Det vekker mange minner å sette seg ned i en sandkasse, jeg vet ikke hvor mange timer jeg har tilbringt i en sandkasse som liten, men jeg vet at det er mange, svært mange. 

Det å sette seg ned i sanden sammen med de små motiverer dem, det setter også ideene i gang. Jeg synes det er viktig at barn skal få leke selvstendig for at de skal lære seg til å bruke kreativiteten sin. Men før barna er blitt så store at de kan bruke fantasien og kreativieten sin må vi veilede de inn i lek. Hvordan bruke spade, hvordan bygge det ene og det andre, klappe på sanda osv. Ved å sitte sammen med barna lærer de i tillegg til at de koser seg. 
Vi har lurt på hvor vi skal plassere den fremtidige sandkassa vår og da kom noen gode ord fra den eldre generasjonen frem, både mine foreldre og BT sine foreldre fortalte oss at sandkassen måtte være i nærheten av der vi var, det holdt ikke at vi kunne se bort på den om den var for langt unna, da kommer ikke jentene til å ville være der alene, ikke før de blir noen år eldre i hvert fall.

Det er ganske utrolig å være den som lærer et annet menneske om det ene og det andre, det å være mamma er unikt. Det å se hvordan barna hermer etter bevegelser og ord med munnen og plutselig får de til både og grave og si “spade”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter en god og lang økt i sanden tok vi lusjen i den lune sofakroken vår. Vestlands lefser og epler og pærer fra egen hage