Speiltvillingene: hvordan lære å like grønnsaker

Reklame | Dolmio

“Om disse tomatene først kan være øyne, så vil de kanskje smake mye bedre etterpå?” 🍅🍅

Dolmio har en kampanje nå som handler om det å utfordre barn til å få i seg meg grønnsaker. Det er ikke rent få barn som rynker på nesen av ulike grønnsaker, og helt normalt er det, men da bør vi som foreldre kanskje prøve å utfordre barna våre litt for å få de til å tørre og smake.

De som kan best sier at barn må smake på en ting mellom 15-20 ganger før de lærer seg å like den nye smaken, men ofte er jo problemet å få barna til å faktisk tørre å smake uten at det skal bli en negativ stemning rundt det hele.

Jeg spurte rett og slett jentene mine om de hadde noen lure tips til å få barn til å like grønnsaker 👭

video:dolmio2

#VEGGIECHALLANGE 
Vi har alle fått høre at vi ikke skal leke med maten, men noen ganger er det kanskje det som skal til for de skumle grønnsakene skal bli til fristene morsomme småbiter i stedet 🍅🍆🥒🥕🌶

Funker ikke det, får du lage pasta med Dolmio Bolognese til middag, så får dere alle i dere en av fem-om-dagen bare der 😀

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Du er ikke alene…

… Om du noen ganger føler at rotet tar litt overhånd. 

Jeg tenkte som så: Nå hopper jeg i det og slenger ut ett bildet av hvordan virkeligheten er, også lager jeg som mål om å dele ett bilde når “den perfekte fasaden” er på plass igjen. Jeg tenkte at det på en måte ga meg en grunn til å gidde å rydde på en lørdag formiddag. 

Jeg hoppet i det, ga blanke, og ga dere virkeligheten. 

Av de to bildene kan dere gjette hvilket som ble best tatt i mot. 

Aldri før har jeg fått så mange deilige tilbakemeldinger på et bildet – og bildet var så klart det første! 
Hvis du trodde du var alene om å rote, så kan jeg love at det er mange av oss, veldig mange av oss, for det fikk jeg bekreftet da jeg hoppet i det og viste hvordan virkeligheten er hjemme hos oss! 

Men det er ikke så farlig med litt rot, for det er jo mye viktigere med kos! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Saftig eplekake

Regn ute, planleggingsdag fra barnehagen og epler på trærne, det måtte bare resultere i en saftig og nydelig eplekake det! 

Oppskriften har jeg ingen anelse om hvor kommer i fra, for bortgjemt i mitt skap har jeg skriblet den ned for hånd. Men en ting vet jeg med 100 prosent sikkerthet, og det er at den blir like saftig og deilig hver eneste gang den lages, også nå av mine to jenter på fem. 

Så lyder oppskriften: 

3 egg
2 dl sukker 
100 gram smør
sitronskallet rives av oppi røren
2,5 dl hvetemel
1 toppet ts vaniljesukker
1 toppet ts bakepulver
epler
kanel og sukker til topping

Egg og sukker piskes til eggedosis
Skall av sitronen rives av 
Smør smeltes og blandes i
Det tørre blandes i

Røren helles i en godt smurt form (24cm)
Eplene skrelles skrelles og kuttes i båter eller biter og strøs over i formen 
Kanel og sukker drysses over på toppen 

Stekes på 175 grader midt i ovnen i ca 40 minutter ​

Nyt kaken varm med iskald vaniljeis til 😋😍😌🍂🍎🍏


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Sovetipsene fra sykehuset

Min tredje sovebaby, er det bare flaks? 

Lillesøster var ikke mer enn 1 måned gammel da hun sov første natt igjennom, det vil altså si at hun sovnet etter siste kveldsamming klokken 24:00 og sov helt til klokken var 07:20 neste morgen. Det er ikke hver natt hun sover så lenge i et strekk, men hun sover et sted mellom 6-8 timer sammenhengende om natten. Etter første amming om morgen sover hun nye tre timer.

ZZZzzzZZZzzz

Jeg er helt sikker på at babyer har forskjellige søvnbehov, og at det kan være irriterende å motta en rekke tips om hvordan man skal få en baby til å sove om man har fått en baby som er mye mer interessert i livet i våken tilstand. 

Allikevel klarer jeg ikke å la være å komme med de to tipsene jeg selv har mottatt som virkelig stanset uro om natten hos tvillingene, og som jeg startet med fra dag 1 hos lillesøster.

Tipsene handler om å skape et rede som er trygt og godt, i tillegg gjenskape den trange og varme følelsen fra tiden i magen. Dette var noe vi lærte i løpet av de tre ukene vi lå på nyfødt intensiv med tvillingene som var prematurfødt. 

1. Skap et rede som ikke blokkerer for luftveiene. 
På grunn av faren for krybbedød så blir det frarådet at babyer skal sove i babynest om natten, det er også frarådet å ha myke sengekanter og løse gjenstander som pute, bamser og koser i sengen som kan komme i veien for frie luftveier. Det at barnet ligger trangt, mykt og varmt gir allikvel de beste forutsetningene for at barnet sovner og finner den dype søvnen. Dette er fordi det er dette de er kjent med fra tiden i magen – trangt, mykt og varmt. 
En urolig nyfødt roer seg veldig raskt om man samler armene og beina inntil kroppen deres, motsatt ser man at babyer slår ut med armene om de skvetter og er utrygge. 

Så selv om alle babyer er veldig forskjellig, er det å skape et trygt rede til babyen i alle fall et forsøk verdt å prøve – aller helst fra de er helt nyfødt og vandt til denne trange tryggheten fra magen. 

Redet bygges på denne måte: 

Rull et helseteppe til en pølse, for så å legge den som en U oppned i sengen. 

Så trekker man over lakenet. Et trygt rede er laget. 

Dropp pute til de minste, men putetrekket kan brukes som en gulpeklut det er enkelt å bytte ved behov. 

2. Wrap babyen til en burritos 
Det å “binde” barnet minner om den trange følelsen fra magen, og er derfor et kjempe verktøy for å roet barnet inn i en god søvn. Det finnes egne pledd å få kjøpt til nettopp dette, men du trenger altså ikke noe annet enn et helseteppe, en stor gulpeklut eller et hjemmestrikket teppe. 

Babyen legges midt på teppe med hodet over kanten

Legg babyens arm inntil kroppen. Ta tak i et av hjørnene oppe på pleddet og trekk det skrått over barnets kropp. Det festet kun ved barnets egenvekt ved at pleddet ligger innunder ryggen. 

Det samme gjøres med det andre hjørnet av teppet. 
Det er viktig at det blir en åpen V i halsen slik at pleddet på ingen måte strammer rundt halsen. 

Sov min vesle spire 

Kanskje virker det for deg, kanskje ikke, men en ting er sikkert – det virket i alle fall for meg 

ZZZZzzzzZZZzzzzz


Babycallen vår er fra Jollyroom – Du finner den HER  (annonselenke)


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Å bli storesøstre


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Etter det som skulle vise seg å være 9 lange måneder, kom lillesøster endelig (eller var det endelig) til verden.

Jeg prøver å se igjennom mine barns grønne øyne for å kunne forklare hvordan det å bli storesøstre egentlig har vært. 

For lenge lenge siden fikk vi være med mamma å ta en babytest. Vi puttet den pinnesaken oppi et glass med TISS! MED TIIIISS, æsj. På pinnen kom det to streker som betydde at det lå en baby i magen. Vi ble som Marcus og Martinus sier: “elektrisk!” Så gøy var det å få vite at vi skulle bli storesøstre. Det var på grunn av babyen i magen at mamma kastet opp om morgenene, hun hadde visst ikke omgangsyken.. 

Noen uker sener begynte mamma å hylskrike, pappa ble også lei seg. Det var den dagen man skyter raketter opp i luften. Nyttårsaften. Pappa var veldig stresset da han kjørte oss til tante Stine, og bestevenninna vår Ella. De andre var også der, men ikke pappa, og ikke mamma. Tante Stine gråt litt hun også, det var noe med babyen. Mamma blødde masse fra tissen. Det var gøy da, på nyttårsaften. Vi spiste masse godteri, også var det sånn pakkelek. Også sov vi over.

Det ble litt dumt etter det. Mamma hadde vondt, og hun lå bare på sofaen. Men det var veldig gøy da pappa kjøpte sånn TV-spill til mamma da, for da fikk vi lov å prøve også.

Det var morsomt å kjenne da babyen sparket i magen, men mamma orket ingenting. Hun kunne ikke bære oss en gang, for da kunne babyen dø, eller dette ut, eller noe sånt. 

Mamma og pappa reiste hele tiden til sykehuset, de sa at de skulle se om babyen hadde det bra. Vi fikk ikke være med… 

Babyen gjorde sånn at mamma ikke kunne ake med oss, eller stå på ski, og det var kjedelig for det var skikkelig masse snø i vinter. Babyen i magen var noen ganger slem, for hun sparket mamma så mamma fikk vondt. Vi så at mamma noen ganger ble lei seg, men da sa hun at det ikke var noe, men hun holdt seg til magen. Det var nok babyen.. 

Når magen til mamma ble skikkelig stor, så stor at den nesten sprakk, så begynte alle og spørre og spørre og spørre. De lurte på om vi gledet oss til å bli storesøstre. Mamma sa at hun gledet seg veldig til lillesøster skulle komme ut. Hun pleide ofte å si: “Tenk så gøy det kommer til å bli”. Men når mamma sa: “nå er det ikke lenge til lillesøster kommer”, da var det ikke like gøy mer. Kanskje lillesøster kom alt for tidlig. Det var jo det mamma og pappa hadde vært redd for. Det kjentes veldig ut som det var for tidlig enda, men da sa mamma at det ikke var for tidlig mer, men at det var tiden.. 

Det var da det plutselig ble veldig ekkelt å være i barnehagen. Det var mye bedre hjemme, sammen med mamma. Der var det ingen som spurte om vi gledet oss hele tiden. Det stakk veldig i magen hver gang noen spurte om det. Babyen var her snart sa alle, men den babyen var ikke særlig snill mot mamma. Hva skulle vi egentlig glede oss til.? 

Rett før sommerferien så kom farmor og hentet oss i barnehagen. Da hadde mamma og pappa dratt på sykehuset. Lillesøster kom til verden, og vi fikk lov til å sove over hos farmor og farfar TRE NETTER! Det var gøy det. Men da lillesøster var en dag gammel dro vi å hentet henne og mamma og pappa på sykehuset. 

Hun var såå søt.!

Lillesøster er faktisk ganske snill. Hun sover skikkelig masse, også gråter hun litt og da er vi skikkelig flinke storesøstre for vi pleier alltid å gi henne smokken og trøste henne. Når vi kjører bil så holder vi henne alltid trygt i hånden, og da sovner hun. Lillesøster er også veldig glad i at vi synger for henne, og hun har begynt å smile skikkelig masse – da er hun bare såå søt! 

Sjalusi? Det vet vi ikke hva er. Men det hender mamma kjefter litt på oss og sier at vi ikke trenger å ha førstemann til lillesøster, eller krangle om å gi henne smokken. Men det er vanskelig å la være, for det er skikkelig gøy å være storesøster!

Vilde er veldig heldig som har to så flinke og snille storesøstre som oss. Vilde er den beste i verden. Hun er så myk og lukter såå godt, men ikke når hun promper da.. 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Vi har alle våre lure middagstriks

Reklame | Dolmio

Jeg skal fortelle dere min lille hemmelighet: Jeg elsker spagetti med Dolmio Bolognese, for da kan jeg rydde ut av oppvaskmaskinen og dekker på, mens ungene lager middag. Og den mestringsfølelsen jentene får av å være ekte kokker får dem til å spise dobbelt så mye som når jeg lager maten. 😏😉

video:Dolmio

Mat og barn – Jeg synes det er vanskelig, fryktelig frustrerende og til tider helt håpløst.. 
Min eneste trøst i frustrasjonens mange øyeblikk, er at alle vennene våre føler det på akkurat samme måte. Problemet er ikke likt i noen av hjemmene, men alle sammen har en felles undertegnelse : mat og barn. 

I vårt hjem er barna så småspiste av selv en deilig iskrem rekker å smelte bort før de har fått den i munnen. Det er svært få middager de spiser der maten faktisk er varm – for det tar altså sånn tid å få i de nok mat. De spiser rå fisk og blåskjell, de mauler fetaost og velger gjerne brie på brødskiva, men å få i de nok mat er en daglig liten kamp.
I våre venners hjem så sliter de med andre ting: kresne barn, tidsklemma og dårlige samvittighet for at de føler barna får usunn mat alt for ofte.

Uansett problemet, så ødelegger det for mange middagsstunder, som kanskje også er den viktigste halvtimen om dagen, der alle er samlet og har tid til hverandre uten forstyrrelser.

Dårlig samvittighet er det første vi skal legge i fra oss! 😌
Det er ingen som kommer til å arrestere meg om jeg ikke lager mat fra bunnen av til mine barn hver dag. En middagsfavoritt hos oss er Dolmio Bolognese, fordi det er så enkelt å lage, og det smaker alltid like godt.

Trenger ikke være usunt
Hvis du leser på glasset til Dolmio Bolognese så finner du fort ut at du kan servere barna dine denne middagen med den beste samvittighet. Glasset er full av sunne tomater🍅🍅🍅 En middagsporsjon dekker faktisk en av fem-om-dagen som er Verdens Helseorganisasjon sin anbefaling av frukt og grønt om dagen. Med andre ord kan jeg vel si at Dolmio Bolognes hjelper familier med å smugle inn flere grønnsaker til hverdagen, uten at det blir negativ stemning rundt bordet

/ for hvem barn liker vel ikke pasta bolognese? og hvem foreldre liker vel ikke at det tar 10 minutter å lage middag? 🙋🏽

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Alt startet med en lilla bukse

“Alt starter her, med denne bitte lille lilla buksa” tenkte jeg i det jeg trakk buksebeina over de nydelige små tottene. Jeg ble litt sentimental der jeg sto å kledde på datteren min, nummer tre i rekken. Buksen så helt ny ut, for små babyer sliter ikke ut klærne sine, derfor kan man ikke se at buksen har passert sitt femte år. Riktignok har den i nesten like lang tid ligget mellom en rekke andre bukser og bodyer i en stor plastikkboks på loftet. Det er jo ikke lenge de miste barna passer i et plagg før kroppene deres har strekt seg noen centimeter, og de trenger noe nytt og større. 

Den lille lilla buksa er buksa jeg alltid kommer til å huske best av alle klærne mine barn har brukt. 
Jeg husker den, fordi jeg husker moren min som satt ved siden av meg, og steg for steg fortalte meg hvordan jeg skulle føre det lilla stoffet med de lilla stjernene igjennom symaskinen. Jeg husker den fordi jeg aldri kommer til å glemme den stolte følelsen av å ha sydd mitt aller første plagg – og det til min datter. Jeg husker den for da den var ferdig, sydde jeg en til – helt lik, men denne gangen helt på egenhånd. 

Så på mange måter kan jeg vel egentlig si: Alt startet med den lille lilla buksa.
Mitt første syprosjekt som siden har utviklet seg til utallige syprosjekter, den gleden det var å få være gjestedesigner, og ikke minst, stoltheten av å få bære min hjemmesydde brudekjole den dagen jeg giftet meg for ett år siden. 

Tenk at så mye skulle vokse og gro ut av en liten lilla bukse som veldig raskt skulle bli til to 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Sorte detaljer på et hvitt kjøkken

Reklame | Jollyroom

Plutselig fikk jeg totalt dilla på sort! Ganske morsomt egentlig ettersom jeg de siste 7 årene har jobbet bort omtrent hver sorte detalj i hele huset. Nå derimor trekkes jeg mot det sorte og sorte detaljer sprer seg stadig utover i gele huset. 

Siste tilskudd av sort; nye matstoler
Nå som vi har fått tredje jenta måtte vi også ha en tredje matstol til kjøkkenet, og da bestemte jeg meg faktisk for å bytte ut de to hvite vi har hatt fra før av og gå for tre nye i sorte. De hvite var ikke mer enn ett år gamle da malingen begynte å slippe taket… Derfor prøver vi noe nytt denne gangen, og så langt elsker både jeg og jentene de nye matstolene 😀 

Matstolen er fra Jollyroom – der de har såå mange fine matstoler  (reklamelenke)

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Hun vil ikke være her for evig


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Hun skrek til og det skar i hjerte mitt, det var så tydelig at noe var galt – riktig galt. De to mørkebrune øynene kikket på meg med et bedende blikk, som om hun sa hjelp meg, jeg holder ikke ut denne smerten.  Jeg sank sammen og omfavnet henne. Hun presset den skjelvende kroppen så hardt mot min at jeg måtte skifte stilling for ikke å velte. Hodet la hun i halsgropen min, og slik holdt jeg henne mens tårene fylte øynene. 

Denne måneden fyller hunden vår Tyra 8 år, og i det hun satte i et smerteskrik for to uker siden, gikk det for første gang opp for meg – hun kommer ikke til å være her for evig. 

I løpet av de 8 årene kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger hun har måtte dra til veterinæren på grunn av sykdom eller skade. Men brått kom dagen der jeg innså at alderen har begynt å svekke den sterke og atletiske kroppen. 
Hun hadde bare lekt med ball, slik som alle de andre gangene hun har lekt med ball i livet sitt, men denne gangen skulle det vise seg at de neste dagene ble mer og mer smertefulle. Røntgenbildene viste en forkalkning mellom to ryggvirvler, en forkalkning som gjør sidebevegelser uutholdelig. 

Med smertestillende, riktig behandling og kost håper vi at hun vil kunne ha et verdifullt liv i flere år enda. Men smertene er store, og det gjør vondt helt inn i margen når hun klynker til i det hun gjør en bråere sving enn det ryggraden på dette tidspunkt tåler. 

Jeg vet at dette er prisen en må betale for å ha dyr, vi har de på ubestemt tid. Tyra er vårt familiemedlem, hun er en del av flokken, og vi er flokken hennes. Hun vil alltid være den hunden som barna våre vokste opp med, hun vil alltid være den hunden som knyttet Bjørn Tore og meg sammen, og jeg har bare et stort ønske:

La oss få beholde Tyra, så lenge at til og med Vilde kan bære henne med seg som et minne <3 

Foto: Ada Marlene Vrolijk

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Eksplosjon av kjærlighet

Hvordan kan jeg forklare det for deg, når jeg ikke finner ordene som klarer å beskrive. Hvordan skal jeg få deg til å forstå, når ikke et eneste ord i ordboken er sterkt nok, kraftig nok eller ekte nok. 

Du spurte hvordan livet mitt ble, da livet mitt endret seg så drastisk. Den gangen livet gikk i fra å være meg, til å være meg pluss to. Ikke bare meg pluss to, men meg pluss to helt hjelpeløse som var totalt avhengige av meg.  

Jeg sa til deg: “Det er umulig å forstå, for det er umulig å beskrive. Jeg har ingenting som kan sammenligne seg med det. Det eneste jeg vet er at jeg ikke ante hva ekte kjærlighet var før blikket mitt møtte blikket til mine egne to små” 

For hvordan forklarer man den eksplosjonen av kjærlighet som skjer i det sekundet du for første gang knytter bånd med barnet ditt? Det er ikke mulig å forstå det selv, men instinktivt vet du i løpet av et hundredelssekund at du ville ofret livet for det lille barnet som du kan kalle ditt. 

Du kikket på meg, med øyne som både lyste av glede, men som også bar et snev av tvil helt der bak. Som om du skulle ønske at det jeg sa var sant, men at du allikevel ikke stolte helt på meg. Men hvordan kunne du vel gjøre det, jeg sa jo at det var umulig å forstå. 

Ikke visste jeg at du skulle huske mine ord så godt, men du gjorde det, og i dag vet du. I dag vet du akkurat hva jeg snakket om, for du har satt blikket ditt i øynene til din sønn, og du har forstått at bak det ytre blå ligger det et dyp av ren kjærlighet så sterkt at du kan kjenne det med hver fiber av kroppen. 

Du sa til meg: “Du hadde helt rett. Det er ubeskrivelig, men han betyr alt!” 

Med en kjærlighet så stor at den har slått brister i hjertet mitt for de to jentene mine på fem år, så var det utenkelig at jeg ville finne like mye kjærlighet til nok et barn. Men kjærligheten er uendelig. 

Da jeg satte blikket i min syv uker gamle datter for første gang, så eksploderte alt enda en gang. Sammensmeltingen var over like for som den startet – verden var snudd på hodet nok en gang, for nå virket det ikke mulig å leve videre uten dette lille mirakelet foran meg. 

Syv uker har hun blitt og hver kveld fylles øynene mine med tårer. For når hun fester øynene til mine så går det en skjelving igjennom kroppen min, hårene på armene reiser seg, og kjærlighetshormonet pumpes ut som en rus igjennom kroppen. Jeg får lyst til å gråte, av ren takknemlighet for at nettopp jeg får være mamma til dette helt unike barnet. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –