Det er lett å tenkte at det er en mening med alt som skjer i livet. Jeg husker spesielt godt en episode av livet mitt da jeg følte at det plutselig var en grunn for alt. Jeg hadde blitt mamma, jeg var bare 22 år gammel, og selv om jeg var førstegangsmamma var jeg allerede blitt tobarnsmamma. Jeg har alltid sett for meg at jeg skal få to barn. To er passe har jeg tenkt – at de to skulle komme på samme dagen, det hadde jeg ikke sett for meg. 

Tilbake til hendelsen. Sykehuset ringte. Jeg hadde besøk av to av mine nærmeste venninner. Jeg gikk fra stuen og inn på kjøkkenet da jeg snakket med overlegen som var samme lege som tok i mot min lille Olivia. 

“Du har den groveste formen for celleforandring i livmorhalsen, det betyr at du må inn til operasjon …… ” Det er rart hvordan noen ord kan få verden til å rase på sekunder, jeg husker tankespinnet, hadde jeg kreft? Ville jeg dø? 
Da jeg la på og gikk inn i stuen igjen ble jeg klemt inn i armene på venninnene mine, og jeg var så glad for at de var der og kunne gi meg bedre tanker å tenke på.
Da samboeren min kom hjem satt vi å gråt i hverandres armer. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg var livredd. Jeg hadde fått beskjed om at det mest sannsynlig ikke ville være kreft, men å vite at jeg lå på det nærmeste forstadiet til kreft var nok til å få tankene over på det verste.

Jeg satt og leste på nett, lesingen gjorde alt ti ganger verre, det var som om jeg kun klarte å få med meg hvor mange prosent som døde av livmorhalskreft i stedet for de mange flere prosentene som overlever uten varige men. Og dette var de med kreft, de med grove celleforandringer har igjen enda bedre prognose.

Og det var da jeg tenkte at alt som skjer i livet har en mening. Hvorfor ble akkurat jeg mamma så tidlig i livet, og hvorfor i all verden kom det to på en gang? Var det fordi livmoren min var så syk at hvis ikke jeg fikk barn med en gang ville jeg kanskje aldri fått barn? Grunnen til at celleforandringen ble oppdaget var nettopp graviditeten. Hadde jeg ikke blitt gravid hadde det i hver fall gått tre år før jeg hadde blitt innkalt til celleprøve av livmorhalsen og kanskje enda et par år før jeg ville tatt motet til meg og sjekket det opp hos legen, med en tanke som – det skjer jo ikke meg.

I november 2013 var jeg til koniseringen, et kirurgisk inngrep hvor de fjerne ytterste delen av livmorhalsen (den syke delen). Jeg ble overrasket over hvor ufarlig det hele var, og jeg kan fremdeles få barn om jeg ønsker det. Jeg fikk beskjed om å bestille en ny time for celleprøve av livmorhalsen 6 måneder etter koniseringen. 

Og her sitter jeg 9 måneder etter inngrepet. Endelig har jeg fått tatt motet til meg og skal til legen i dag for ny prøve. 3 måneder etter jeg burde. Og hvorfor det? Hvorfor er jeg så dum at jeg venter på noe som bare er med på å hjelpe meg og som forhåpentligvis bare vil bekrefte at jeg er frisk? Jo, fordi det har vært så mye lettere å la være å tenke på det. Jeg har bevisst unngått det hele, det har vært så mye lettere å late som ingenting og la telefonsamtalen til legekontoret ligge.

Jeg kjenner jeg gruer meg til å få vite svaret, selv om jeg samtidig gleder meg om den viser at jeg er frisk. Jeg er redd for å gå igjennom det samme igjen, at telefonen begynner å ringe og at det er legen i den andre enden. Når legen ringer er det aldri et godt tegn. Første gang jeg ble oppring, da var jeg 13 uker inn i svangerskapet. Legen fortalte meg at jeg hadde celleforandringer, men at det kunne være et resultat av graviditeten, hun ba meg slappe av med det og helle ta en ny test etter fødselen. 
Den andre celleprøven foregikk omtrent på samme måte, men var et mye større nederlag siden jeg ikke var gravid mer og hadde regnet med at jeg ville være frisk.
Jeg fikk time på sykehuset som prioritert, jeg trur ikke det tok mer enn 3 uker. Der skulle legen ta en vevsprøve for analyse, og det var da den siste og aller mest skuffende nyheten kom.

Jeg har sammen med en lege som er spesialist på celleforandringer og kreft i livmorhalsen skrevet ett innlegg tidligere, så hvis dere ønsker å lese om dette finner dere det HER.

Så får dere ønske meg lykke til med celleprøven i dag 🙂  

Det må det jo bare være! 

Jentene her i hus er så store nå at de verken vil ha hjelp til å spise eller spise babymat mer. Selv om jeg likte å lage hjemmelaget sunn babymat til snuppene, må jeg si jeg DIGGER at de har blitt så store at de kan spise den samme middagen som meg, spesielt når BT jobber til det er kveldsmat-tid for voksene. Det er koselig å ha to vakre jenter og dele middagen med og så fint når vi alle tre kan spise samtidig fordi de ikke trenger noen hjelp av meg mer. De roper “miiir” når det er tomt for vann eller de vil ha mer mat, og under måltidet skavler vi om alle dyrene, om biler og mye annet rart. Det er for meg helt klart en viktig del av hverdagen, det å sette seg ned ved bordet på kjøkkenet uten tv og andre forstyrrende momenter – familietid <3 

Og så tenkte jeg å dele gårsdagens middagsrett med dere. 

Pølse og spagetti! Haha – den var klassisk. 

Og ja den er det, for hvem barn elsker vel ikke pølser?? Men så vet vi jo at en middag som består av kun pølser, spagetti og ketchup er en middagen uten veldig mye næring. Dette er middag som går en gang i blant, men jeg håper ikke det er en rett som står på menyen hver uke. 

Jeg hadde lyst på pølse og spagetti – ja, for vi voksene liker jo pølser like godt som barna. Og derfor tenkte jeg at jeg kunne lage en tomatsaus til som er sunn og myye bedre enn ketchup. På den måten får middagen mer næring og plutselig kan den nytes oftere med god samvittighet. 

For å lage retten enda litt mer barnevennlig og morsom kan du starte med å dele opp pølsene i biter for så å tre fullkorns-spagetti inn i pølsebitene. Pøse-spagettien trenger litt kortere tid på å bli ferdig enn tomatsausen, så legg i pølse-spagettien i en kjele med vann når grønnsakene til sausen har kokt i ca. 5 min.

Tomatsausen: 

• en stor tomat (eller to små)
• en gulrot
• ca 10 cm av en purre eller stangselleri
• en halv stor løk (eller en hel liten løk)

Kutt opp i biter, og legg grønnsakene i en kjele, fyll på med litt vann (trenger ikke være så mye at det dekker over grønnsakene). La dette stå å koke/dampe til gulrøttene er møre.

Når grønnsakene er møre heller du av overflødig væske og tilsetter en neve fersk basilikum og 3-4 spiseskjeer med tomatpuré. Bruk en stavmikser og blend det sammen til en deilig tomatsaus. Smak til med pepper og chili om du ønsker mer smak. 

Bon appétit !

Tusen takk alle dere fantastiske vakre. Responsen på mitt forrige innlegg har vært overveldende. Det har vært så mange flotte kommentarer at jeg ikke har hatt tid til å svare alle, men dere skal vite at jeg leser de en etter en og setter enorm pris på hver enkelt.

Det er veldig mange som har forelsket seg i heldressen min, denne elsker jeg selv, så praktisk plagg. Jentene bor i heldressene sine fra høsten trer inn til varmen kommer igjen på våren. Siden jeg denne gang skal designe til vårkolleksjonen kommer nok ikke heldressen med, jeg prøver å tenke praktisk og da må jeg lage klær som passer til vår, men også sommer, for vi får jo håpe at barna rekker å bruke plaggene litt lengre enn bare vårmånedene. Men jeg har i hvert fall fått en god pekepinn på hva dere liker – stort sett det meste jeg syr. ^^, og det er veldig rørende. Jeg kommer nok til å sy noen plagg og ha en avstemning på hva som faller best i smak hos dere i løpet av kort tid 🙂

Igjen, tusen takk. Dere har fått dagen til å smile

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har også hatt et veldig koselig besøk av min gamle kollega og hennes 4 måneder gamle sønn i dag. “be-by” “be-by” “be-by” har jentene sagt i hele dag. Så stas. Jeg løp ut i hagen etter noen epler og bakte sammen en eplekake til besøket. Husmor-poeng til husmora. 

Gooood kveld alle sammen.. 

Jeg klarer ikke holde meg, jeg mååå fortelle. Fordi jeg er så stolt og overveldet.
Jeg fikk en helt uventet mail for en liten tid tilbake hvor det blant annet sto:

Vi har fått en gylden mulighet til å engasjere en gjestedesigner for ett av våre største norske barne-merker. Blant en rekke kandidater har valget falt på deg. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Du får en unik mulighet til å sette deg ned med gründeren bak merket, der du kan få erfaring innenfor designprosess og produksjon av plagg ved at du kan designe 1-2/3 egne antrekk som blir en del av vårkolleksjonen. Disse vil bli solgt på en av Norges største nettbutikker innenfor mote og barneklær, på samme måte som Jenny Skavlan for Porto Brazil. 

—————————————————————–

Jeg holder barnemerket og butikkene hemmelige litt til. 

Men det er nemlig en ting jeg har fått lov til og som jeg har veldig lyst til, og det er å få med dere lesere på mitt design. Jeg får så mange spørsmål om jeg syr på bestilling, noe jeg dessverre ikke har kapasitet til. Men til våren får dere faktisk muligheten til å kjøpe klær av meg. Wihu, det synes jeg er gøy. Og siden dere er så fantastiske, så utrolig snille i tilbakemeldingene på klærne jeg har sydd til jentene mine ønsker jeg at dere skal være med på designet. Jeg lurer derfor på hva dere liker, hva dere kunne tenkt dere at jeg designer. Det blir selvsagt barneklær, men hva er deres favoritter? 

Jeg viser noen bilder av det jeg har sydd og håper på mange fine tilbakemeldinger på hva dere skulle ønske kom for salg. 

Jeg beklager at det er veldig lite gutteplagg i samlingen min, jeg har dessverre litt for få gutter å sy til, men jeg har planer om å lage et design til gutt også, så bare kom med ønsker til begge kjønn. Hvorfor dere ønsker akkurat det plagget og andre ting dere synes er viktig å få med – tilbehør til en komplett antrekk for eksempel. 🙂 

“Vet du hva den dammen på kjøkkenet er?” 

“Nei, jeg aner ikke, kan pus ha tissa på gulvet?”

“Aner ikke, men det lukter ingenting” 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

“Det er vått på gulvet i dag også?” 

“jøss, hva er det som skjer a?” 

Og etter den tredje dagen med vann midt på kjøkkengulvet oppdaget jeg hvor vannet kom fra. Det var heldigvis verken pus eller hund som hadde begynt å tisse midt på gulvet. Nei, vannet kom hver gang oppvaskmaskinen gikk.
Oppvaskmaskinen er jo bare noen måneder gammel! Hva skjer med at den er lekk!!! 

Trur dere den var lekk?? Nei da. Oppvaskmaskinen er akkurat slik den skal være. Men vi har hatt besøk av noen små rakkerfanter som regelrett har gått inn for å ødelegge litt.. Åhhhhh!!!! Jeg liker ikke MUS

Dette forklarer jo saken! Det er jo ikke akkurat et lite hull dette her. 

Og slik er det å bo i et gammelt hus, vi er ikke alene. Hver sensommer hører vi de små krypa flytter inn i husets vegger igjen. Ofte er jeg sikker på at det må være store rotter slik det bråker, men vi har heldigvis ikke sett så mange sporene av at det er det, det er bare helt utrolig hvor mye lyd en liten mus klarer i lage når de setter i gang med å bruke tennene sine. Jeg ser for meg at hele husets innside er et paradis for disse ekle gnagerne, stier hit og stier dit, reder og mat. Blæ, jeg blir litt kvalm av å tenke på det. 

Hvorfor de har spist opp denne ledningen er ikke rart. Under kjøkkenet finnes krypkjelleren, bakken til krypkjelleren er fjell, så her er det fritt frem for en hver å komme seg inn. I dette rommet som bildet med slangen er i, er skapet under vasken, og hva pleier man ofte og ha under vasken? Jo, søppel. Vi har rett og slett en inngang til matfatet rett fra utsiden. Bare se her. 

For ja, to ganger har jeg tatt mus i matavfallet på bare en uke. Denne lille rakkeren slapp jeg ut i det fri igjen. Haha, jeg synes de er så ekle, men når jeg ser på de er de også så søte, så jeg klarte ikke ta livet av den. Men så ble jeg nødt til å sette opp en musefelle ved søpla og dagen etter var en tatt, igjen hørte jeg lokket på matavfallsbøtta slå igjen. Uff, jeg tok med bøtta i den ene armen og pus i den andre, på den måten kunne jeg late som naturen gikk sin gang. Pus ble i hvert fall veldig fornøyd over å få levende mat servert. 

Jeg synes helt klart mus er kjempesøte om jeg ser de ute i det fri, jeg er den som bråbremser eller tar en skarp sving med bilen om det piler en mus på veien for å ikke kjøre på den. Men når de kommer inn i huset er de bare ikke søte mer. Da er de rett og slett bare skadedyr som skaper problemer. Og hva skal man gjøre for å forhindre dette problemet; Alle hull større enn 6 mm i diameter må sikres. Haha, fantastisk, hvordan i alle dager skal det overhode være mulig i et hus som ble bygd på 1820-tallet?? Jeg synes mus/rottegift er en så brutal måte å ta livet av dyr på at det egentlig er noe jeg virkelig hater. Slike pipebokser som skal skremme bort mus er heller ikke funksjonelt hos oss. Så da blir det musefeller da. Men liker jeg de? nei, jeg hater de. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn om musa ikke blir drept med en gang.. Åh, jeg er alt for glad i dyr, men jeg vil jo ikke at vi skal ha huset fullt av mus heller. 

Noen tips? 

Reklame

Da var allerede første høstmåneden her. Vi kan ikke si annet enn at sommeren har vært fantastisk i går. Så varmt og så nydelig vær. Jeg tipper de aller fleste har opparbeidet seg en nydelig sommerfarge. Det triste er jo at den forsvinner like fort som den kommer. 

Jeg har fått gleden av å teste ut markedets første selvbruning som varer i 2-3 uker. Hvor fantastisk er ikke det. Jeg husker en sommer jeg hadde smurt meg inn med selvbruning for å få litt ekstra gyllen og fin farge til en ute fest. Det kom en liten regnskur, og dere kan jo tenke dere resten. Haha, det er ikke så pent å ha selvbruning når den begynner å renne av. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vita Liberata tilbyr selvbruningsprodukter til hjemmebruk. Produktene er basert på nærende og økologiske ingredienser i tillegg til at de er fri for parabener, parfyme og alkohol. Ved påføring av selvbruningen tre ganger oppnår man et resultat som kan var opp til hele 3 uker hvor den kun falmer naturlig med tiden. 

Det står at selvbruningen lukter minimalt, jeg synes det lukter litt (kanskje jeg har sensitiv nese), men det gjør faktisk ingenting, for siden dette er en selvbruning som varer forsvinner lukten etter en tur i dusjen, mens fargen sitter like pent. 

Jeg har en serie som jeg vil vise frem til dere. 

Først har vi Vita Liberata peeling, denne kremen påføres som første steg i selvbruningen, den fjerner døde hudceller og gjør huden klar for et optimalt resultat. Pleelingen skylles av i dusjen.

Steg to er denne fuktighetssprayen, Skin Plumping peptide mist,  Den tilfører fuktighet samtidig som den balanserer pH’en i huden som er grunnlaget for et optimalt resultat for selvbruningens påføring og vare av resultat. 

Jeg har fått prøve pHenomenal Mousse dark selvbruning som også finnes i en medium nyanse til de med lysere hudtone, her. Moussen er veldig enkel og behagelig å smøre på huden, jeg synes det har vært vanskelig å legge selvbruner uten å få skjolder ved hendene og føttene, men ved hjelp av påføringshansken har jeg ikke opplevd noen skjolder. Bade et strålende resultat.  

Som tobarnsmamma er det helt umulig å reise å ta solarium for å beholde den sommerlige gløden i huden, jeg har heller ingen ønske om å ende opp som et skrukketroll før jeg blir 40 som et resultat av for mye soling. Selvbruning er med på å ta vare på huden i tillegg til å gi den samme gløden solen og solarium gir. Perfekt. 

Dere får  20 % på alle produktene til Vita Liberata frem til 7. september om dere bruker rabattkoden stine20 ved kjøpet. 

Dette er en selvbruner jeg virkelig kan anbefale, jeg er strålende fornøyd 🙂