Det er lett å tenkte at det er en mening med alt som skjer i livet. Jeg husker spesielt godt en episode av livet mitt da jeg følte at det plutselig var en grunn for alt. Jeg hadde blitt mamma, jeg var bare 22 år gammel, og selv om jeg var førstegangsmamma var jeg allerede blitt tobarnsmamma. Jeg har alltid sett for meg at jeg skal få to barn. To er passe har jeg tenkt – at de to skulle komme på samme dagen, det hadde jeg ikke sett for meg.
Tilbake til hendelsen. Sykehuset ringte. Jeg hadde besøk av to av mine nærmeste venninner. Jeg gikk fra stuen og inn på kjøkkenet da jeg snakket med overlegen som var samme lege som tok i mot min lille Olivia.
“Du har den groveste formen for celleforandring i livmorhalsen, det betyr at du må inn til operasjon …… ” Det er rart hvordan noen ord kan få verden til å rase på sekunder, jeg husker tankespinnet, hadde jeg kreft? Ville jeg dø?
Da jeg la på og gikk inn i stuen igjen ble jeg klemt inn i armene på venninnene mine, og jeg var så glad for at de var der og kunne gi meg bedre tanker å tenke på.
Da samboeren min kom hjem satt vi å gråt i hverandres armer. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg var livredd. Jeg hadde fått beskjed om at det mest sannsynlig ikke ville være kreft, men å vite at jeg lå på det nærmeste forstadiet til kreft var nok til å få tankene over på det verste.
Jeg satt og leste på nett, lesingen gjorde alt ti ganger verre, det var som om jeg kun klarte å få med meg hvor mange prosent som døde av livmorhalskreft i stedet for de mange flere prosentene som overlever uten varige men. Og dette var de med kreft, de med grove celleforandringer har igjen enda bedre prognose.
Og det var da jeg tenkte at alt som skjer i livet har en mening. Hvorfor ble akkurat jeg mamma så tidlig i livet, og hvorfor i all verden kom det to på en gang? Var det fordi livmoren min var så syk at hvis ikke jeg fikk barn med en gang ville jeg kanskje aldri fått barn? Grunnen til at celleforandringen ble oppdaget var nettopp graviditeten. Hadde jeg ikke blitt gravid hadde det i hver fall gått tre år før jeg hadde blitt innkalt til celleprøve av livmorhalsen og kanskje enda et par år før jeg ville tatt motet til meg og sjekket det opp hos legen, med en tanke som – det skjer jo ikke meg.
I november 2013 var jeg til koniseringen, et kirurgisk inngrep hvor de fjerne ytterste delen av livmorhalsen (den syke delen). Jeg ble overrasket over hvor ufarlig det hele var, og jeg kan fremdeles få barn om jeg ønsker det. Jeg fikk beskjed om å bestille en ny time for celleprøve av livmorhalsen 6 måneder etter koniseringen.
Og her sitter jeg 9 måneder etter inngrepet. Endelig har jeg fått tatt motet til meg og skal til legen i dag for ny prøve. 3 måneder etter jeg burde. Og hvorfor det? Hvorfor er jeg så dum at jeg venter på noe som bare er med på å hjelpe meg og som forhåpentligvis bare vil bekrefte at jeg er frisk? Jo, fordi det har vært så mye lettere å la være å tenke på det. Jeg har bevisst unngått det hele, det har vært så mye lettere å late som ingenting og la telefonsamtalen til legekontoret ligge.
Jeg kjenner jeg gruer meg til å få vite svaret, selv om jeg samtidig gleder meg om den viser at jeg er frisk. Jeg er redd for å gå igjennom det samme igjen, at telefonen begynner å ringe og at det er legen i den andre enden. Når legen ringer er det aldri et godt tegn. Første gang jeg ble oppring, da var jeg 13 uker inn i svangerskapet. Legen fortalte meg at jeg hadde celleforandringer, men at det kunne være et resultat av graviditeten, hun ba meg slappe av med det og helle ta en ny test etter fødselen.
Den andre celleprøven foregikk omtrent på samme måte, men var et mye større nederlag siden jeg ikke var gravid mer og hadde regnet med at jeg ville være frisk.
Jeg fikk time på sykehuset som prioritert, jeg trur ikke det tok mer enn 3 uker. Der skulle legen ta en vevsprøve for analyse, og det var da den siste og aller mest skuffende nyheten kom.
Jeg har sammen med en lege som er spesialist på celleforandringer og kreft i livmorhalsen skrevet ett innlegg tidligere, så hvis dere ønsker å lese om dette finner dere det HER.
Så får dere ønske meg lykke til med celleprøven i dag 🙂
Masse lykke til, dette går bra:)
Massemassemasse lykke til! Kryssar fingrar for deg 😊
Lykke til!
Tina: Tusen takk 🙂
Aleksandra: Tusen tusen takk 🙂
Therese: Tusen takk 🙂
lykke til, går nok helt fint!
camilla eriksen: Takk 🙂
Masse lykke til! Dette går bra skal du se 🙂 Strekt av deg å dele denne historien med oss! 🙂 klem
Maria: Takk 🙂 Ja, det er stor sannsynlighet for at det ikke er flere unormale celler nå 🙂 Synes det er et viktig tema.
Ikke bruke tid på å bekymre deg over ting vi ikke kan gjøre noe med, enda <3 Bruk heller tid på å tenke på alt du har å være glad for <3 og Husk, vi lever i 2014 og det finnes SÅ mye behandlinger dersom noe skulle være gale..
Det kommer til å gå mye bedre enn du selv tror og føler... Masse lykke til <3 <3 <3
<3: gode ord :)
Dette innlegget har jeg ventet på. Masse masse masse lykke til kjære stine! Dine faste blogglesere tenker på deg og bryr seg om deg! 🙂 ♥
Cathrine Narum: tusen takk 🙂 gleder meg til jeg kan poste innlegget om at jeg er helt fri for unormale celler 🙂
Lykke til <3
Startet dagen med tårer.. Ekstra ille med litt pms på toppen..
Masse lykke til, håper det kommer et innlegg idag om positive nyheter! 🙂
Og jeg vil også si takk, for at du er så ærlig! Kanskje spesielt siden dette er noe veldig personlig!
Igjen, masse, masse lykke til!
Krysser fingrene for deg! Dette kommer til å gå bra 🙂
Ofte så gruer man seg til prøver/inngrep som egentlig ikke er så ille – det er bare det at tankene våre gjør alt så mye verre.
Jeg har også gjort som deg, utsatt livmorhalsprøven da jeg fylte 25, fordi jeg var så nervøs for at noen skulle ta en prøve der – og fordi jeg var redd det kanskje kunne være noe galt.
Dessverre utførte jeg en abort i våres, og dermed tok de den prøven samtidig. Ingen kul opplevelse – men for en lettelse å ha gjort det! Var jo faktisk ikke ille når man bare klarer å slippe tankene litt, og ikke la dem spise oss opp. Tankene er våre verste fiender sier dem, og jeg tror ofte det ligger noe i det. Som regel er jo alt bra 🙂 Så jeg heier på deg, og krysser fingre og tær på at du har fine celler 😀
Masse, masse lykke til <3
Leser bloggen din hverdag, men har aldri kommentert før. Jeg ønsker deg lykketil og sender gode og positive tanker til deg, fordi jeg har stor tro på at det hjelper. “Positivitet avler positivitet”.
Lykke til med prøven, går nok kjempe bra!:) Bedre å finne ut det og gjøre noe enn å grue seg og leve med angst for at noe feiler.
Kristine: <3
Lykke til💜
Astrid: <3 tusen takk 🙂 jeg får ikke svar i dag, men starter på gode nyheter 🙂
Emilie: du har halt rett 🙂 det beste er å ikke tenke for mye ^^,
Henniie: <3
Kirsten: helt enig med deg 🙂
Jana: jeg har nok ikke levd med angst, jeg har vel heller skøvet alle tankene bort om at noe er galt 🙂 men er jo greit å sjekke det opp også.
Cecilie: <3
Lykke til Stine 🙂 Viktig du setter fokus på at folk må ta en prøve. Jeg fikk første innkalling da jeg var gravid. Tok den på 6 ukers kontrollen etter fødsel. Var grunn like greit, fordi jeg visste ikke om det da jeg kom dit. Skulle jo likevel “sjekke der nede”. Godt det er fort gjort 🙂 Alt var bra 🙂 Det er jeg veldig sikker på det er med deg også nå 🙂
Jeg har også hatt grove celleforandringer og fjernet litt av livmorhalsen. Også oppdaget under graviditet som 23 åring. Jeg trodde dette var sjeldent og at jeg var ganske alene om dette, derfor fortalte jeg det ikke til noen. I ettertid så har jeg fått vite at dette er veldig vanlig, og bare i min lille vennekrets så vet jeg nå om 6 stk som har hatt celleforandringer og konisinering, alle før de var 24 år.
Ingen vits i å bekymre seg, dine bekymringer har uansett ingen innvirkning på resultatet, annet enn at du har hatt det vondt av bekymring lenge på forhånd. Å bekymre seg er bortkastet tid. 🙂 Lykke til 🙂
Lykke til! Så flink du er til å sette hendelsen i perspektiv og tenke positivt! Du er helt utrolig! Med hjernen på rett innstilling kommer man langt her i livet!
😊👍
Masse lykke til 🙂
Masse masse lykke til i dag. Tenker på deg <3
Krysser fingrene for deg Stine.. Vært igjennom det samme som deg for 6år siden, men celleprøvene har vært bra siden operasjonen:) håper det viser seg at du bare har bekymret deg unødvendig 🙂 masse lykke til ♥
Lykke til!! 💕 Så fint å få belyst dette. Hadde en kul i brystet engang, som viste seg å ikke være noe galt, men tankene tok helt overtaket. Mye brystkreft på morssiden.. Man kan jo gå helt til grunne av sånt 😛 Kaste bort tiden på dødsangst istede for å bruke hvert minutt på å velsigne de man har rundt seg. Livet er dyrebart. Plutselig er det kanskje noen andre vi er gla i det gjelder. “It’s not the years in your life, it’s the life in your years”. 🙂 Klem
Hei. Har vert gjennom det samme som deg. Etter konisering har jeg vert til x antall kontroller. Alt er fint og jeg skal bestille meg time til lege for ny celleprøve om vel ett år. Ble gravid og fikk en datter etter operasjonen i 2012 og går nå gravid igjen med tvillinger 🙂 har også ei jente på 10 år 🙂 tenk positivt! Dette ordner seg selv om det er veldig kjedelig mens det pågår. Masse lykke til! Hilsen en med erfaring 😉
Lykke til!!!!
Silje: Så sant. men jeg var nok som deg, jeg hadde ikke hørt om at det var vanlig i det hele tatt, og tok det veldig tundt med en gang. Nå har jeg så mye kunnskap at jeg slapper av med det, men jeg håper allikevel jeg slipper å gå igjennom konisering en gang til. Jeg vet hva det innebærer å føde for tidlig, og den risikoen øker ved hver konisering 🙂
Lill Kristin Nomerstad: Tusen takk 🙂
Fru Jacobsen (@frujacobsenno): <3
isabelle h: Så godt å høre 🙂
Cecilie Janz: Veldig godt sagt. Fikk helt frysninger jeg 🙂 Takk.
Christine: Så godt å høre, og gratulerer så mye med tvillinger i vente 🙂
Hei Stine! Elsker bloggen din, og takk for at du tar opp dette med celleforandring. Jeg er nemlig litt bekymret selv. Har hatt kjønnsvorter og de kommer jo sv dette HPV viruset. Jeg er 20 år (og gravid nå) og synes det høres veldig lenge å vente 5 år til for å ta celleprøve når jeg vet at jeg har/har hatt i alle fall, dette viruset i da 6 år.Hva hadde du gjort ?? Blir utrolig stressa av dette jeg 😥 trenger jo ikke å være noe, men du er jo heller ikke 25 men likevel hadde du forstadiet til kreft. Håper å høre fra deg 🙂
Karianne: Hei, kjære deg.
Fra man blir smittet med HPV til kreft utvikles tar det vanligvis 10 år, HVIS man i det hele tatt utvikler det til kreft, mange får HPV virus som kroppen tar seg av seg og forsvinner igjen (dette skjer i de aller fleste tilfeller). Derfor trenger du ikke bekymre deg. Hvis du ikke tok celleprøve ved 12 ukers kontrollen hos legen din, ville jeg ventet til etter fødselen og tatt en test da. Så lenge du er gravid får ikke legene gjort noe, men det påvirker ikke fosteret eller graviditeten. Jeg vet ikke hvor langt du er på vei, men under 12 ukers kontrollen hos legen tar de prøver av ulike kjønnsykdommer og da får du hjelp der i fra om det skulle vært noe.
Lykke til med graviditeten, kos deg med lille i magen 🙂
God klem
Hei! Akuratt det samme skjedde meg for 19 år siden da jeg skulle ha mitt første barn. Jeg ble konisert og har etter det aldri hatt problemer OG fått 2 barn til. Lykke til😊 Hilsen 3 barns mor og jordmor på 43 år som koser seg med blogger din daglig!
Linda Tangstrøm: Så godt å høre 🙂 Det er vanligere enn man trur, men et sjokk når man ikke er klar over det. Så hyggelig at du koser deg med bloggen. Tusen takk. Ha en fin dag 🙂
Lykke til. Håper at er som det skal være.stor klem
Det er ganske vanlig.. Og mange kvinner må gjennom det, derbilant meg.
Linn Eli: tusen takk 🙂
Silje: det stemmer 🙂 lykke til i prosessen
Lykke til, håper på det beste 🙂 dette burde nå ut til flere unge jenter uten barn, slik som meg. Jeg vrenger meg bare på tanken av at jeg burde ta en sjekk for å være sikker. ALLE jenter må gjøre dette, men det er mange som ikke vet det.
Jeg har selv en føflekk nedentil som burde blitt sjekket, og en litt større enn normal “klump” husker ikle hva det heter ved livmorveggen. Har lovt meg selv å få dette sjekket neste gang jeg skal til legen med noe som er mindre “pinlig”.. For legene er jo dette helt normalt
Jeg har også hatt grove celleforandringer, jeg tok en vanlig underlivsundersøkelse da jeg var 23, for å sjekke om alt var ok.. Så spurte legen om vi skulle ta en celleprøve med det samme, å takk gud hvor glad jeg er for at jeg gjorde det. Da jeg fikk brevet i postkassen om at jeg hadde grove celleforandringer skjønte jeg egentlig ikke hvor alvorlig dette var, så jeg begynte å google.. å det skulle jeg aldri gjort, jeg følte verden raste sammen, tenke akkurat som deg, hadde jeg kreft eller skal jeg dø?! Etter mye venting her og der fikk jeg endelig time på sykehuset for konisering. Å etter dette har heldigvis alle prøver vært fine. Etter dette var jeg redd for at dette skulle påvirke noe om jeg ble gravid, men det gjorde det heldigvis ikke. Har nå en vakker datter som blir 8 uker imorgen 🙂 Jeg skal nå på kontroll hvert år i 10 år framover, å føler dette er veldig betryggende.
Ønsker deg masse lykke til! Klem til deg <3
Lykke til.
Mange varme klemmer til deg.
Masse lykke til, vakre jenta <3 Det går veldig bra, det er jeg sikker på!
Ida: fint å høre andres historier. Viktig å få frem så flere sjekker seg. Det er en treng fremtredende kreftform, så hvis man drar på innkallingen går det bra meg de aller fleste, og derfor er det så viktig å få sjekket opp.
Anonym: det er veldig viktig ja, ikke gøy, men jeg blir like overtaket hver gang over hvor naturlig og profesjonelt legene tar det. 🙂
masse lykke til <3
Lykke til, dette går så bra!
Jeg tenkte jeeg skulle fortelle deg at jeg tok mot til meg å gikk på gynekologisk undersøkelse med celleprøve hos fastlegen min etter at du og en del andre bloggere skrev om hvor viktig det var. Alt var heldigvis helt normalt, men jeg følte virkelig aat 1000k bekymringer forsvant fraa skuldrene mine. Takk for at du skriver så åpent om det! Celleprøver er så viktig! 🙂
Sunniva: Så bra! Tommel opp 😀 Takk 😀
Lykke til, håper det gikk greit:)
Vet hvordan det er å henge seg opp i de kjipe tallene.. Har en kronisk nyresykdom, så vet akkurat hvilke tanker som antakeligvis begynte å spinne.. 🙂
Hoppas du får positiva provsvar så allt är bra igen!! Gick själv igenom en konisering strax före jul och fick mitt provsvar i somras – att allt såg normalt ut. Underbar känsla! Kramar💕
Åh herregud stakkars deg 🙁 💛
Kan folk som ikke har sex få dette også ? 😮
Hei!
Fikk samme beskjed som deg. For litt over et år siden fikk jeg beskjed om lette forandringer og HPV. Legen sa at det ikke var farlig og at jeg skulle ta kontroll om 1år. Dette var en nyutdannet lege som var vikar som også ga meg beskjed at jeg ikke kunne ta HPV vaksine når jeg hadde det fra før. Noe som da er feil! Jeg ble gravid i mellomtiden, fikk en nydelig sønn som nå er 4mnd. Så tok jeg celleprøve etter svangerskapet. Ble bare henvist til gynekolog, visste ikke hvorfor, ringer da gyn og spør hvorfor jeg er henvist som da forteller meg at jeg har grove forandringer og må ta biopsi. Jeg har nå tatt den og venter på svar. Ligger her nå, med sønnen min ved siden av meg og er helg knust. Man krisemaximerer jo! Jeg trenger en solskinnshistorie kjenner jeg og er spent på hvordan det gikk med deg? Fant ikke noe videre innlegg!
Henriette