Uforskammet ??

I dag måtte jeg en tur på Stoff&Stil, jentene ble så klart med da jeg var hjemme alene med de! 
Kjøreturen inn til Stoff&Stil tar rett under halvtimen, hvilket betyr at jentene sovner hver gang jeg kjører ditt, men de sovner gjerne ikke før det er noen få minutters kjøretur igjen! Vanligvis har jeg med vogna og løfter over jentene fra bilsetet til den og går inn i butikken for å handle. Siden jentene har rukket og sovne blir de vekt når jeg løfter de over til vogna, og da er det ikke slik at de sovner igjen, neida da har de jo fått powernappen sin og blir i stede bare kjempe grinete. Det er neimen ikke så veldig hyggelig eller moro å prøve og handle om man har to grinete babyer med seg. 

Så i dag!! Tok jeg med babycallen… 
Jentene sovnet 2 minutter før vi var fremme, jeg plasserte babycallen i mellom dem og satt på musikken, så gikk jeg ut og låste! Bilen står parkert rett utenfor butikken så det tar meg ca 30 sekunder å løpe ut til bilen igjen om en skulle våknet. Jeg gikk inn og gjorde mine ærender som tok mellom 10-15 minutter, hele tiden hørte jeg musikken spille lavt fra babycallmottakeren som lå i vesken min!

Da jeg kom tilbake til bilen satt fremdeles jentene og sov søtt i hvert sitt sete! Men hvorfor hadde jeg en følelse av at jeg hadde gjort en forbrytelse? At det er helt galt å forlate barna sine i bilen helt alene. Det kan vel ikke være noe mer galt det enn at de ligger ute å sover i vognen, mens jeg er inne! For det er helt greit, det er jo anbefalt at barn sover ute i vogen om man har mulighet til det.  Men hvorfor blir det da så annerledes om de sitter i en bil? En ting hadde vært om det var sommervarmt, 25 grader i skyggen og jeg parkerte i solsteiken, det ville jo vært brutalt. Men i dag, en overskyet dag med 8 grader, jentene hadde på seg fleece på utsiden av inneklærne og bilen var 22 grader da jeg parkerte så jeg viste at de verken kom til å fryse eller bli for varme. 

Døm eller berøm meg, jeg syntes faktisk at denne metoden var langt bedre for alle partner, jeg hadde like god kontroll på jentene i bilen med babycallen som når de ligger og sover ute eller for natten på soverommet. Jentene slapp å få forstyrret søvnen sin som igjen gjør de stresset og etterhvert overtrøtte! Om jentene blir overtrøtte fordi de har blitt vekt  så ender jeg plutselig opp med to overtrøtte snupper som nesten er umilig å få roet! Handleturen tok knappe kvarteret i motsetning til en halvtime (i hvertfall) det haddet tatt om jentene skulle vært med. Og jentene merket ikke at mamma var borte fra de så mye som et sekund ^^, 

Shoppet fikk jeg 🙂

Hva tenker du om dette? 

 

MAMMAKROPPEN!

Mammakroppen er unik, noen faller fort tilbake i de gamle jeansene, mens de fleste må strebe lengre og kanskje aldri komme inn i de gamle jeansa igjen! Hva er vel galt i det? Det er alt for mye press på at damene skal se ut som før de bar frem sine barn bare uker etter at barnet ble født! Det er ikke alle som har en Heidi Klum kropp og kan rusle rundt på catwalken i undertøy kort tid etter en fødsel! 
Nei, det er nemlig de aller aller ferreste som faktisk blir som de en gang var! 

Noen går ned i vekt, andre legger på seg etter et svangerskap! Begge deler er like naturlig, og det er kropp til kropp som hersker over denne tiden! Om man ammer eller ikke ammer, om man er frisk etter fødsel eller ikke! 
Uansett så har kroppen brukt NI måneder på å vokse ut en mage som er så stor som en ballong, huden er virkelig tøyd til det ytterste, og kroppen har kanskje laget et ekstra fettlag på magen for å holde babyen god og varm! Når babyen plutselig er borte er det mange som opplever at det som er igjen er en deigete klump som henger over buksa med røde striper på! Bikinisesongen får vente tenker mange!

Hvorfor blir vi egentlig flau over dette? Det hadde vært moro og vist hvor mange prosent som faktisk spretter inn i sine gamle klær en månede etter fødsel uten å bære preg av at det har vært et barn som har blitt skapt inne i kroppen hennes! Men det er jo så klart disse få prosentene som blir flashet frem i mediene og det er liksom de som skal være idealene våre og menneskene vi strekker oss etter å være!  

Jeg kan innrømme at jeg var en av de som kom tilbake i mine gamle jeans, og jeg får veldig ofte høre hvor urettferdig og “kvalmt” det er! Hvorfor det? Kroppene våre er forskjellige, jeg var akkurat fylt 22 år da tvillingene kom, og huden er faktisk litt flinkere til å fornye seg og komme tilbake i en stram form jo yngre man er. Selv om jeg er slank igjen så bærer kroppen min preg av at jeg har gått med barn, noe jeg er fryktelig stolt over! Jeg synes mammakropper er flotte, og jo mer de bærer preg av barna de har bært frem jo mer fascinert og beundringsverdig synes jeg de er! 

Kroppen min en uke før tvillingene ble født, og 3 mnd etter! Jeg har alltid vært slank pluss min unge alder gjorde at jeg raskt kom tilbake til gammel størrelse, men huden er klart slappere. Jeg begynte å trene igjen etter 6 uker som anbefalt! 

Strekkmerker! Kvinners største frykt! Se heller på det slik: Et hvert strekkmerke som kommer under din graviditet er ditt barns merke og tegning som du for resten av ditt liv kommer til å bære med deg! Hver gang du ser på strekkmerkene du har vil du minnes tilbake til graviditeten. Du vil minnes den tiden DITT UNIKE barn ble laget, du ville jo aldri vært foruten! 
Strekkmerker er heller ikke noe du får gjort noe med så du kan like gjerne innfinne deg med de før som siden!
Det er et hav av kremer og oljer på markedet som skal hindre deg å få strekkmerker, dette er så klart noe som blir laget for å tjene penger! Det er en enorm pengesluker siden vi mennesker gjør alt for å se “perfekte” ut!  Jeg sier ikke at du ikke skal smøre deg, for huden strekkes veldig og det både klør og blir tørt, så en fuktighetskrem kan være på sin plass de siste ukene av svangerskapet, men da trenger du kanskje ikke å kjøpe den til 1500,- som tryller huden din til å bli så elastisk at du ikke får strekkmerker.
Mange mener jo så klart at en rekke produkter fungerer, men forskningen sier at det er arvegenet som bestemmer om du kommer til å få strekkmerker eller ikke! Er du disponert for å få det, hjelper ikke den dyre kremen! Strekkmerkene blekner også med tiden og blir mindre synlige, så selv om de er røde og markerte de første månedene så ikke gå i kjelleren for det


(bilde fra google)

Hva annet er tabu med kroppen etter en graviditet! Jo, puppene! Først blir de så fine som de aldri har vært før! Jeg husker godt jeg måtte se meg to ganger i speilet da jeg gikk fordi om morningen! De “silikonpuppene” , så store som bare det og så faste og sprettene! Ulempen med de var at de ikke lengre var en del av det sexy og intime, men var nå heller blitt utdelt som et matfat som ofte lakk og var til bry! haha. Nå har jeg for en og en halv uke siden sluttet og amme, og nå er det snart ikke en dråpe melk igjen i brystene mine! Hva skjedde med de flotte silikonpuppene?? Vrengte tennissokker har jeg hørt et utrykk for kvinnepuppene etter amming. Vet du, puppene mine er ganske annerledes enn de var, jeg hadde mer melk i det ene brystet som også er veldig normalt, dette har ført til at det brystet har blitt noe større enn det andre, og ja de strutter ikke like mye som før, men jeg er selv fornøyd med forandringen, jeg føler meg moden, mer kvinnelig !

(bilde fra google) 

Jeg ønsker å si at om du bekymrer deg for mammakroppen så la det i allefall gå ni måndeder etter fødselen før du begynner å bekymre deg for mye, mye skjer på disse ni måneden. Du må regn like lang tid på å komme “tilbake” som det tok å få denne nye kroppen. Du vil aldri bli helt lik, hoftene er bredere, puppene slapperen, huden på magen sitter ikke like godt fast i det som er under! Men vær stolt over kroppen min! Se hva den har gjort! Den har skapt et barn og det er heller ikke et hvilket som helst barn, det er ditt barn, det mest fantastiske barnet i hele verden! Er det ikke helt ufattelig å tenke på.. Selv klarer jeg ikke å forstå at kroppen min har vært sååå flink at den har klart å LAGE mine barn! 
En graviditet og en fødsel er den største naturlige påkjenningen for en menneskekropp! Det er klart at man skal ha synlige tegn på at noe slikt!

Mitt råd til deg som ikke er tilfreds med kroppen din uansett hvor mye du skulle ønsket det, bruk tid eller få hjelp til å finne klær som vil passe akkurat din figur. Om man kler seg rett spiller det ingen rolle om man er kort, lang, tynn eller kraftig, alle kan se like vakre ut på sin individuelle måte. Fresh opp makeup og hår, og du vil føle at du sprudler der du går som verdens stolteste mamma for verdens fineste barn! 

TWINSA fyller HALVTÅRSDAG ^^,

Hipp hipp hurra for Otilie og Olivia som er 6 mnd gammle i dag!! 

For 6 mnd siden kom jentene våre til verden igjennom vanlig fødsel, med 2 minutters mellomrom. 
Otilie ble født 11:54 med sine 42 cm og 1775 gram & Olivia ble født 11:56 med sine 44 cm og 1870 gram! 7 uker og 5 dager før termindatoen..

Så små, men alikevel så vakre. Så små, men alikevel helt ferdige!
Det sies at tiden går fort når man er i godt lag, de 6 månedene jentene har vært sammen med oss har flydd fordi! Er det en ting i verden jeg ønsker meg så er det en “slowmotion” knapp! Tiden går så alt for fort, men det er ikke rart, for jeg har ikke en gang 5 minutter om dagen hvor jeg rekker å kjede meg!

Tvillingjentene lyser opp hvert minutt og hvert sekund av min hverdag! Jeg har prøvd å finne en måte å beskrive hvilke følelse det er å ha barn! Det nærmeste jeg har kommet for å kunne beskrive denne enorme lykkefølelsen er at man kan tenke seg hvordan det er å være skikkelig forelsket, også ganger du det med 100! Så mye følelser har man for barnet sitt! Jeg vet ikke hvor mange øyeblikk sammen med mine jenter der jeg bare har måtte stoppe opp og felle en tåre over hvor lykkelig jeg er og hvor lykkelig de gjør meg! Trudde virkelig ikke det fantes så mye kjærlighet i meg! Trudde virkelig ikke en blikk og et smil kunne smelte hele meg og ta meg til tårene! <3 

Nå blir jentene mine så store og jeg har lyst til å stoppe tiden, samtidig som jeg nesten ikke kan vente på den dagen de sier mamma, eller tar sitt første skritt! Hver dag skjer det utvikling, noe som er så unikt og spennende å følge med på!

Det er ikke like lett å sitte med begge mot brystet lenger ^^, 

Two little blessing, sent from above! Twice the smile, twice the love <3 

 

 

Svar på spørsmålsrunden :D

 

0
0
1
1085
5756
NAN
47
13
6828
14.0

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 

Lurer veldig på om du ser noen forskjeller i personlighetene til O og O? Er den ene mer utålmodig, eller er en rolig og behagelig, mens den andre har dårligere tid og vil fortere fremover? Eller er de helt identiske også i personlighet, væremåte og oppførsel? 

  •  Hmm, jeg føler de er forskjellige, men det er vankselig å sette fingeren på akkurat hva som gjør de forskjellig. Otilie har vært tidligst ute med å holde hodet selv, og begynne å rulle. Olivia har vært raskest med å smile og prate. Tempereamenten er nok ganske likt 🙂  Jeg føler også at de har litt forskjellig mimikk i ansiktet når de smiler og prater, men det klarer jeg ikke sette helt fingeren på! Og i går for.eks satt jeg en time på toget og trudde jeg hadde Otilie på fanget, mens Olivia sov i vogna, men da jeg skulle legge henne ned i vogna igjen tittet jeg inn til hun andre og oppdaget at jeg hadde jo tatt feil hele turen! Jeg som noen ganger mener de er så forskjellige! haha.. De er nok likere enn jeg trur! 

Får jeg spørre hvor høy du er og ca hvor mye du veier? Du ser fantastisk ut!

  •  Jeg rekker 171 over bakken og har ikke vekt, men den vipper mellom 55-60 kg

Hvilke andre navn vurderte dere til tvillingene, og hva hadde dere kalt dem hvis de hadd blitt gutter?

  •     Vi diskuterte aldri to guttenavn, men hadde det kommet en gutt ville jeg at han skulle hete Johan Emíl, BT ville ha William. Vi har innom mange jentenavn etter at vi fikk vite hva som var i magen, min favoritt etter Otilie & Oliva var Mie & Rose 🙂

Hvorfor valgte du Otilie og Olivia? Kan det ikke bli litt forvirrende med to “o” navn? Hvilken andre navn har du vurdert?

  •   Tja si det, jeg syntes det er to veldig fine navn, også ville jeg at de skulle matche sammen men ikke ha lik ending! Otilie & Olivia synes jeg passer sammen, de har like mange bokstaver og de er like fine ^^, 

Er du sammen med barnefaren?

  •   samboer og lykkelig forelsket i barnefaren BT 

Synes du det å få barn tærer på forholdet, eller har det styrket forholdet?

  •  Man møter helt klart nye utfordringer, men det har styrket forholdet helt klart! 

Hvordan synes du det er å være i permisjon? Synes det ser så koselig ut! 

  •    Jeg synes det er magisk, det å kunne være sammen med mine barn og se deres utvikling! Det er nok litt mer jobb en man kanskje tenker seg i forkant, men jeg ville ikka hatt det på noen annen måte!

Er det vanskelig å ha barn som ung, økonomisk?

  •  Det kommer helt klart ann på økonomien til det unge paret! Vi har ikke en dårlig økonomi, BT jobber mye og tjener godt 

Hva er det beste med å gå gravid?

  •   Åh, så mye ^^, Det beste må vel være tanken på hva som er i vente,  eller sparkene som gir deg beskjed om at alt er bra der inne.

Hvordan kom jentene dine til verden? Fødsel eller k.snitt?

  •   Fødselshistorien min kan du her. Jeg fødte begge på den normale måten 

Hadde du et tungt svangerskap?

  •     Der og da følte jeg det var tungt, ser jeg tilbake på det tenker jeg at jeg har hatt veldig lett og problemfritt svangerskap! Jeg slet med en del kvalme fra 8-16 uka. Så ble det fort tungt siden det var to, og jeg slet en del med bekkenet og ryggen, ellers har jeg nok vært heldig utenom at jeg kanskje bekymret meg en del siden jeg hadde et risiko svangerskap grunnet to der inne! Selv om jeg kjente liv kunne jeg ikke alltid si om jeg viste at det var bra med begge eller om det bare var en som sprellet rundt.  

Har dere noen faste rutiner?

  •   Hele dagen er rutiner egentlig! Det trur jeg nesten jeg får skrive om en annen gang for det blir så mye ! 

Hvordan møttes du og samboeren?

  •    Jeg har egentlig “kjent” han hele livet, han hadde vært litt småforelsket i meg i noen år før vi ble kjærester, og plutselig en dag fikk jeg øynene opp for hvilke fantastisk fyr han var ^^, 

Var graviditeten planlagt?

  • Vi hadde snakket om å få barn, men det skjedde litt fortere enn vi hadde ventet 🙂 Hihi!

var det tilfeldig hvem som ble Otilie og Olivia?

  • Nei, det var ikke tilfeldig, Otilie skulle være tvilling 1, og Oliva skulle være tvilling 2. Så allerede i magen viste jeg hvem som var hvem 🙂 

Hvordan ser du forskjell på dem?

  •  Det kan du lese om her 🙂

Har du strekkmerker etter graviditeten ?

  •    minimalt, jeg har to, pluss at navelen min er blitt litt “ødelagt” etter piercing

Ligger det i genene det med å få tvillinger ?

  •   Toegget tvillinger kan gå i arv, men disse er enegget så det er ikke arvelig ^^, men BT har mye tvillinger i familien, uten at det skulle ha noen effekt for vår del!

Har du tenkt å få flere barn ?

  •   Hvis vi er så heldige at vi kan få flere barn så ønsker jeg å gå gravid en gang til 🙂 Jeg kan jo krysse fingrene for tvillinggutter, men spørs om jeg er så heldig, flaksen min er nok kanskje brukt opp ^^, 

Kan du vise sminkerutinen din ?

  •   hihi, ja det kan jeg prøve å få til en gang

Hvilken rase hest har du? 🙂 får du tid til å ri og trene hesten med to små? 

  •  Hesten min er en Norsk Varmblod Dressurhoppe etter Zalmiak Firfod. Jeg har langt mindre tid nå enn før jeg fikk barn så klart, men jeg er i stallen hverdag selv om jeg ikke får ridd hver dag 🙂

Hvilken utdannelse har du startet på? 🙂

  •   Veteropati studie, et studie som omhandler naturmedisinsk behandling av dyr

Hva drømmer du om å bli? 🙂

  •     Tja, si det! Jeg er faktisk ikke helt sikker

Er du ferdig utdannet?

  •   Nei, jeg har 1 og et halt år igjen!

Får man mye ekstra penger og permisjon med tvillinger?

  •  Man får 5 eller 7 uker ekstra permisjonstid. Ikke noe annen pengestøtte enn for de som får et barn

Hvordan ble forholdet endra etter dere fikk to barn?

  •  sterkere ! 

Hvordan reagerte familie og venner?

  • Blandet, men mest positive reaksjoner

Eier dere huset dere bor i?

  •   BT kjøpte gården da han var 19, så ja vi eier ! 

Hvordan vil du beskrive deg selv som person?

  •     Tja, utadvent, bestemt og kreativ

Hva skal du jobbe som når tvillingene begynner i barnehagen?

  •    Litt usikker på fremtidsplanene for øyeblikket

Kunne du føde med keisersnitt hvis du ville?

  •  Det var aldri et ønske fra min side, så det spurte jeg aldri om  

Tjener du noe på bloggen nå som du ligger så langt oppe på blogg.no?

  •   Blogg.no betaler de som ligger frar 1- 20. plass 🙂 

 Har di flere venner med barn/tvillinger?

  •    Min beste venninne har ei datter som er 7 uker eldre enn mine, jeg er også i barsel med ei som har tvillinger, og har blitt kjent med ei som fikk firlinger 10 uker etter mine kom til verden 

Jobber BT?

  •  han jobber ja, litt for mye 😉 

 Hvordan liker du blogg livet? Er dette noe du kommer til å holde på med lenge?

  •    jeg trives så ja !

SPØRSMÅLSRUNDE!

Nå kjører jeg i gang  med en liten spørsmålsrunde ! Så om det er noe du lurer på om mammalivet, tvillingmammalivet, ung-mammaliv, mammakropp, graviditet, fødsel mm så er det bare å fyre løs! Jeg skal svare så godt jeg kan på alle spørsmålenen så lenge de er seriøse og ikke alt for personlige 🙂

Spørsmålene legger dere igjenn under kommentarer ! 

 

 

Nydelig lørdag til dere <3

IDENTITETSTYVERI!

I går kveld ble jeg fortalt at det var en på facebook som har stålet bildene mine og opprettet en falsk profil ved navn Daniella Simonsen! Hun/han hadde stålet omtrentlig ALLE bildene mine på som ligger på fb, og hadde laget egene mapper med hesten min, graviditeten, “meg”, tvillingene osv! Jeg har aldri kunnet se “Daniella Simonsen” sin profil fordi hun så klart har blokkert meg. Men heldigvis var jeg sammen med min venninne som fikk søkt henne opp, og der var jeg, bildene mine og bildene til min kjære! 

Profilen ble opprette for ca 4 mnd siden, og hun har “levd mitt liv” siden! 
Personen bak profilen er dansk, og grunnen til at hun ble oppdaget var da hun la ut bilde av the double O´s med Tyra (rottisen vår), på tvillingsiden til Danmark som er på facebook! Jeg er selv medlem av den gruppen, og en av de andre medlemmene, fikk øye på dette bilde som ikke stemte med navnet siden hun leser bloggen min og vet at de samme bildene kommer fra meg Stine Skoli og ikke en Daniella Simonsen!

Den fantastiske danske tvillinggruppen, har virkelig stått på og støttet og hjulpet meg til å få denne profilen rapportert! Det kan desverre virke som dette syke mennesket har mange fb-profiler som er falske! 

Jeg klarte nemlig å linke denne “Daniella Simonsen” med en Christina Jacobsen som la til BT og meg som venn ganske kort tid etter at jentene ble født! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, da jeg ikke kjente henne, men jeg godtok, og jeg husker godt jeg trudde at hun skulle få tvillinger selv, så derfor syntes jeg det var spennende å kunne følge henne. Hun var nemlig gravid på bildene, og på den tiden ble jeg “venn” med mange tvillingmammaer på fb, ganske naturlig fordi jeg akuatt var blitt tvillingmamma selv og vi liker å bli “venner” slik at vi kan få tips og råd fra hverandre!! 

Jeg syntes denne profilen var merkelig lik den som var laget av meg, så da gjorde jeg en liten research på bildene hennes, og jammen var ikke den danske Christina Jabocsen egentlig en svensk jente med navnet Angelica! 

Det er synd at det finnes slike mennesker, og jeg finner ikke poenget med å utgi seg for å være en annen? Hva har hun/han og tjene på det? 

Igjen må jeg legge litt skyld i meg selv, som ble venn med en jeg ikke kjenner, jeg kunne i det minste sjekket profilen hennes litt ordentlig så hadde jeg jo sett at hun ikke hadde noen venner, og at kontoen var opprettet for kun kort tid siden! Det ville jo gitt en misstanke. 

 

Noen vil nok tenke at det er rart jeg reagerer når noen stjeler identiteten min siden jeg åpenlyst deler livet mitt som blogger. Jeg kan jo være ærlig å si at da jeg startet denne bloggen for under en mnd siden, trudde jeg at noen av mine kjente kanskje kom til å ta en titt på den i ny og ned! Jeg hadde aldri gjettet at jeg skulle havne på topplisten til blogg.no etter 8 dager! 
Alikevel føler jeg bare glede med å kunne dele et tvillingmammas liv med dere vakre og snille lesere! Men jeg kommer nok til å sikre bildene mine bedre fra nå av!

Pass på hvem du legger til som venn på facebook og ha profilen din lukket for andre enn dine bekjente!  

 

Nytt partnerskap ?!? haha

Denne dagen har jeg tilbringt sammen med min venninne Kaja og tvillingene. Da vi satt og spise middag på peppes pizza slo det oss plutselig hvor mange som må ha trudd at vi er i et partnerskap og at tvillingene er barna våre! haha!! Jeg synes nemlig det var rart hvor mange som hadde spurt oss om de var tvillinger der vi gikk med de i tvillingvogna. Hjemme er det kun barn som har lurt på det samme, da det gjerne er en selvfølge at babyene i vognen er tvillinger. Haha. Og de søte damene som kom bort for å beundre synet at tvillingene kikket på oss og fortalte oss at vi måtte nyte tiden! hah!! Kaja hadde tenkt tanken tidligere på dagen, men under middagen var det ikke til å ta feil av!! Vi snudde oss mot hverandre og lo, haha, hun trudde at vi var partnere! 
Hjemme er nok ikke dette like vanlig som i Oslo, så det ble ganske morsomt da vi plutselig etter flere spørsmål og kommentarer oppdaget at folk egentlig hadde snakket med oss som partnere hele dagen!! ^^, Jaja, Kaja er ingen dum partner hun, og nå skal vi straks finne det store sengen og snorke side om side, med tvillingene i babysengen ved siden av oss!


Hva synes dere? Hadde vi ikke vært en fin familie på 4? 😉 

 

INSPILLING PODCAST, Oslotur! :D

I natt rakk jeg kanskje å sove i 4 timer, ikke fordi jentene var umulig, men fordi jeg var litt sent i gang med å pakke og så måtte jeg i tillegg stå opp kl 05:30! Jeg vil påstå at jeg var en meget effektiv mamma, da jeg klarte å vekke, bade, mate, skifte bæsjebleie og få to babyer ut i bilen på en halv time 😉 

Pakket og klar reiste vi med toget inn til Oslo, og møtte opp på First hotels like utenfor Karl Johans gate. 

Jeg ble spurt om å være med i et podcast om foreldreskap igjennom Philips Avent! Som i høst skal spille inn en norsk versjon av podcasten som først ble lansert i Sverige. Podcasten ble godt tatt i mot i Sverige, med 35 000 lyttere, 1. plass under kategorien barn og familie, og på 5.plass under Sveriges mest populære podcast i alle kategorier! 


Jippi, ny babycall med stjernehimmel, hihi! (sponset)

Hvis du ønsker kan du høre den svenske versjonen av “Joller” her !

09:30 – 10:30 var jeg med på innspilling sammen med Susanne om temaet “mammakroppen”

11:00 – 12:00 var jeg med på innspilling sammen med Malindus om temaet “å bli mamma for første gang, og søsken” 


Linn (Malindus) og meg etter innspillingen 🙂 

Podcasten kommer til å sendes via iTunes og SoundCloud, samt på Philips Avents facebookside! 

Veldig moro var det! 

Heldig som jeg er ble min gode venninne Kaja med, så hun lekte seg med twinsa under innspillingen. Og nå har vi lunsjet med sushi og shoppet litt ^^, Kos kos ! 

Jentene er også storfornøyde med bytilværelsen! 

Et lite innblikk i dagen vår! 

Kingsizebed ^^, 

Jentene har det gøy med Kaja 


The room!

Prematur / For tidlig født !

Tvillingjentene min er prematurfødt, de kom 7 uker og 5 dager før den anslåtte termindatoen! Pga dette lærte jeg mye om premature barn og ønsker å dele litt av mine erfaringer med dere! 

 

Babyer som blir født før den 37.svangerskapuke regnes som premature barn! (et svangerskap ligger normalt på 40 uker + – ) 
Men det er forskjell på hvor prematur babyen er, ettersom hvilke uke babyen blir født i! Babyer som blir født helt ned til uke 23 blir forsøkt reddet om foreldrene ønsker dette! Jeg synes oppriktigtalt det er galt og gi det slikt ansvar til foreldrene, legene burde vurdert ut i fra barnets tilstand om det faktisk var i stand til å overleve.  Hvilke mamma og pappa vil vel ikke prøve å redde sitt barn? Jeg hadde helt klart bedt legene gjøre alt for at barnet mitt skulle overlevd om det hadde blitt født så tidlig! Men det vi glemmer er hvilken enorm påkjenning som må til for at disse barna skal overleve! Det er langt verre enn vi kan forstå, en engelsk studie viste at 9 av 100 babyer født i 23. svangerskapsuke overlever, av de er det et barn som vokser opp men en frisk helse. De 8 andre får forskjellige lidelser de må leve med hele livet (celebral parese, er en av de vanligste). Er det slik at vi går for langt? at den egentlige grensen for å faktisk kunne klare å redde et barn burde vært fra uke 24? Mange land redder ikke babyer som blir født før den 24.uken. Det er et vanskelig tema, men om vi hadde vist hvor mye smerte som blir påført disse babyene som er så små så ville vi kanskje latt være! Naturens grense er virkelig nådd! 

Barn som blir født fra svangerskapsuke 24, blir uansett forsøkt reddet fordi det er en langt større sannsynlighet for at de overlever! Men her også er det mange lidelser som kan følge barnet, dårlig syn, hørsel, celebran parese, ADHD, konsentrasjonsproblemer, vektproblemer, fordøyelsesproblemer mm. Jeg synes det er fantastisk at vi i dagens samfunn kan redde små fortidligfødte barn, men vi kommer nok aldri til å få til 100% feilfrie resultater. Hadde det vært opp til naturen, ville ikke disse babyene overlevd. Selv ikke mine to små babyer født i uke 32 ville overlevd om det ikke hadde vært for det fantastiske legesamfunnet vi i dag lever i! 

For hvert år blir legene enda mer dyktig, og nye forskinger og apparater kommer, dette har ført til at langt flere premature barn vokser opp uten noen større påkjenninger og risikoer for lidelser enn terminfødte barn!

Jeg spurte på sykehuset om de viste hva som var årsaken til disse “bivirkingene” av fortidlig fødsel. Funksjonsemmninger og celebral parese oppstår ofte av at babyen får for lite surstoff til hjernen som nyfødt, eller at det oppstår væske/blødnings-ansamliger i hjernen. Slike plager som dårlig syn, dårlig hørsel, og konsentrasjonspromlemer har de funnet ut at skyldes stress, for mye lys og for mye støy under de risikofylte ukene som barna skal vokse seg så store at de vil klare “seg selv”. Derfor har sykehusene blitt mye flinkere til å ha dempet lys og ikke ha for mange babyer for tett opp i hverandre. For det er nemlig slik at alle premature babyer ligger med apparater som måler puls og oksygenopptak, om en baby glemmer å puste, går alarmene, så om det er mange barn, kan det være mye uling og støy rundt dem, som fører til stress. 

De sa på sykehuset at den magiske grensen for at pramaturbabyer vil klare seg uten ettervirkninger er om man klarer i passere 30 svangerskapsuker, og at babyen veier mer enn 1 kilo. Da er det stort sett bare spise- og pustehjelp de trenger i noen uker før de er blitt såpass sterke at de overlever uten sykehushjelp. 

Jentene mine ble født 32 uker og 5 dager inn i svangerskapet. De veide 1775gram  og 1870gram da de kom til verden! Jeg viste at mange tvillingsvangerskap ender med fortidlige fødsler, men jeg hadde sett for meg at jentene skulle komme i uke 37. Det hadde jeg bare på følelsen av. Jeg trudde ikke på at de ville komme så tidlig som de kom, de holdt på å komme ut i uke 26, men heldigvis stoppet det opp! Da var jeg veldig bekymret og leste mye om premature barn. Da jeg hadde passert uke 30 var bekymringne mine borte, og to uker senere satt jeg med de to vidunderene som skulle vært i magehusen i armene mine! Det var ikke før de allerede var kommet jeg innså at jeg måtte bo på sykehuset fordi jeg hadde fått barn som aldri hadde overlevd om jeg hadde tatt de med hjem!
Det å bo på sykehus er speiselt, du får masse tid til å tenke og bekymre deg, samtidig som du er blandt de flinkeste i Norge, ja kanskje verden som passer på babyen/e deres! Selv om det var helt fantastisk å se de hadde jeg også lyst til å gråte fordi de ikke skulle vært født. De var så små, de var så hjelpesløse, og det føltes ut som det var ledninger over hele dem! Vi fikk ikke lov til å kose med de hele døgnet fordi de måtte hvile og være i fred uten ytre påvirkninger. Der kunne jeg bare stå å se på de små som lå helt inntil hverandre og sov! Plutselig stoppet de å puste, og vi måtte “vekke de til liv” igjen ved å kile de litt på magen. Da kom de på sin livsoppgave igjen, nemlig å la lungene fylles med luft! Jeg lurer på hvor mange ganger dette skjedde, men la meg si at det var rundt 10-20 ganger i døgnet de første dagene.
Pramature babyer klarer/orker heller ikke å spise, de ville sultet om det ikke hadde vært for sonden som ga de melk rett ned i magesekken. Det var ikke noe gøy å bytte denne sonden annen hver dag, teip som luget i de veldig hårete ansiktene og ubehaget av å få slangen ned igjennom nesen igjen! Jeg kommer ikke til å glemme de små lave skrikene, som knapt kan kalles gråt, men som var det.
Jeg vet ikke hvor mange ganger de ble stukket i foten for blodprøver, så lei seg 🙁 Heldigvis har noen funnet ut at sukkervann virker smertestillende, så de gråt ikke lenge!

En dag kom kegen inn og skulle ta ultralyd av hodene deres, “det er ikke uvanlig at pramaturfødte babyer har blødninger i hjernen”, jeg svettet og svettet, ikke bare et barn, men to barn skulle sjekkes. Så lang tid det tok, jeg hadde lyst til å gråte, antagelig mest fordi jeg bare var så hormonell og sliten og redd av uvitenheten! Helt normalt var det! Ingen væskeansamlinger hos noen av de!

Andre ganger hadde jeg lyst til å begynne og gråte om de ansatte hadde tatt stell før tiden stellet egentlig skulle foregå, jeg ville jo være med å ta stellet hver eneste gang på babyene mine! 
Verst var det da jeg kom inn og jentene var lagt i lysbehandlig med bind rundt hodet, og uten noe annet en en bleie på deg, de likte definitivt ikke å ligge så nakene, så de gråt med sine ykelige stemmer og klamret seg til hverandre!

I etterkant har jeg forstått viktigheten med det som var på sykehust, og jeg kjenner at jeg bare er veldig takknemlig for at vi fikk de ukene der inne (3 uker bodde vi på sykehuset)! Hadde det ikke vært for dem hadde vi ikke hatt to så nydelige jenter som vi har i dag! Hadde det ikke vært for dem hadde vi ikke kommet hjem som førstegangsforeldre til to stykk samtidig så modige og så trygge i foreldrerollen! Takket være dem hadde vi fått inn de gode rutinene og synkroniseringen av jentene før vi kom hjem! Ja, takk, SIV, for all den støtten dere ga oss! 

<3 Mye på hjertet denne gangen <3