Overlegen ringte fra sykehuset etter vevsprøven, “Grove celleforandringer, grad tre, mest alvorlige, et forstadie til kreft.” jeg tok i mot ordene i brokker, kjente beina under meg flyte ut, kjente svimmelheten sive igjennom hodet, kjente tårene presse på. Jeg la på telefonrøret og det var to ord som lagde gjenklang i hodet mitt:
“Kreft” “Død”
Jeg var 22 år, nybakt tvillingmamma, og hadde grove celleforandringer i livmorhalsen
Det har alt gått fire år, jeg fikk ikke kreft, jeg døde ikke. Jeg ble frisk. Tenker jeg tilbake på det hele, sitter jeg igjen med tanken – Det var ikke så ille. Men jeg vet at da jeg var i øyeblikket, var jeg redd, livredd. Jeg gråt da jeg la meg, jeg hadde skrekkslagne mareritt, så jeg gråt da jeg sov, og jeg gråt da jeg våknet.
Jeg leste meg opp, side etter side, alt jeg kunne finne om celleforandringer i livmorhalsen på nett, det jeg hang meg opp i var dette (tall fra 2013):
– 10% av norske kvinner får behandlingsverdig celleforandringer, av dem får 1 % livmorhalskreft, og 1/3 med livmorhalskreft dør (Ta forbehold om at det kan være endringer i tallene i dag. Blant annet viser statikken at blant 300 kvinner som får påvist livmorhalskreft, dør 70, ifølge Kreftregisteret)
Jeg var blant de 10 % av norske kvinner som hadde utviklet behandlingsverdig celleforandringer, men i hodet mitt hoppet jeg to hakk lengre ned på sykdomsforløpet.
Jeg valgte åpenhet da jeg sto i situasjonen. Jeg ønsket å dele følelsene, hendelsesforløpet, og erfaringer da jeg fikk diagnostisert grove celleforandringer i livmorhalsen, og måtte gjøre et inngrep (konisering) for å fjerne sykt vev. Det var en av de tingene jeg savnet da jeg selv fikk beskjeden. Det eneste jeg fant på nettet, var rene fakta eller nyhetsartikler om kvinner som hadde død av livmorhalskreft.
Selv nå etter fire år, får jeg lange mail fra bekymrede kvinner som har fått vite at de har fått påvist celleforandringer. Mange trenger bare noen å skrive til som har vært i samme situasjon, andre lurer på hvordan jeg har det i dag, om man blir frisk, og om jeg er frisk.
For snart to uker siden tok jeg en ny celleprøve, og derfor finner jeg det naturlig å fortelle om min opplevelse som starter for snart 5 år siden.
Desember 2012
Jeg var gravid i tolvte uke, og var på tolv ukers kontrollen da legen tok rutineprøvene. “Jeg tar celleprøve i samme slengen, selv om det ikke er nødvendig før du fyller 25 år (jeg var 21 år)”, sa legen. 10 dager senere ble jeg oppringt. Jeg fikk beskjeden om at jeg hadde celleforandringer påvist, men at prøven kunne slå ut fordi jeg var gravid. Derfor skulle jeg vente til etter graviditeten og komme tilbake for ny prøve.
Juni 2013
Jeg var tilbake i gynekologstolen, for ny celleprøve. 10 dager senere kom nyheten jeg ikke hadde håpet på. Prøven min påviste celleforandring, grad 3, det siste stadiet av celleforandring før de utvikler seg til kreftceller. Legen min henviste meg til gynekologi-obstetrikk, poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold.
September 2013
Her skulle det bli tatt en mer omfattende prøve, en biopsi som er en vevsprøve av livmorhalsen. Overlegen roet meg ned ved å fortelle at celleforandringene antagelige ikke var noe alvorlige. Jeg var tross alt for ung, enda 3 år fra å fylle 25 år, ikke sant.
Svaret på biopsien kom: “Grove celleforandringer, grad tre, mest alvorlige, et forstadie til kreft.”. Verden rundt meg bare raste sammen, for den endelige bekreftelsen om at det ikke var noe galt med alle prøvene, men med meg slo inn over meg. Jeg som ikke kunne merke noe som helst galt, og så holdt livmoren på å gjøre meg alvorlig syk.
Jeg fikk time til konisering, et inngrep der de fjerner den syke delen av livmorhalsen.
– Les innlegget fra da jeg fikk beskjed fra overlegen
November 2013
Inngrepet jeg hadde gruet meg til var overstått helt smertefritt på 20 minutter. Det syke vevet var borte, jeg kunne reise hjem med en følelse av å være 10 kg lettere.
– Les om inngrepet
Senere har jeg tatt nye celleprøver litt oftere enn normalt. Jeg har fått bekreftelsen 3 ganger siden koniseringen at alle de syke cellene er borte.
På mandag fikk jeg melding av legen min:
Celleprøven er normal
– Les innlegget jeg skrev om Celleforandringer i livmorhalsen i samråd med en overlege
#sjekkdeg
– Speiltvillingene på Facebook –
Jeg er 21 og har VELDIG lyst til å ta en slik test og har vært slik siden jeg var 17-18… men tørr ikke spørre fordi jeg vet dem anbefaler når du Er 25…. hvordan fungerer slik test når du er hos legen? Har du noen tips?
Anonym: Du kan ringe å spørre om å ta en sjekk selv om du er yngre, det er bare anbefalt fra du er 25 år. Det har med sykdomsforløpet. Celleforandringer kommer av HPV-viruset, som smittes sexuelt, de fleste kvitter seg med viruset selv, men noen utvikler celleforandringer. Siden det normalt sett er en veldig sent utviklede “sykdom” (tar ca ti år fra smitte til kreftceller) så derfor sies det at det ikke er nødvendig før 25 år. Men igjen så er det noen prosenter under den alderen som også utvikler celleforandringer før det. Så du tar bare kontakt med legen din sier du ønsker å ta celleprøve 🙂 Det er en enkel prøve. De bruker en liten kost som de snurrer rundt ved livmorhalsåpningen, så sendes den til analyse 🙂
Jeg er 22, var hos legen på fredag og skulle ta prøve, da mamma har hatt alvorlige celleforandringer. Legen nektet å ta celleprøve på meg, utrolig frustrerende fordi man føler seg ikke hørt eller respektert.
Så fint at du skriver om dette!
Jeg fikk påvist celleforandringer etter min fødsel med tvillinger jenter i 2011, jeg hadde da vært igjennom 2 koniseringer for og fjerne to deler av livmoren, etter 2 måneder var jeg tilbake for å ta en celleprøve og den viste seg og være fin! Neste gang jeg da skulle ta en celleprøve var da om et år – da jeg var tilbake et år etter tik jeg ny celleprøve og den viste dessverre at jeg hadde alvorlige celleforandringer igjen og ingen valgen enn å fjerne livmoren😩 Men jeg er frisk i dag og jeg har tre fantastiske jenter – en på 9 år og tvillingjenter på 6 år. Men svært viktig at man følger opp!
Susan: Provoserende… Høres rett og slett helt merkelig ut, men jeg har lest om andre tilfeller. Jeg også forstår at sannsynligheten er svært liten for at det er en fare før man fyller 25, men det er ikke mer enn et par dager der jeg leste om en kvinne på 24 (nrk) som nå hadde fjernet livmoren pga kreft. Så det skjer jo. Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde hendt her om det ikke ble oppdaget at jeg hadde grad 3 som 22 åring.. :/
Lena: <3 Men du er frisk i dag <3 og det viser hvor viktig det er å sjekke seg. Takk for at du deler!
Så godt det har gått bra med deg:)
Hadde du overhodet ingen symptomer på celleforandringer?
Jeg har utsatt og utsatt, men er nå 29 år, mamma til en 2-åring og på tirsdag skal jeg ta min første celleprøve. Blitt veldig påvirket sv kampanjen sjekkdeg, og nå har jeg tatt meg sammen og fått time. Har ingen symptom på at noe er galt, men tenker jo hele tiden “tenk om jeg har kreft” Uff…:(
Jeg feiger ut hver gang jeg skal ringe og bestille time. Jeg har stor angst for at noen skal røre meg der nede. Er det noe å frykte? Skjønner at kreft er mye verre enn en prøve, men det knyter seg i magen og jeg kaster opp hver gang jeg tenker på at noen skal ta en prøve av meg der nede. Gjør det vondt? Takk for at du deler ❤
Anonym: <3
Over hode ingen symptomer nei. Så flott at du reiser å tar en prøve til uken. <3 Det er eneste måte å utelukke på, og mest sannsynlig er prøven normal 🙂
Marita: Vet du, jeg tror de aller fleste kvinner og menn synes det er veldig ekkelt å bestille en time for å sjekke underlivet. Jeg også kan kjenne på den lille angsten før en time, selv nå etter å ha født tvillinger og vært sjekket veldig mange ganger. Men hver gang jeg kommer for sjekk, så blir jeg like overrasket over hvor ufarlig det hele er. Det er gjort på et øyeblikk, noen kjenner det litt, jeg føler absolutt ingen ubehag – annet enn den følelsen det er å vise seg fram til et fremmed menneske som de fleste synes er ubehagelig.
Bit i det sure eple og bestill en time, det er over på 5 minutter, og mest sannsynlig er det ikke noe, og da er det 3 år til neste gang du bør ta en ny sjekk 🙂
Husker når jeg fikk påvist celleforandringer. Jeg ble helt fra meg, min mor hadde vært igjennom blodkreft, å jeg så jo hvordan hun fremdeles slet etter cellegift. Jeg og var med en gang på tankene om kreft og død.
Heldigvis er alt av forandring vekke hos meg og etter operasjonen.
Men det kan ikke opplyses ofte nok hvor viktig dette er. Jeg liker at du bruker stemmen du har i media på noe så viktig.
Jo flere som tar steget å blir sjekket. Jo flere kan man redde. 😊
Jeg tok min første celleprøve 19 år gammel, på legens iniativ. Prøven viste lette celleforandringer.. og det fortsatte det å gjøre i mange år frem til jeg ble gravid. Under hele svangerskapet måtte jeg ta biopsi av livmorhalsen ved jevne mellomrom. Prøvene viste grad 3! Fikk beskjed om at jeg måtte opereres etter fødsel, da grad 3 ikke kan forsvinne av seg selv. Jeg ble også undersøkt med Kolposkopi, og der så de forandringene tydelig. En stund etter fødsel tok jeg nye prøver. De var helt fine! 6 mnd etter tok jeg ny prøve. De var også helt normale. Men jeg føler meg ikke trygg siden det opprinnelig var en grad 3 som ikke skal kunne forsvinne av seg selv…
Det er et så viktig tema! Jeg har vært i akkurat samme båt som deg. Fikk beskjed om at “du trenger ikke ta celleprøve før du fyller 25!”. Gjett om jeg er glad for at jeg gjorde det. Heldigvis har alle prøver etter koniseringen vært fine 🙂
Hei Stine.
Jeg vet godt hva du har vært i gjennom, selv om min historie er annerledes… Jeg er mor til 4 barn, to gutter og eneggede tvillingjenter. Men det verste som kunne skje skjedde i 2005, da døde den ene jenta mi. 6 måneder etter ringer legen min med beskjed om at det var celleforandringer på prøven jeg hadde tatt. Dette begynner jo å bli noen år siden, men følelsen av alt brøt sammen og den redselen jeg følte på da var helt forferdelig.
Jeg gikk gjennom det samme som deg på sykehuset, og var til årlig kontroll i 5 år før jeg kunne begynne å sjekke meg hvert 3.år igjen. Tok ny celleprøve for 14 dager siden, og håper bare ikke det er noe galt. Samme håper jeg for deg. ❤️
Jeg satt med klump i halsen og gåsehud mens jeg leste. Kreft er så sårt tema, og historien din er sterk og rørende. Min mamma overlevde kreft når jeg var liten, ikke livmorhalskreft, men allikevel. Godt å lese at du har fått et endelig svar på normale celleprøver. <3 Så kan tvillingene og jeg ha glede av mammaen vår i mange år til. <3 Tusen takk for at du deler, jeg er 22 og tok celleprøve i fjor, takket være #sjekkdeg kampanjen og slike som deg!
All the love, Lisa Malene.
Jeg vil bare nevne (selv om det er uvanlig)… så tok jeg selv celleprøver to ganger i året og alle ble tolket så og si normale. I ettertid viste det seg at dette var feil og jeg gikk i 5 år med uoppdaget kreft. Så lykkelig uvitende gikk jeg rundt med en kreft som fikk vokse seg veldig stor og som holdt på å koste meg livet mitt. Så selv om det er veldig bra at du sjekket deg så kan det faktisk være en falsk trygghet. Det fikk hvertfall jeg dessverre erfare. Klem
Ringer man fastlegen for å få time hos gynekolog? Og får man noe rabatt da? Har lyst til å få en time men får litt skrekken når jeg ser priser på over 1000-lappen, det er ikke så lett å få til som student 😩
Ida: <3
Unni: Får helt vondt i hjertet av å lese om din opplevelse 🙁 <3
Lisa Malene: <3
Anonym: 🙁 Da er spørsmålet: Hvordan fant du ut om kreften ?
Mikaela: Du kan ta celleprøve hos fastlegen din. 🙂 Det koster ikke noe mer enn en vanlig konsultrasjon. 🙂 Jeg betalte vel i overkant av 200,-
<3 Spurte fastlegen min om jeg kunne få tatt en sjekk, men da sa hun nei, og at det ikke var nødvendig. Skjønner at det er sjeldent før 25, men syns det er litt rart at man ikke får det hvis man har lyst..
Ååå, dette har jeg ikke lest om tidligere på bloggen din! Utrolig “spennende” om det er lov å si? Veldig interessant iallfall. Veldig glad for at ting har gått den riktige veien for deg, og kan virkelig ikke sette meg inn i hvordan det må ha vært å stå opp i situasjonen du startet med. Gratulerer(?) med at celleprøven er normal <3 unner deg alt det beste!
Im: Veldig merkelig, tydelig at det er veldig forskjell på hva leger mener.. :/
Jeg var 19 da jeg fikk påvist de første forandringene.frem og tilbake i noen år med hyppige prøver, så konisering. Ok prøver etter denne, men jeg var fortsatt i faresonen så fortsatte med hyppige prøver. Nye celleforandringer og ny konisering. Selv ikke denne hjalp. Da ble jeg anbefalt å fjerne livmor. Jeg fjernet livmor i mars i år og prøvene de tok i det som var igjen er fine. Må inn til nye prøver neste år, men i og med at det har gått som det har så er jeg skeptisk kjenner jeg…
Jeg skulle også ønske noen fler skrev om dette. Jeg visste ikke hva grad 3 var for noe før jeg leste innlegget ditt nå…..
Hei:)
Så flott at du belyser temaet.
Jeg har selv vært der. To ganger. Konisert to ganger. Vært gjennom et høyrisikosvangerskap noen år etterpå delvis grunnet altfor kort livmortapp etter konisering. Men jeg er fortsatt frisk:)
Så utrolig viktig å sjekke seg!