Hver gang jeg ser en rabarbraplante vekkes barndomsminnene til livet. Jeg husker som om det var i går at pappa og jeg laget rabarbrasaus som vi lot strømme tykt og varmt over den iskalde vaniljeisen om sommeren. Jeg er oppvokst i et byggefelt, men vi hadde i lang tid en stor og flott kjøkkenhage og da kjøkkenhagen ble byttet ut med en dobbel garasje fikk rabarbrabusken nytt hjem i enden av et blomsterbedd. 

I vår laget BT og jeg kjøkkenhage, til og med før den var ferdig hadde jeg vært på plantasjen og handlet inn noe jeg trudde var enorme mengder til den nye hagen. Bær, grønnsaker og urter skulle pryde gården med friskhet. Da jeg var ferdig med å plante lurte jeg på hvor alt jeg hadde handlet var blitt av, det så rett og slett så glissent ut. Jeg vurderte å handle inn like mye en gang til, men godt var det at jeg ikke gjorde det, for hagen har vært sprekkfull og helt magisk etter at den fikk grodd seg litt godt til. 

– mamma, hej er jabajbja – 

I dag fikk jentene smake rabarbra for første gang, de smaker på alt som er, og det er kun ved en skjeldenhet at det de putter inn i munn kommer i retur. Mat er noe som interesserer jentene stort. Noen dager føler jeg at de ikke klarer å tenke på annet, men så vet jeg at jeg har meg selv å takke, for mat er ikke bare viktig for at vi skal bli mette, mat er viktig for alt, så det er godt introdusert! 

Etter middagen, som de hjalp til med å lage hentet vi rababra i hagen for å lage en skikkelig “midt-i-uken-dessert” 

Det å få være med på å lage mat, det å få være med på å plukke den selv, det er noe jeg trur henter frem matglede hos barn. I dette hus jubler i hvert fall jentene når de får delta og de er ivrige til å følge med og gjenta alt jeg sier. 

Otilie trudde hun kunne bruke rabarbraene som stokker så da jeg fortalte at hun måtte løfte maten opp fra bakken siden vi skulle spise den tok hun det bokstavelig 🙂

Rabarbrasaus og vaniljeis

Om du ikke har smakt dette, så er det virkelig på tide. Det iskalde mot det varme, det søte mot det friske og litt syrlige = det bare smelter seg vei igjennom munnen og det er ikke mulig å holde igjen et “MMMMmmmm”.

Også så utrolig enkelt som det er. Du trenger noen stilker fra rabarbra, sukker, vann og potetmel/maisena. 

Rabarbraen kuttes opp i biter, før du legger bitene i en kjele og fyller vann så det dekker til kanten av rabarbraen, mens rabarbraen koker seg myk heller du oppi en slant med sukker (smak til). Så er det bare å røre rundt til rabarbraen løser seg opp i vannet, og du kan tilsette litt potetmel eller maisene som du har løst opp i litt kaldt vann for å få sausen til ønsket tykkelse. 

Så er det bare å servere rykende varm rabarbrasaus med iskald vaniljeis ! 

– Godt, sa du? –

– Følg Speiltvillingene på facebook –