Trehyttene Kråkeslottet

Reklame | Trehyttene

Det er fredag ettermiddag, jeg kjører, og i den fullstappede bilen ruller latteren så tårene triller. Fram til døgnet før avreise var vi fram og tilbake på om vi skulle ta med halvannnet-åringene våre på tur. I siste liten lot vi de bli igjen hjemme med alle pappaene. Vi, en barselgjeng som knyttet sterke vennskapsbånd fra det første møtet på hesestasjonen, er på tur – og det helt uten barn.

I det solen går ned, står månen opp, like rund som solen denne dagen. Det lille laget med snø reflekterer lyset fra himmelen, og jo lengre inn i skogen vi kjører jo vakrere blir det. Det glitrer fra stjernene på den klare himmelen, og ned til snøkrystallene som ligger tett i tett på bakken.

Etter to knappe timer i bil er vi framme ved Kråkeslottet, en av trehyttene i Gjerstad kommune. Det er som om luften blir slått ut av oss et lite sekund, før vi alle sammen starter noe som kan minne en konkurranse i å lage flest sukke og wow-lyder. Det vi ser er bare så magisk at det er vanskelig å ta inn over seg. Det snølagte vannet som bader i månelyset gjør oss blendet. Det at vi i tillegg lot barna være igjen hjemme gjør at vi faktisk også rekker å se ut av vinduene og ta det hele inn.

Her på høyden med furutrærne skal vi bo en hel helg. Det kjennes fullstendig uvirkelig! 

Det er som om hytta er fylt opp med gode energier, i alle fall faller pulsen vår, som om alt dagligdags stress ble være igjen utenfor dørkarmen i det vi entret hytta. I tunge poser har vi mat og drikke som skal få tennene til å løpe løpsk i vann igjennom hele helgen. Vi har nemlig gått inn for at denne helgen skal huskes til den dagen vi ikke lengre er. Derfor lager vi frokost som middag likt en gourmet restaurant.

Sjeldent har jeg kost meg mer, sjeldent har jeg ledd mer, aldri har jeg ønsket så sterkt at en helg ikke skal ta slutt. Antagelig var det også derfor vi aldri har sovet mindre på en hyttetur, og det var ikke på grunn av mangel på sengekomfort. Ingen av oss ville krype til sengs, når vi i stedet kunne nyte, skravle og le til de tidlige morgentimer.

Det å våkne i en hytte som dette er som å våkne i en drøm. Det å våkne med 4 gode venninner i tillegg er som å våkne i himmelrike.
DETTE ER TERAPI – tre ord som gikk igjen på turen, for det er det er. Ikke et tema er urørt, det er ikke en ting vi ikke har fått pratet om. Vi trodde vi endelig skulle få sove ut på tur da vi dro uten barn, der tok vi feil, men at vi alle reiste hjem med helt nye lager av energi er helt korrekt!

Alt jeg trenger i livet mitt er en hytte på høyde med trærne! 

Det føles i alle fall slik, derfor blir jeg så vanvittig inspirert av Åse som sluttet som sløydlærer og sammen med mannen startet Trehyttene. Det er så viktig å noen ganger bare tørre å staste på drømmene og leve ut fantasiene. Kråkeslottet i Gjerstad er et så absolutt og gjennomført resultat av akkurat det.

   

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg