Gratulerer med dagen, mine to jenter som fyller 8 år i dag.
De befinner seg i en alder hvor livet handler om “her og nå”. Hvem kommer for å feire bursdagen deres, hvor mange pakker får de? Slik det alltid har vært, slik det skal være. Men så kommer den triste stemmen fram bak all iveren etter å ha ramset opp bursdagsønsker. “Blir bursdagen lik som i fjor?”
13 måneder i et voksent liv er ikke lenge. 13 måneder i ett 8 år gammelt liv, er 1/8 del av tiden deres her på jorden.
Det kommer en dag, der alt dette er historie, for historie blir det, og mine barns barn kommer til å lære på skolen om da covid-19 herjet mellom kontinenter og landegrenser, og tok med seg milioner av liv. Allikevel kommer minner til å hviskes ut, og tanker vil forsvinne.
Derfor skriver jeg denne teksten, en tekst til ettertiden. En tekst som mine barn kan lese om 20 år, for å minnes tilbake til det som var. Til en tid som da vil virke like uvirkelig som den var utenkelig for halvannet år siden.
For 13 måneder og en dag siden kom sjokkbeskjeden over det ganske land. Norge stenger ned! Skoler, barnehager, alt av idrettsaktiviteter, treningssentre, serveringssteder, frisører og alle butikker, med unntak av dagligvare, apotek og selvsagt vinmonopolet som fikk holde oppe. Nå lurer du som sitter å leser i framtiden kanskje på: Hvorfor måtte “selvsagt vinmonopolet” holde åpent? Det samme lurer jeg på, og svaret er vel så pinlig at det ikke trengs og nevnes.
På 24 timer endret den Norske befolkningen seg fra å være sjenert høflige, til å bli griske egosentriske. Matvarene raste ut av butikkhyllene, og tro det eller ei, dopapir var omtrent ikke å oppdrive i en eneste butikk. Selv ikke her kan jeg svare dere på hvorfor, men at vi nordmenn er redd for ikke å få tørket oss bak etter dobesøk ble vi svar skyldige.
Den viktigste beskjeden var: hold dere hjemme, ikke møt folk!
Det virket helt banalt, men vi brettet opp ermene, og kjørte på med hjemmeskole og sosial distansering. Det skulle jo bare vare noen uker, til vi fikk kontroll over smitten..
Nå 13 måneder senere sitter vi her hjemme, og får nesten sjokk når vi ser mennesker klemme på TV. På butikken går alle med munnbind, og nåde deg om du setter noe i vrangstrupen på et offentlig sted. Et host kan jo bety at du er i ferd med smitte en hel skare av mennesker.
Det har overrasket meg er hvor lett vi tilpasser oss. Vi har gått fra å være en nasjon som ser på munnbind som noe skummelt til å se på mennesker uten munnbind som noe mye verre. Vi kjenner et ubehag dersom et menneske steller seg for tett inntil, for vi er blitt trent opp til å holde hele to meters avstand til de vi møter.
Jeg husker jeg ble usikker på om jeg i det hele tatt kunne hjelpe til da en kvinne med sin sønn falt i heisen i alpinbakken. Så sterk sitter allerede prinsippet om avstand i oss.
Vi har gitt opp å drømme, for i det samfunnet begynner å lette på restriksjonene sprer smitten seg som er farsott og nye innstramninger følger med det samme.
Ord som kohort, og rødt nivå har blitt de mest dagligdagse ordne dere på 8 år bruker.
Vi trodde at bakterier styrket immunforsvaret, nå desinfiserer vi alt og alle.
Vi har glemt hva en fest er, og det virker nærmest utenkelig at vi skal kunne dekke et langbord igjen for å invitere venner og familie til festlige lag.
Siden pandemien rammer de eldste verst, tror jeg snart mine barn har glemt hvem sine 5 oldeforeldre er. De tørr vi ikke møte, livredde for å ta med oss smitte uten å vite.
Vi sa alle i 2020: 2021 skal blir året vi igjen kan leve.
Viruset har til nå vært smartere enn oss, det muteres og smitter raskere, så beklager mine to barn som i dag fyller 8 år. Bursdagen deres blir på ingen måte hva dere hadde håpet på, men som mamma er jeg stolt, stolt over at dere fremdeles har troen på at det snart blir bedre..
..og gaver fikk vi heldigvis kjøpt på internett.
Det blir bedre!
Wow. Dette satte tårer i øynene mine. Tenk at det er en realitet. Det er vår nye normal nå… Den dagen korona lenger ikke hindrer oss i å leve som før korona igjen, blir nok en omveltning det også. Å bli vant til å faktisk kunne være sammen med mange, være tett på, kunne dra på fest uten å frykte smitte, dra i butikker uten munnbind… Forhåpentligvis vil alt det bli en realitet igjen men ingen vet når.
Men det blir bra. Det er det viktigste.
Det kommer nok til å bli veldig rart, og veeeldig godt 😀 <3
Først og fremst vil jeg Gratulere jentene dine! 💛💛 det å “feire” bursdag på en litt anderledes måte er rart, men går heldigvis veldig bra 🙂
Men jeg må si at jeg syns innlegget ditt setter det hele i ett veldig negativt syn. Ja det er helt klart at denne situasjonen vi er inni i nå ikke er spesielt ønsket å for mange ekstra vanskelig…. MEN vi bør ikke glemme dem som har det så utrolig mye verre og vanskeligere enn oss!! Vi skal være så evig takknemlige for at vi vertFall får være med våre aller nermeste!! All den tiden man får sammen som en familie, all nærhet osv… Ja det kan være krevende, slitsomt og utmattende, men vi vet at det vil bli anderledes igjen så det bør vi klare ! 🙌🏼
Da vil jeg kontre din kommentar med å skrive at innlegget på ingen måte var negativt ladet, men en tekst skrevet for framtiden for å beskrive hvordan det er i disse helt merkelige tider. Forhåpentligvis opplever vi ikke det samme igjen i vår generasjon, og da tenker jeg det må være veldig spennende å kunne lese en tekst som dette om 20 år, når alt er glemt 🙂
Tenker også at innlegget beskriver litt hvordan dagens situasjon føles for barn. Veldig få 8 åringer går rundt å tenker på at andre har det verre. For de er nok sorgen over å ikke kunne feire bursdagen sin slik de ønsker ganske stor. Personlig syns jeg ikke vi skal feie deres følelser under teppet fordi noen har det verre.
Håper jentene fikk en fin feiring likevel.
Mine besteforeldre tok valget etter 6uker uten å møte barn, barnebarn og oldebarn – det var ikke ett liv de ville leve. Som de sa, de kan dø når som helst – og skulle deres siste tid være uten det viktigste i livet? De ønsket heller å ha verdig levetid – hvis Coronaen skulle ta dem så hadde de hvertfall hatt en lykkelig tid 🙂
<3 Ja, det blir jo et valg, men på den andre siden så blir smitten et større problem dersom alle familier tenker slik.
Gratulerer med dagen til dine barn, jeg håper de får en fin bursdag uansett restriksjoner. Mine gutter fyller 8 år i midten av Juli, og de har allerede begynt å lure på om hvordan de kan få feire bursdagen sin. Vi får krysse fingrene for en normal hverdag igjen snart. Her vi bor er det lite/ingen smitte men vi følger uansett reglene.
Krysser fingrene for bedre tider da <3
Gratulerer med dagen til jentene. Håper de får en fin dag tross alt 😊
Vinmonopolet må holde åpent da det finnes utallig mange mennesker i dette landet som er alkoholiserte. Dette sees på som en sykdom, og for de som har drevet med høyt inntak over flere år kan det være direkte helsefarlig for dem dersom tilgang på alkohol stenges, og inntaket stoppes brått🙂
Jeg forstår det, men på den andre siden, så stengte de i Oslo for en periode til tross for dette, og det finnes flere måter å få tak i alkohol på enn å ha vinmonopolet åpent 🙂
Gratulerer med dagen til de to! og til deg. er sikker på at det ble en fin feiring selvom…
Forresten et fint og reflekterende innlegg.
Jeg tror at det som er viktig for noen er noe helt annet for andre. og jeg både tror og håper at de helt unge tar det med større fatning enn enn eldre barn , unge og voksne, og ikke får så vonde etter reaksjoner.
Selv savner jeg sårt å ikke ha sett barn og barnebarn som bor i Stockholm på snart ett år.
Det er slitsomt for alle , mer eller mindre.
Men jeg har tro på at alt ikke bare blir bedre, men at det blir bra!
Holde ut…