Jeg befinner meg i pyjamasen, begravd under en av ungenes dyne i sofaen. Foran meg går Barbie på TV, selv er jeg mer opptatt av tegne hus på dataen, og slurpe i meg kaffe. Men jeg hører fra sidelinjen engasjerte rop, så filmen treffer tydeligvis de to jentene på 6 år.

Planene for dagen er å gjøre akkurat dette. Bare ligge her inntullet i dyner og spise og drikke det vi har lyst på. Her er nemlig 2 av 3 barn syke, slått ut av feber og øreverk.

Det blir ingen “årets bilde foran juletreet” på oss i år, men se det positive i det. Juletreet har vi fått på plass, og med masse nye leker og spill slipper vi å kjede oss til tross for litt slappe kropper.

Jeg kjenner jeg er litt glad for at sykdomsjula skulle komme samtidig som husbyggejula. Det meste er litt halvveis i år fra før av, planene er mye færre enn normalt, og julen blir ikke som den pleier når vi hopper inn i arbeidsbuksa så fort julemiddagen er spist og barna er i seng.

Allikevel er julen helt perfekt for ungene, og det prøver jeg å lære litt av. De trenger ikke å forholde seg til alle disse forventningen rundt julen. De koser seg hjemme med at vi fem er samlet, og ser på film og bygger lego.