Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg måtte børste støv av dataen min i dag, det kjennes godt å la fingrene gli over tastaturet igjen, nå starter endelig hverdagen og jeg er tilbake for fullt!
De siste to årene har vært spinnville! Først husbyggig og så rett over på bokskriving, og så hage. Når først en epidemi skulle ramme verden, kunne det vel egentlig ikke truffet på en bedre tid for oss, vi har rett og slett hatt så mye å gjøre hjemme at det ikke har vært rom for mye annet. Dagen etter den nye syboka var levert inn til trykken sto det 1000 lecablokker og ventet på meg.
Siden da har dagene rast av sted, enten har jeg vært hjemme og muret, eller så har vi vært på hytta og rett og slett tatt en etterlengtet ferie. Det at mamma og Lars kjøpte hytte i vinter har vært helt fantastisk. Aldri har jeg sett mannen min slappe bedre av i noen ferier, eller faktisk tatt seg ferie i så lang tid. Vi må visst komme oss bort fra hjem og jobb for å klare å ta noen dager fri.
Nå teller jeg ned timer til forhåndssalget starter av den nye syboken jeg har jobbet med det siste året, og om ikke lenge kommer første rasjonering av planter til hagen. Det beste med å jobbe med noe, er å se resultatene, og resultatene av timene tilbragt med hendene i stoffedeler og rumpa i været ute i hagen kan jeg love deg at er fantastiske! Om jeg har lov til å si det selv, og det gjør jeg 😀
Jeg føler nesten jeg må spenne sikkerhetsbelte for ikke å lette, dette blir litt av en reise.
