Som dere kanskje forstår, så er det ganske mye som skjer om dagen. All tid og energi brukes på å få alt klart til den store dagen.
Veldig mye går på skinner, og så er det kommet noen litt større hindringer. Derfor blir jo denne bruden mer enn bare litt stresset, for er det en dag man ønsker å få alt etter planen så er det på en slik dag. Da hjelper det så lite når foreldre sier jeg må puste med magen, og slappe av. Haha.
Sist uke var jeg rolig som skjæra på tunet, med en følelse av å ha kontroll over alt, men det er visst nå nervene har satt seg i sving. Gud a meg! Jeg får nok prøve å få tankene over på litt annet, eller bare dra å hente barn, så jeg rett og slett blir tvunget til å tenke på litt annet.
Jeg trøster meg med at det ikke bare er jeg som den eneste bruden som stresser litt uken før bryllupet!
Det meste er i alle fall klappet og klart, og det er overraskende mye greier man skal ha bare for å få pyntet litt. Det ene rommet vårt er nå fyllt opp med alskens pynt!
Og neida, jeg kommer hverken til å starte med til eller kjære, for å skrive en tale er for meg en fryd. Jeg elsker det, men det vet dere sikkert. Jeg skriver jo hver dag, så å skrive noe til mannen i mitt liv kan ikke bli stor gøyere.
Tale er jo for mange veldig skremmende, jeg blir selv helt skjelven i beina når jeg først skal holde en, og får et vondt sug langt ned i magen. Jeg føler at det synes godt der jeg står, at hendene mine skjelver, at stemmen vibrerer, men slik er det altså ikke. Det er bare en følelse. Jeg har holdt en rekke soliststykker i løpet av de 9 årene jeg har spilt instrument, og følelsen er helt lik. “mamma, så du beina mine skalv?” spurte jeg henne da jeg bare var liten, men alt hun så var jenta si som utførte et perfekt stykke musikk på en alt for stor saxofon.
Den reelle gleden av å få holde tale for mennesker man er glad i – bryllupstale til vår kjære mor og hennes mann
Det er ofte selvfølelsen som knekker oss litt under en tale, men for 5 måneder siden så holdt søster og jeg tale i vår mors bryllupsfest. Og jeg må bare få si, den gleden man kan gi ved å holde en tale overvinner hver minste frykt i kroppen. Det er bare tre ting som er helt avgjørende:
Skriv talen, mens du har god tid
Ikke lag talen for lang, 1 – 3 minutter, holder lenge, og gjerne med litt humor
Øv! Kan du talen uten å måtte lese, så utfører du den også med stil
“Mammas kjole er ferdig! Det ser ut som en prinsesskjole, mamma!” de to små hoppet i takt i det kjolen kom på for aller siste prøving. De ville også være prinsesser, de måtte også prøve sine “brudekjoler”. Så med bustede hoder og usminkede fjes kledde vi oss opp i den fineste stas. Bilder måtte også tas, men jeg får skjule mitt arbeid i enda 8 dager..
Datoen på kalenderen visen 1. juni, et sug tar på samme tid et godt tak i mellomgulvet mitt. Måneden er her, reisen er snart over, dagen er rett rundt hjørnet! Bare 9 små dager igjen..
Forlovet i 1 år og 3 måneder, planlagt bryllup i ett år. En uforglemmelig reise, en drøm i oppfyllelse. Veiens ende er nær.
Jeg gjør ikke annet enn å glede meg til denne store dagen, men samtidig gruer jeg meg. Jeg gruer meg til det hele kommer for en dag, og like raskt er over. 1 år med planlegging, flere 100 timer med arbeid bak, og så bare ferdig. Men det er jo slik det skal være og må være!
Tiden, hele dette året har vært magi. Nyforelsket og med sommerfugler i magen føler jeg at dette året har danset seg forbi, oh boy, det fikk meg til å tenke på bryllupsdansen. Akk ja, det er jo enda noen dager igjen å øve på.
9 dager igjen, la meg si 8 siden det nå er kveld. Jeg teller ned time for time, nå er det ikke lenge igjen.
Hei dere! Mitt navn er Petter Sprett, jeg må bare vaske meg litt, og så er jeg klar for å fortelle dere om meg. Jeg skulle visst bare vært en “flekk på gresset”, men her er jeg da, minste i flokken, men allikevel stor nok. Jeg fikk en litt dårlig start på livet, men det har jeg helt glemt, for det er ikke lett å huske på det som var ille når jeg nå hopper rundt med grønt gress under føttene hver dag. Jeg bor sammen med 5 andre kaniner, pappa, mamma, en søster, en bror og den store hvite, som heter Biffen, han hadde ikke en god start på livet han heller, så matmor hentet han hos noen som henter kaniner som ikke har det godt. Det jeg liker best er banan, grønt gress og å kose med vennene mine, så derfor er det bare det jeg gjør, innimellom tar jeg et krumsprang, og det er gøy – særlig om de andre blir med. Jepp, så det var meg da, Petter Sprett i egen kanin!
Den gale kaninmammaen er tilbake på bloggen! Haha. Det er så mange som ler av meg, og det er egentlig helt greit. Skal man ha dyr, så skal man gå 100 % inn for det også. Å stue noen kaniner i et lite bur er liksom ikke aktuelt, da får man heller la det være.
I dag er en begivenhet, for endelig kan de 6 kaninene gå sammen i samme innhegning, faktisk har de gjort det i ett døgn nå. For de som ikke kjenner til kaninrasen så godt så er det slik at kaniner ikke er flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at kaniner ofte bor på et stort område, hvor de er sosiale med hverandre, men har sin egen hule å trekke tilbake til. De er veldig territorielle ovenfor sin plass, så det er ikke bare å sette to kaniner sammen og tro at de finner hverandre ved første øyeblikk. Det er kjent at to kaniner ikke går sammen i det hele tatt, da de kun sloss, og kaniner er noen store slosskjempere om man ikke vet hvordan man skal få de “båndet” (til å bli venner).
Den største feilen mange kanineiere gjør er å bare ha en kanin, for de er svært sosiale og alle trenger vel en venn. Den andre feilen som oftest forekommer er at kaninen bor i et lite kaninbur som man fremdeles får kjøpt her og der. En kanin er skapt for å løpe, hoppe og grave – ikke for å stivne i et lite bur, slik som vi trodde var helt innafor bare for 10-15 år siden – Ja, jeg har selv vært der. Mange har også kaninene sine som innedyr, og da går de fritt i deler eller hele huset/leiligheten.
Så det er egentlig bare en ting jeg vil si til alle dere som vurderer å få kaniner: gjør dere kloke på kaninboka.no og gi kaninene et hjem som er verdt å leve.
Jo nærmere jeg kom bryllupet, jo mindre fikk jeg trent, jeg startet med dårlig samvittighet, så følte jeg at jeg burde og kunne prioritert treningen hvis jeg absolutt ønsket det. Til slutt sa jeg til meg selv: En pause fram til bryllupet er faktisk helt greit! Jeg trenger ikke å velge trening som prioritering når jeg heller ønsker og trenger å prioritere helt andre ting.
Men fra å trene 3 – 4 dager i uken til å stoppe helt opp, det er en stor forandring, kanskje mest for hodet sin del. Nå har jeg falt helt til ro med at jeg venter med treningen til etter bryllupet, for det å prioritere 2 timer av dagen på trening med kjøre og dusj, det har jeg ikke tid til akkurat for øyeblikket.
I dag fikk jeg det for meg at selv om jeg ikke dro til CrossFit senteret jeg trener på, så måtte jeg bruke kroppen og hode på noe fysisk. Så jeg tok med musikk og teppe utendørs, og ja, hva drev jeg med – yoga?! Ikke vet jeg, jeg trener det ikke, men jeg følte for å tøye og bøye litt, samtidig som jeg hadde lyst til å trene litt styrke kombinert med balanse til en rolig musikk og fuglekvitter.
AMEN! For en opplevelse, så mye at da jeg var ferdig løp jeg inn etter kamera for skrive dette innlegge som en anbefaling på hvor fantastisk det er med en god strekk i sommersola.
Sist uke hadde jeg time hos den flinkeste frisøren min, jeg har hatt balayage med veldig lyse tupper i en kald tone i lang tid, men nå før bryllupet ville jeg bli mørkere, og få en varmere tone. Jeg er jo brunette, så målet var å se litt mer naturlig ut, samtidig som en varm farge passer bedre enn en kald tone når jeg har en ivory farget brudekjole.
Siden jeg har vært så kald blond i lang tid nå, måtte jeg få en del rødtoner i hårfargen for at ikke reultatet skulle bli grønt. Håret mitt som både er gammelt og svært langt fører med seg litt slitasje og tørrhet, dermed sugde det til seg alt av farge på et blunk og fargen ble både for mørk og veldig rød. Jeg skulle se hvor mye av fargen som ble vasket ut over helgen, i tillegg skulle jeg påføre en hårkur for å booste brunfargen.
Det var under boostingen av brunfargen her hjemme at krisen satte inn, de lyseste og mest slitte tuppene mine spiste opp den brune kuren så til de grader at håret ble svart de 10 siste centimeterene av håret mitt – jeg vet ikke hvor mange ganger jeg dusjet håret etter det for å prøve å få bort fargen igjen. Så etter et iherdig forsøk på å roe litt på rødtonene, så endte jeg i stede opp med en fargespekter av rødt, brunt, grønt og grått hår.
Jeg trodde faktisk ikke at det var mulig å redde håret mitt, men det var det altså. I dag tok Marthe Beate en rens på håret mitt, som fjernet alle fargeskadene jeg hadde påført meg, i tillegg gikk jeg tilbake til å bli en del lysere igjen, men nå etter at Marthe ble ferdig har jeg endelig fått bryllupshåret mitt i varme toner og litt mørkere enn jeg var sist uke!
Så mitt tips til alle som skal gjøre en endring på hårfargen før bryllup, begynn i litt god tid i tilfellet håret bestemmer seg for noe helt annen enn hva du hadde tenkt deg!
Mitt absolutte favorittsted! Så fort solen skinner, så er dette plassen jeg trekker meg til. Jeg drar med meg hjemmekontoret ut på dagtid, og på kveldene tilbringer vi timer her ute. Det virker som om huset blir dobbelt så stort når sommeren kommer, når døren står åpen slik at tobente og firbente kan gå ut og inn som det passer oss. I dag savnet jentene hengekøyen, så da fant jeg ut at det var på tide å koseliggjøre uteplassen vår. Vi reiste til hageland og kjøpte inn litt smått og stort.
Det største problemt med denne lune kroken er at blomstene synes det blir i overkant varmt. I dag gikk jeg derfor til innkjøp av en del urter, og jeg satte faktisk en liten urtehage under bordet, for med glass over seg blir det jo nærmest som et drivhus. Nå er jeg veldig spent på om tomatene faktisk rekker å bli skikkelig solmodne under bordet vårt, for av erfaring så har ikke tomatene rukket å bli knall røde, søte og gode i den store kjøkkenhagen min uten glasstak.
3 dager etter innsettelse av migrene piercingen, slo migrenen til, 4 dager etter innsettelse av migrene piercing slo en ny runde migrene til – Men det var en forskjell..
Når de spør meg, “har du prøvd den migrenemedisinen?” så er svaret mitt i 9 av 10 tilfeller, “ja, det har jeg, men den hjalp ikke meg.” Hadde jeg hatt en medisin som virket, så ville ikke migrenen vært et problem. Jeg startet på betablokkere i vår, medisiner som senker blodtrykket og som for mange virker forebyggende mot migrene. Blodtrykket mitt senket seg, så mye at det begynte å gå rundt for meg. Blodtrykket mitt var på 90 over 60, da det ideelt sett burde ligge på 120 over 80. Konsentrasjonen forsvant, svimmelheten førte til at jeg ofte måtte holde meg fast, hukommelsen ble svekket og synet var uklart, med det var tross alt bedre enn migrene – i hvert fall for en tid, i hvert fall til etter bryllupet, i hvert fall inntil jeg kunne ønske migrenen velkommen til tross for medisiner.
Hver nye medisin gir et lite håp, om at kanskje denne, kanskje nå skal jeg bli bedre. I 12 år har jeg blitt skuffet. Jeg satte daith piercing, også kalt migrene piercing i begge ørene for 6 dager siden. Enda et forsøk på å få kontroll over migrenen, den har virkelig hjulpet så mange, så et nytt lite håp skinte inni meg.
3 dager etter, klokken 09:00 om morgen, på Kristi Himmelfartsdag slo skuffelsen over meg på ny. Synet forsvant, auraen var på plass, og da vet jeg med et hundre prosent sikkerhet at migrenen har meldt sin ankomst. Hvilket betyr at det jeg har i vente er omtrentlig den samme smerten som dere uten migrene opplever ved å få en real brain freeze, bare at den varer i 8 timer, og ikke 10 sekunder. Og legger du på ekstremkvalme og oppkast i tillegg, så blir det kanskje lettere å se for dere hvordan jeg har det under et migreneanfall.
Jeg tok medisiner som normalt, en god banding av NSAIDs (smertestillende) og Triptaner (migrenemedisiner), i tillegg til det satte jeg laserakupunktur på meg selv, før smertene ble så uoverkommelig at jeg falt om i sengen. Da klokken var 11, våknet jeg. Hodepinen var borte..
Det at hodepinen forsvinner etter to timer, det er en ting som aldri skjer meg. Så jeg overbeviste meg selv om at denne dagen skulle ikke migrenen ta over livet mitt. Jeg reiste med mann og barn i barnebursdag klokken 13, og selv om jeg kaldsvettet og skalv så sa en stemme inni meg: hahaha! I dag var det jeg som vant!
På kvelden leverte vi barn, og reiste over til hytta i Sverige med tre venner i baksetene. Tur retur, og selv om jeg følte meg som en rista milkshake, så var jeg oppegående, jeg fungerte.
Dagen etter så forsto jeg vel at jeg kanskje overgikk meg selv en smule ved å fullføre alle mine planer dagen før. For da klokken var 05:30 våknet jeg av et nytt migreneanfall. To anfall på rad er ikke normalt for meg. Jeg pøste på med medisiner på ny, satte laserakupunktur og la meg på sofaen med øyemasken på. Da klokken var 09:00 hadde migrenen sluppet taket. Alt inni meg jublet, jeg hadde overvunnet migrenen på ny.
Jeg reiste til mamma, der jentene hadde overnattet. Planen for dagen var å sy – en helt rolig aktivitet, min meditasjon om du vil. At jeg var sliten dagen i forkant var ingenting mot hva jeg var på dag nummer to. I følge mamma var jeg helt grå, og tårene var ikke til å stoppe. De bare fosset av ren utmattelse, men selv hvor elendig jeg følte meg, var det allikevel 100 ganger bedre enn å ligge med migrene resten av dagen. Mamma prøvde flere iherdige forsøk på å få meg i en seng, få meg til å hvile. Skulle hun fått meg til å gjøre det, måtte hun brukt makt. Jeg hadde overvunnet migrenen, så ikke søren om dens ettervirkning skulle få meg tilbake i sengeleie.
Så hva kan jeg si, jeg fikk migreneanfall to dager på rad etter innsettelse av migrene piercingene, men jeg har heller aldri før klart å få kontroll over migrenen etter to timer. Om det er piercingen som har en virkning, om det er kombinasjonen av alt, det aner jeg ikke. Det jeg vet er at 2 timer med migrene er bedre enn 8!
Det er meg en glede å introdusere dere for noe jeg vil påstå å være en sann revulosjon! En lysbasert hårfjerner for hjemmebruk, som gir hårfri hud i opptil 8 uker, uten at det en gang gjør vondt. Altså, jeg sa bare: “HÆ!? Er det virkelig mulig?”. Jeg skulle likt å vite det i fjor på denne tiden da jeg mannet meg opp til å vokse underlivet! Jeg kan fortelle dere at det ble med den ene gangen. Ikke søren om jeg selvpiner meg slik igjen: 1 uke med sparing av hår, noe som betydde at folk måtte tro jeg hadde fått flatlus, og bikinien måtte byttes ut med shorts under soling, for noen har såpass med hårvekster at det gjør narr av en litta bikinitruse. Så skulle dette av med en alt for varm voks, etterfulgt av en smerte verre enn rier. Nei, jeg fikk heller gå tilbake til høvelen. Da rekker jeg i alle fall 2 timer på stranda før bartene skinner sin glans ved bikinitrusa, på leggende og i armhulene. Men som den mammaen jeg er, så blir det fort til at prioritering av tid ikke alltid havner på hårvekster, noe som alt for ofte resulterer i at mannen lurer på om det snart er på tide å dra over med høvelen, og barna stirrer og lurer på hvorfor det vokser sorte hår under armene mine. -Hvem har tid til å barbere seg hver dag?
Så, hvor var jeg? Jo til denne seneste innovasjonen innen hårfjerning – Philips Lumea IPL (Intense Pulsed Light) – en lysbasert hårfjerner der lysteknologien er den samme som blir brukt i profesjonelle salonger, og motvirker ettervekst av ansikts- og kroppshår. Produktet er utviklet i samarbeid med hudleger og forskere og er helt ufarlig for hjemmebruk.
Steg for steg til hårfri hud
Steg 1: Før du starter, fjern håret på området som skal behandlet slik du foretrekker det, barbere, epilere eller vokse.
Steg 2: Start lysbehandleren, trykk på Smart-Skin sensoren og sett behandleren mot huden. Sensoren anbefaler hvilke lysstyrke du skal bruke til din hudtone.
Steg 3: Sett lampen mot huden, og dra langsomt langs huden samtidig som du holder ned knappen, unngå å behandle samme område flere ganger.
– IPL (Intense Pulsed Light) reduserer hårveksten med opptil 92 prosent allerede etter 3 behandlinger.
Lyspulsene stimulerer hårsekken slik at den går inn i en hvilefase. Som en følge av det faller håret av naturlig, og gjenvekst hemmes. Ikke alle hårene vil falle av under første behandling, ettersom håret har en vekstsyklus og IPL- teknologien kun har effekt på hårene som er i vekstfase. Første gang du bruker Philips Lumea, må du derfor behandle 4 – 5 ganger, hver behandling med 2 ukers mellomrom, og deretter fortsetter du med etterbehandling som er behandling hver 4 – 8 uke.
Hvem kan bruke Philips Lumea IPL:
Produktet kan brukes til rekke hår- og hudtyper, med det finnes unntak, hvitt, grått og rødt hår reagerer ikke på lysteknologien. I tillegg skal ikke de mørke og svært mørke hudtoner anvende produktet. Her kan du lese mer om dette på hjemmesiden til Philips.
Philips Lumea leveres komplett, klar til bruk. Du trenger aldri å kjøpe inn behandlingsgel eller annet utstyr. Philips Lumea Prestige kommer med tre forskjellige behandlingsvinduer som er tilpasset kropp, ansikt og bikinilinje.
