Når første skoledag ikke blir så bra..

Klokken var 23:00, kvelden før den store dagen. Kvelden før første skoledag. Jeg la rent skift ned i sekkene og kjente det stakk til i brystet, som om noen slo pusten fra meg og hjertet begynte å dunke fortere enn normalt. Bilder, mange av dem, for over netthinnen i brøkdelen av et sekund: barn, skolen, nytt, skremmende, hva hvis..

Heldigvis varte den lille panikken ikke lengre enn et par sekunder, jeg beroliget meg selv ved å si høyt: “Så klart går det bra!”

De fire vekkeklokkene jeg satte på var ikke nødvendig, to skoleklare jenter trippet på dørterskelen før den første av de hadde ringt.

I dag var dagen, endelig skolejenter. Sånn som de hadde gledet seg til denne dagen. 

Vi var med hele familien og så de to jentene, stoltere enn noen gang, bli ropt opp og ført inn i klasserommet sitt.

Latter og store smil, en elektrisitet igjennom de to kroppene. Det var alt jeg klarte å observere…

.. så kom vi hjem og verden raste.. 

I armene mine holdt jeg den hulkende kroppen. Jeg kjente hvordan det stakk bak mine egne øynene, nå blomstret den vonde følelsen av hjelpeløshet, den vonde følelsen av å være en mamma som ikke kan strekke ut en trygg hånd, men i stedet forlate det mest dyrebare inn i en helt ny verden, med kryssende fingre om at det kommer til å gå bra.

I mellom våte tårer som trillet nedover kinnene, og store hikst begynte hun å fortelle. Jeg kjente tristheten hennes inni meg som om det var min egen, men jeg var også lettet.

Tenk å være 6 år, og skulle begynne på skolen om du er den jenta, eller den gutten som synes det er vanskelig å snakke om de skumle følelsene vi alle sammen kan få i magen når så store endringer i livet er i ferd med å skje. For noen er det så enkelt å si: “Jeg gruer meg litt!”, mens for andre er det så vanskelig å sette ord på. 
Tenk å være 6 år og lage seg en detaljert forestilling over hvordan første skoledag skal bli, også blir den om ikke mye, men bare litt annerledes enn det man hadde tenkt. 
Tenk å være 6 år og føle at man så veldig gjerne vil dele noen ord, men så spør læreren noen andre enn deg enda du var tålmodig og flink til å holde armen oppe så lenge at det føltes litt vondt. 
Tenk å bære på utallige mange følelser for hvordan én enkelt dag i livet skal bli i 8 uker med ferie, også plutselig er dagen her, og like brått forbi. 

Da er det ikke rart at titusen følelser må ut på en og samme tid. Så glad jeg er for at jeg er den hun kan rase i mot, men også den som hun kan la seg bli omfavnet av til tårene strømmer og ordene til slutt får renne ut.

I kveld sier hun kanskje at hun aldri vil rekke opp armen igjen, men i morgen vet jeg at hun på nytt kommer til å prøve, for hun er ikke den som gir seg så lett.

 


Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

15 kommentarer
    1. Huff, det er ikke godt når det ender sånn. Vi hadde også en røff start på skoleåret når gutten vår startet. Hele den første uken gråt han ved levering og klamret seg fast i meg. Jeg kunne se han prøvde å ikke gråte men tårene presset seg ut likevel. Det var så vondt. Men uken etter var det greit, og det har det vært siden. Idag startet han i 2. Klasse og hadde en fin første dag bortsett fra litt bekymringer for om han kom til å huske at de hadde byttet klasserom.

      Håper morgendagen blir en mer positiv opplevelse ❤️

    2. Du skriver så godt!! Dette er nok noe alle kan kjenne seg igjen i – selv som voksen. Man har forventninger til hvordan noe skal bli, men så blir det kanskje ikke akkurat sånn man har sett det for seg. Og selv om hun kanskje egentlig hadde en fin første skoledag, så var den ikke akkurat som hun så for seg, og det kan være vondt. Stakkars lille hjerte. Håper på en mer positiv opplevelse etter skoledagen i morgen. For det er store forandringer de skal gjennom fra barnehage til skole. Færre voksne, strengere regler, og større forventninger – og bare tenk på det at nå er de yngst på skolen! De som var eldst i barnehagen! Men det går nok bra, og de kommer nok til å klare det 🙂

      Hilsen en lærer i 2.klasse.

    3. Rørt❤ Hadde en tøff første skoledag her og, med en 5åring som sa han aldri ville tilbake… Heldigvis hadde han 2 søstre i 6 og 7, som viser han omsorg i friminuttene😥 Han var ikke mentalt klær for skolen, men håper det går fort over, tøft når det står på❤

    4. Bruker ofte å lese bloggen din, Stine, men har aldri kommentert før. For et nydelig innlegg! Kjenner det langt inni hjerterota og bak øynene. Du virker som en fantastisk mor (og menneske). Stor klem

    5. ❤❤ nå kom der noen tårer her, håper dag 2 blir mye bedre for henne ❤

      Hadde første skoledag torsdag i forrige uke, Poden var i ekstase og alt gikk kjempe fint, så her i hus er d mor som sliter litt med den nye hverdagen, er absolutt ikke klar for alt dette med skole 🙈 mulig gravid hormonene spiller litt inn her 😂 men vi er på dag 4 av skole, og eg må ærlig innrømme at eg sliter 🙈

    6. Kjente nesten følelsene strømme på igjen her nå. Min begynte i 1. Klasse i fjor og det var en helt forferdelig start. Første gråten kom da foreldrene skulle forlate klasserommet en times tid, og det stoppet ikke før etter flere mnd.. De første dagene klarte jeg ikke holde tårene tilbake jeg heller så jeg hulket ved levering. Det var ikke som i barnehagen der alt går fint så fort jeg hadde gått. Hun gråt hele dagen på skolen. Og måtte ofte ut av klasserommet for å trøstes. Det tok nesten 6 mnd før vi kunne si at det gikk “bra”. Hun begynte i 2. Nå, og det kommer til å komme flere episoder. Men med hard jobbing både hjemme og på skolen og godt samarbeid oss mellom har det gradvis gått seg til. Så at en eller flere kommuner hadde opprettet hjelpeapparat til barn som sliter, skulle ønske vi hadde noe slikt her i fjor for det var rett og slett et mareritt..
      De fleste sliter jo litt den første uka eller to, men alt blir uansett bra til slutt 🙂
      Masse lykke til til dine to små førsteklassinger 😀

    7. Men det er jo ekstremt viktig å snakke med barna og forberede de på hvordan dagen faktisk blir, og ikke la de forstille seg alt på egen hånd, det er ikke en seksåring i stand til. Og snakk om at de må være forberedt på endringer og at en del vil bli annerledes, men legg vekt på det positive og at det vil ta litt tid å komme inn i alt. Da har man kanskje et barn som forstår den nye verden litt bedre.

    8. Første skoledag er ikke alltid en dans på roser.
      Vi ser tilbake på bilder av en stolt gutt med sekken i hagen før skolestart, en gutt med glede i øynene utenfor skolen og så det siste bildet av hele klassen forann klasserommet hvor min lille gutt heller ville vært i barnehagen ett år til….
      Hans glede over å begynne ble helt ødelagt av opplegget til skolen, mottagelsen og all ventingen.
      Nå er fjerde klasse begynt og han ser tilbake på det med glimt i øyet, men det var sårt veldig lenge.

    9. Ble litt påvirket av å lese dette altså 😥😅 Jenta mi begynte i 1 kl nå og. Pultene var satt i grupper, og hun tok stolt frem matpakken sin. En av lærerne som er litt direkte, gikk bort til henne og sa, ikke strengt men vil kalle det “ikke vennlig”, at “Det er for tidlig assa”.. Hun kjempet såååå hardt mot tårene, jeg visste akkurat hva som gikk gjennom hodet hennes. Hadde nok mest lyst til å løpe på rommet sitt å gråte fra seg. 😩 Så mye nerver i spenn denne dagen, og både lyse og mørke sommerfugler i magen. 😜😜 Syns den lærer’n kunne spandert på seg et stooort smil idet hun ga beskjed, best å være på den sikre siden. Bedre med litt for mye vennlighet enn litt for lite 😩 Jeg ble hos henne og pratet og fikk skiftet fokus, heldigvis. 😅 Heldigvis took de andre på bordet frem matpakka og. Så da ble det ikke så flaut. Jeg sa til henne “Dere kan jo ikke vite når det er lunsj!” Det går seg til heldigvis. Lykke til 😊

    10. Jeg gruet meg litt til å gå inn på bloggen din fordi jeg ikke gledet meg til å lese om den fantastiske første-skoledagen jentene dine hadde hatt. Misforstå meg rett… jeg ønsket absolutt en fin dag for dere..men det var en veldig sår tanke for her i huset ble ikke dagen som forventet for seksåringen vår heller. Så derfor kjære Stine, ble jeg utrolig glad for at du valgte å dele dette ❤️ Jeg føler meg mye mindre alene om å være en mamma med vondt i hjerte og klump i magen. Heldigvis er klumpen på vei vekk og gutten liker seg mer og mer for hver dag.. håper det er slik for dere og! Ønsker dere masse lykke til videre🥰

      1. Nå fikk jeg en tåre i øyekroken. Jeg gikk noen runder i meg selv om jeg skulle dele en tekst som på en måte er veldig personlig, men jeg tenkte at denne følelsen er så viktig, men så få som tørr å snakke om, enda det er like normalt som at dagen blir bare bra. Så ved å skrive teksten på en måte som ikke gikk direkte inn på detaljer syntes jeg det var en viktig tekst å dele.
        Jeg setter stor pris på tilbakemeldingen <3 Her går hun nå også til skolebussen om morgen med et stort smil om munnen, så det er veldig godt!

    11. Vær lille søte skolestarter er ikke 6 år, men som mange andre er hun 5, ja hun er moden og voksen, blid og utadvendt, dette kom til å gå bra, hun er jo så flink sa de rundt meg! Så kom tiden for å si farvel, stolt vinket hun til meg og med klump i halsen gikk jeg. På ettermiddagen var d Sfo, men dette kol jo til å gå bra, de kom jo til å ringe om det var noe. Da jeg kom å henta henne hadde hun grått i 45 min! Det hadde vært misforståelser om henting og hun var trett, forvirra og full av inntrykk. Angsten for å være sein på Sfo begynte allerede der og da! Gråtingen over å måtte gå på ettermiddags Sfo var en realitet! I går kom endelig dagen da hun fortalte at hun hadde faktisk hatt d gøy på Sfo!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg