Se hvem som fikk ta æren 😂

Midt i hagen står den plassert, en gravemaskin! Når jeg kikker ut på den dunker det så hardt i hjertet at jeg kan høre lyden av det. Nå skjer det. Drømmen. Huset. Vårt nye hjem!

Søsteren min tok turen innom oss denne uken, hun hadde ikke vært her lenge da hun påpekte hvor helt vilt gulvkaldt det er her. Hun poengterte at hun jo visste at det var det, men la til “men altsåå såå kaldt, man glemmer det hvor ille det er”. For oss har det blitt en vane, men det er kun ull på beina som gjelder. Jeg la ikke en gang merke til at det var gulvkaldt denne dagen, tross alt var det 8 plussgrader ute – det er noe helt annet når minusgradene drar ned gradestokken som ligger på gulvet til 5 grader – da er det gulvkaldt da.
Verst er det for hun som ligger langflat på gulvet dagen lang, jeg snakker om den 9 mnd gamle babyen vår. Innimellom må hun løftes opp, bare for å varmes opp.

Vi har rotter også, så det overgår liksom kulden, de kan plutselig pile over gulvet, men når man blir disponert for noe ekkelt mange nok ganger over flere år, så slutter det etterhvert å være like skremmende, på sett og vis blir man, som med kulden under beina, vant til å dele hjem med de gyselige rottene med nakne haler. Man slutter å hyle, og begynner å tulle med det i stedet. Det høres nok helt banalt ut, men man kommer til en punkt der man må fleipe med det jævlige bare for å holde ut.

At huset vårt har sjarm det er det allikevel ingen tvil om, så det har vært 8 herlige år. Det er helt sant, disse ytre litt kjipe tingene glemmer man jo. Rottene flytter ut om våren, og det samme gjør kulden, da er det ikke før sent ut på høsten at man kommer på hvor helt sinnsykt godt det skal bli med et nytt hus på gården!

Første spadetak er utført! 

I følge min mann er det visst alltid en eller annen helt uerfaren formann som skal ta første spadetak. Siden han tross alt kan kjøre gravemaskin ganske godt, ble jeg, som eneste gjenværende alternativ, den heldige utvalgte