Og når fire skal avbildes på en og samme tid, så får man ta seg til takke med at ingen forsvant ut av bildet – bokstavelig talt !
Gratulerer med dagen alle sammen!
Hjemmelaget 17.mai hårpynt
17. mai hos oss i år har havnet veldig i skyggen til bryllupsplanleggingen, så jeg kommer ikke til å styre med noe annet enn det som er høyest nødvendig. Det blir altså å heise flagget i flaggstangen i morgen og kle på oss bunader som mamma har strøket klare. Vi skal bort på 17.mai frokost og middag, så heldigvis er det lite jeg trenger å gjøre her hjemme.
Men derfor tenkte jeg at litt hjemmelaget hårpynt gjort på 5 minutter, det skulle jeg klare å få til i løpet av denne dagen. Hårpynt til jentene er i alle fall noe jeg vet at de setter stor pris på.
Så jeg flettet en stor og tvinnet en snor, til mine barns store beundring.
Jålejentene stilte gladelig opp for å prøve ut hårpynten med det samme. I morgen kommer Otilie og Olivia til å være likt kledd i sine like bunader, så da blir planen å lage forskjellige frisyrer slik at hurven av folk vi skal være sammen med også kan se forskjell både fra avstand og bakfra.
Jeg synes fletter i ulike frisyrer alltid er det som passer best sammen med bunad, så her har jeg laget to ulike flettefrisyrer på jentene, der jeg har brukt de hjemmelagde snorene på ulik måte.
Otilie har fått det hun selv kaller for “Anna-flette”, som er to utenpåliggende pariserfletter. I mellom flettene har jeg tredd snoren jeg har laget. Enkelt og veldig morsom måte å endre litt på en hverdagsfrisyre.
Olivia har fått det hun selv kaller “Elsa-flette”, og er en skråflette med bånd. Fletten er litt mer avansert, og flettes med fire seksjoner hår, men så fort man får den inn i hendene, er den ikke noe vanskeligere å lage enn pariserfletter.
Så da er vi klare for 17. mai.
Ha en fantastisk feiring i morgen!
Drømmen som hjemsøker meg
Drømmen jeg våknet av denne morgen, den samme drømmen som vekte meg for to dager siden, for en uke siden, for en måned siden og for ett år siden –Drømmen om bryllupet..
Jeg drømmer altså om det bryllupet vårt omtrent annen hver natt, og det er ingen magisk drøm, tvert imot, det er et skikkelig mareritt. Hver gang er det noe viktig og sentralt jeg har glemt. Jeg har glemt fotografen, pynting av lokalet, maten, brudekjolen, frisørtimen… Og så slår det meg hver gang i drømmen at dette var dagen jeg hadde gledet meg så til, en total katastrofe.
Det er liksom ikke nok med at drømmen er grusom, den er også så virkelig at jeg må summe meg i flere sekunder når jeg våkner før jeg klarer i innse at katastrofebryllupet mitt kun var en drøm – Det har ikke skjedd enda!
Jeg er jo ganske så sikker på at jeg verken glemmer å ta på meg kjole eller pynte lokalet, men likevel så er det nettopp den drømmen som hjemsøker meg. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så mange vonde drømmer, men det er vel bare slik det er når jeg gleder meg så utrolig mye til denne dagen, og bruker all ledig tid på planlegging av den.
Jeg beklager at jeg har vært litt fraværende de siste dagene, men jeg håper dere kan vise forståelse, det er mange ting som bare må på plass til bryllupet, og noen ganger så stjeler det litt mer tid enn det jeg planlegger.
I morgen er det 17. mai, og hadde det ikke vært for at mamma allerede har gjort klar bunadene våre, så tror jeg at jeg hadde stilt opp uten sminke og i joggebuksa i morgen. Det er min daglige stil for tiden, for å bruke tid på sminke det får jeg ta igjen litt senere. Haha. Men herregud, jeg elsker dette, alt “stresset” med bryllupet. Det er bare så ufattlig moro!
Nå skal jeg ut og starte på en nytt snekkerprosjekt til bryllupet, så da kommer det flere hjemmelagde inspirasjonsinnlegg her etter feringen i morgen 🙂
– Speiltvillingene på Facebook –
Brudekjolen snart ferdig!
Intensiv syhelg! Denne helgen har jeg egentlig ikke gjort annet enn å sy, fram til jeg fant ut at jeg kastet inn håndkle i går kveld, og dro ut med en gjeng gode venner og kjæresten på bytur med middag og spill til nattens sene timer.
Planen min var å bli ferdig med sying av kjoler til 1. mai, jeg ble pent nødt til å utsette min deadline til 1.juni, for enda er jeg ikke i mål med de 5 kjolene jeg syr til bryllupet.
Jeg fant derfor ut at prioriteringen min måtte bli søm i helgen! Fredag satt jeg 10 timer å sydde på brudekjolen min, og jeg fortsatte i 6 timer dagen etter. Da var jeg så lei av nål og tråd at jeg måtte ta en pause og lufte hodet litt. Nå er det bare noen få timers jobb igjen, og kjolen er prøvd i sin helhet!
Her under motering av blonder på overstykket, men enda er det nok 4 helge til sensuren forsvinner 😀
Pimp opp billige brudesko
Les aprils mest leste innlegg: Mine brudesko koster 99 kroner
Her er de altså, de berømte skoene som kostet 99 kroner på salg. Flate, og helt enkle ballerinas – det blir mine bryllupssko. Jeg er bare 3 cm lavere enn mannen jeg gifter meg med, og jeg er rimelig sikker på at føttene mine kommer til å takke meg stort for valget av lave sko den dagen.
Planen min var å pimpe skoene opp litt, så totalprisen på skoene ble jo faktisk noen kroner mer – 15 kroner for noen blonder på ebay faktisk. Jeg fant rester av superlim jeg hadde kjøpt til et annet bruk, og noen perler jeg en gang kjøpte for å pynte opp et bursdagskort. Det er utrolig hva man finner hvis man leter i noen skuffer. Blondene jeg kjøpte var egentlig heller ikke ment til å havne på skoene, men når blonder har vist seg å bli den røde tråden igjennom hele bryllupet, så hvorfor ikke?!
De matcher godt med stoffet til brudekjolen i alle fall!
Så med noe så enkelt som blonder, lim og perler er skoene mine ulik noen andres, helt unike og, viktigst av alt: med et persolig touch!
Dager til bryllup telles ned!
Om nøyaktig en måned, er vi to mann og kone (!) som side og side sitter og nyter bryllupsmiddagen..
Det er så sykt, for dagen som vi har ventet på i noe som har virket som en halv evighet, er nå bare en måned unna, kun 31 korte dager. Jeg forstår liksom ikke hva i alle dager jeg skal finne på når dette bryllupet er over, hva skal jeg da la tankene drive ut om, hva skal jeg da pusle med når ledig tid melder sin ankomst. Jeg føler at jeg mer eller mindre har planlagt bryllup fra februar 2016, og at det har blitt en del av rutinene mine.
Men det er nok en rå for at noen nye prosjekter settes igang, så kjedelig det kommer det ikke til å bli.
Nedtellingen av dager er i gang! Så det slår meg at jeg ikke har tid til å sitte her! Haha. Symaskinen venter fra tidligere i dag, brudepikekjole nummer to er igangsatt!
– Speiltvillingene på Facebook –
Migrene er mer enn bare vondt i hode
Hvor fantastisk hadde det ikke vært å ha en fjernkontroll på sitt eget liv? En knapp til å sette verden i slow mo’ når man får følelsen av at det renner bort som sand mellom fingrene. En pauseklapp til å stoppe opp på de mest fantastiske øyeblikkene. En volumbryter så man kunne skrudd ned lyden på barna når de bråker på sitt verste.
I dag skulle jeg ønske det fantes en spoleklapp så dagen kunne ta slutt, og morgendagen komme.
Jeg våknet før klokken var slått 06:00 av et lys fra vinduet så blendene sterkt at det slo meg hardt i hodet. Det er ikke en gang morgensol i nordviduet, og ute var det overskyet. Minutter senere var jeg på desperat leting etter medisiner.. Så desperat, til så liten nytte! Dette er så jævelig dårlig gjort, skrek jeg. Jeg visste at det allerede var for sent med medisiner, de medisinene som ikke virker selv når jeg tar de i tide.
Bare et migreneanfall, ikke noe alvorlig, ikke noe farlig. Migrene, et negativt ladet ord, et ord jeg føler er brukt opp, en sykdom der man ikke kan finne noe fysisk galt ved en undersøkelse. En sykdom som heller ikke gir utslag på blodprøver eller bildediagnostikk – er det ikke bare vondt i hodet?
Det er en sykdom som for meg er min daglige angst og min hverdagsfrykt.
Jeg må passe på så jeg får nok søvn, men hva når migrenen setter i gang mens jeg enda sover? Jeg må ta medisinene så fort jeg får aura (synsforstyrrelsene før hodepinen), men hva når migrenen setter i gang før jeg har åpnet øyene for dagen? Jeg ungår mine triggere. Medisiner: Betablokkere, NSAIDs, Triptaner – jeg bruker alt, det er ikke medisinene jeg mangler, de lar seg bare ikke virke!
– Er det ikke bare vondt i hodet? Da jeg var 14 år og fikk mitt første migreneanfall så lå jeg med hodet i fanget til mamma, jeg skrek i panikk: “Jeg dør!” igjen og igjen. Jeg tror ikke jeg dør når jeg har hodepine, jeg vet i dag at jeg ikke dør når jeg har migrene, men smertene er de samme. I dag gråter jeg kun stille, men jeg gråter hver eneste gang.
Før barna rakk å stå opp hadde jeg tilbragt halvannen time i fosterstilling på sofaen med sovemaske over de lysømfintlige øyene, med untak av da jeg hang over doskålen og kastet opp til det ikke var mer igjen å hente. Migrene er mer enn bare vondt i hodet.
Da barna sto opp fikk jeg meg ikke til å lage frokost, jeg bare lå der i sofaen ved siden av dem med tårer som rant nedover kinnene. Jeg klarte å sette på en film, men de måtte skru ned lyden, og da de kranglet gråt jeg mer, da gråt de med. De holdt hendene mine, det er ikke første gang de har sett mammaen sin ute av stand til å fungere. Migrene er mer enn bare vondt i hodet.
Jeg ringte til pappaen, jeg sendte melding om hjelp – men han var på jobb uten å se det. Halv 10 ble barna hentet, jeg hadde fått tak i deres farmor som reiste så fort hun fikk min melding om hjelp. “De har ikke fått mat!” var mitt siste ord, og jeg hørte de forklare:”Mamma er ikke i form, så hun gråt, og vi gråt!”
– migrene er mer enn bare vondt i hode
Da klokken var 15 våknet jeg igjen til liv, men enda ligger jeg her, under dynen på sofaen. Jeg fikk gleden av å si god natt til mine barn, men da de var uenige om at det var natt så sa jeg:”I dag klarer jeg ikke å diskutere med dere, når mamma er syk så må dere være snille og høre. Jeg orker ikke krangle for hodet mitt tåler det ikke!” og er det ikke da rart at mitt barn på fire år svarer: “Men i morgen mamma, da kan vi vel krangle igjen?”
“Ja, i morgen er jeg frisk, da kan vi krangle igjen” og så lo vi, lavt men ekte, for jeg forsto at de heller vil ha en mamma som kan bli streng, enn en mamma som er syk.
Jeg drikkes ut!
På lørdagen kom de to forloverne mine mens jeg enda gikk rundt i undertøyet og var på vei til å sette på morgenkaffe! Med bind for øynene og en iskald breezer i hånden startet den fantastiske dagen med champagnefrokost, poledance og lunsj på brygga, før vi reiste tilbake til forloveren min og nøt årest fineste solskinnsdag, med så mye latter at magen enda står i kramper, mye bobler, og morsomme leker. Den ble en sen middag, og så dro vi på byen!
19 timer med et stort glis, og jeg lover dere, jeg er sliten enda.. Men fy f. så gøy vi hadde det!
SNURR FILM! (trykk på bildet under)
0 av 5 kjoler er ferdige, 1 mnd til bryllup !
Livet mitt har blitt en stor blonde! Eller er det kanskje boble det kalles, det spiller ingen rolle, for jeg lever både i en boble og inntullet i en gigansisk blonde alle ledige øyeblikk av min tid.
Jeg hadde et mål, og det var å sy de fem kjolene (brudekjolen, 2 brudepikekjoler, 2 forloverkjoler) før 1. mai. Nå er det 5 mai, og så mange som ingen av kjolene er ferdige. Jeg får rødt utslett og hyppige åndedrag, men mamma mener jeg ikke trenger å stresse. Det er bare det at jeg og mamma er lagt av det samme materialet, to “siste-liten” personer. Så jeg vet jo at det kommer til å bli noen intense sytimer framover. Mamma som jeg trodde jeg skulle sy alt dette sammen med, hun syr bunader på høygir om dagen, så det er flere trøstene ord om at “detta klarer du Stine!” enn hender i arbeid på bryllupsprosjektene.
Jeg ber de som er rundt meg ta bølgen hver gang jeg når meg et lite delmål, og de er alle så snille og løfter armene i været for meg. Jeg innser at jeg har begynt å bli tullerusk når det kommer til disse blondene. Noen ganger får jeg lyst til å kjefte på de, andre ganger tror jeg vi skal være sammen for evig og alltid, så da jeg førte opp sytid i kalenderen min, skrev jeg ned at jeg skulle sy blonder den 17. juni – altså uken etter bryllupet. Forhåpentligvis så er jeg ferdig med blondejobben litt før den tid.
Denne uken har sola vært min beste venn, og jeg har jobbet hardt med brunfargen sammen med blondene. Det tar jo ikke noe raskere tid å få litt farge til bryllupet og den hvite kjolen, så dette været har passet helt fantastisk bra!
Men den største trøst i frustrete sytimer for hånd, er at resultatet blir 100 % magisk! Jeg er glad jeg ikke visste hvor mye jobb jeg hadde foran meg, men aldri om jeg kommer til å fjerne så mye som en liten blonde, for å gjøre jobben litt raskere.
Det var ikke en slik mamma jeg skulle bli
– Hun som bare kjefter og sier nei og atter nei!
Da jeg våknet denne fredelige morgen, med lyseblå himmel så langt øye kunne se, og fuglekvitter igjennom vinduet, så smilte jeg. Et par minutter etter kom ei nyoppvåknet liten frøken og krøp opp i pappas tomme side av sengen. Vi lå 10 minutter og snakket før en til liten nyoppvåknet frøken krabbet opp i mellom oss to som allerede lå i den litt for smale dobbeltsengen.
12 minutter med fredelighet, og så var det stopp!
“AAU, hun dunket hånda si i panna mi!”
“Åh, hun tar plassen min!”
“Wræææ!! Jeg vil også ligge heeeer!”
Jeg jaget de surt ut av sengen, fant fram dagens klær og ga de hver sin bunke:” Se her, i dag har jeg funnet fram sommerklær til dere for i dag skal det bli glovarmt ute” og de bare:
“ÅÅh, mamma, jeg klaaarer ikke!”
“UUUh, hun var nærat meg!”
Med strømpebuksa på knærne kastet hun seg bakover og satte i gang med den uutholdelige sutrete sytestemmen. Jeg kjente det boblet i meg, ikke klar for å tolerere sytete kranglefanter så tidlig om morgen, “DET ER NOK! Tror du at den strømpebuksa tryller seg på jo sintere du blir? Eller kunne du kanskje spurt om litt hjelp uten å bruke den stemmen her – UUUWÆÆÆ, JEG KLAAARER IIIKKEEE!!” Svaret var: “Jeg vil ikke i barnehagen!” Jeg satte meg ned ved siden av henne, telte til ti, tok et stort magadrag og sa:”Nei, jeg forstår at du ikke har lyst til det, men du vet det at jeg er nødt til å jobbe, og dere har turdag i dag!” – Det var så klart ikke det jeg sa i det stille mens jeg telte til ti, for det var nok mer som dette, og her har jeg kanskje pyntet litt på sannheten – Haha, jah dere kan tro at jeg har lyst til å ha dere hjemme – møkkaunger – i dag blir frokosten i barnehagen!
Men det var ikke en slik mamma jeg skulle bli. Jeg elsker jo tiden med barna, jeg har de mer enn gjerne hjemme en dag om de har lyst til det. Det er jo nettopp den ekstra tiden med barna som gjør at jeg elsker den fleksible arbeidstiden min. Men før jeg rakk å tenke mer på den saken så hev jeg meg til igjen og ropte ut i ren frustrasjon:” STOOOOPP! Kan dere vær så snill å stoppe!!” For der foran meg sto de å kjeftet på hverandre, hun ene sa:” Det heter ikke meelon, det heter melon!” Og den andre svarte: “UUh, JEG SIER DET! MELON!” “Ne’ei, du sier meelon, ikke melon!”
Jeg sverger, jeg kunne filleristet de, men i stedet jaget jeg de ut i bilen. Tok en ny runde med krangling over hvem jeg skulle ta på setebelte først. Før jeg satte av gårde med et mål for øyet – barnehagen!
