Det har alt gått et år siden vi var å så på showet, og det utrolige er hvor godt jentene husker det hele. De kan enda fortelle om alle rockeringene barna rocket med, og stadig lager de sitt eget turnshow inspirert av Flying Superkids.
Jeg hadde aldri før sett jentene så trollbundet til noe før, som det de ble under sist show. Nå gelder de seg henrykt over å kunne få se de igjen.
Hvis du ikke har hørt om Flying Superkids tidligere så er de en eksplosiv cocktail bestående av turn, akrobatikk, hopp, dans og sang utført av barn og ungdom i alderen 7-18 år. Barnas livsglede kombinert med deres unike kunster og et fantastisk lyd- og lysshow, gjør arrangementet til en ren festforestilling for hele familien.
De flyvende superbarna fra Danmark, har gjennom årtier underholdt mange millioner tilskuere i hele 35 ulike land og er den eneste «amatørforestillingen» i verden som noen gang har mottatt en Sirkus-Oscar, og showet har dessuten mottatt Fyrst Reiners personlige pris ved sirkusfestivalen i Monte Carlo.
Fiskbäckskil, en perle av den svenske vestkysten, er stedet hvor dette eventyret begynner.
Denne helgen har vi vært på tur lagt opp av Visit Sweden. De skreddersyr opplevelser som passer for en hver. For oss som er en småbarnsfamile så er det helt fantastisk når reisen ikke er for langt unna, i tillegg er det jo viktig at det er lagt opp aktiviteter som er tilpasser alderen på barna og oss som foreldre. Jeg skal ta dere med på helgen vår, for vi har hatt en uforglemmelig en!
Turen hjemmefra til Gullmarsstrand Hotell og Konferens tok oss tre timer, det ligger ikke lengre unna enn 2 timer og 40 minutter med bil fra Oslo. Gullmarsstrand Hotell og Konferens ligger så nære vannet som det er mulig å komme, og inneholder flere bygninger langs bryggen med utsikt over Gullmarsfjordenes øyer og bukter.
Vi sjekket inn på hotellet og nærmest kastet av oss klærne, klare for å teste ut Sinnenas havsbad som hører hotellet til. To badstuer med fantastisk utsikt og utendørsbasseng som står på påler i vannet, med 38 grader. Bjørn Tore og jeg kan også skryte av å ha badet i sjøen for første gang i år! Iskaldt, men helt fantastisk etterpå.
Etter å virkelig ha fått feriestemning i kroppen etter et langt og behagelig bad, kledde vi oss godt og gikk til fergen som går rett utenfor hotellet. Fergen tok oss til byen Lysekil på 12 minutter, hvor vi hadde gangavstand til Havets hus. Lysekil er en sjarmerende by, med unik sjærgård, friluftstilbud, flere besøksmål og mange resturanter som serverer fersk sjømat.
Byen er stille og rolig på vinterstid, men jeg må si at gleden ved å reise på vinteren er nettopp stillheten som følger. Alle har tid til å stoppe litt opp, slå av en prat, og da vi entret Havets Hus kunne vi gå rundt i eget tempo nesten helt alene.
Vi hadde en fantastisk opplevelse på Havets Hus, hvor vi fikk studere alt i fra torsken med skjegg til sjøpølser. Jentene syntes det var superstas å finne et lekerom hvor de kunne få ut litt energi, noe som ga oss voksene anledningen til å se nærmere på fisk og planter.
Da vi ruslet tilbake til fergen, gikk vi hånd i hånd. Etter en liten stille stund sier datteren vår: “Det var såå gøy å se på alle fiskene!”. Det rører to foreldrehjerter å høre, for det er fantastisk å vite at man skaper gode minner for barna.
– Fiskbäckskil sett fra fergen, og utsikten vår fra familerommet på hotellet i skumringen –
Etter besøket vårt i Lysekil, fikk vi tid til å slappe av på hotellet før middag. Jentene fant ut at de ønsket seg nye elektriske senger, og det kunne jeg vel være enige med dem i, til meg så klart og ikke til dem.
Kvelden kunne ikke vært avsluttet bedre enn med middagen på hotellet, restauranten serverte helt himmelsk mat, og de har sin spesialitet innen fisk og skaldyr. Middagen nøt vi til total havutsikt, i en atmosfære av ro og hygge!
Bjørn Tore og jeg konkluderte med at vi er nødt til å bruke vinterene bedre. Det er lett å tenke at man reiser på ferier om sommeren, eller drar til varmere strøk om vinteren. Da går man egentlig glipp av noe. Denne første dagen vår i Sverige var helt magisk!
Der kan dere se hvor mange fantastiske opplevelser som ligger like over landegrensen til nabolandet vårt. Man trenger ikke reise langt for å få den perfekte familieferien. Prisene er lavere enn i Norge, så det er bare å nyte det som ligger foran dere!
– Jeg elsker bøker, men la meg lytte i steden for å lese!
/ Annonse /
Jeg havnet i en samtale med to andre mødre, om hvor viktig det er å få barn til å like bøker. De følte de hadde oppnådd dette med barna sine fordi de hadde brukt mye tid på å lese for dem. De brukte viktige argumenter som skolegang og pensumbøker, og at ved å gi barna gleden av å lese så ville de lettere gjøre det bra på skolen. Jeg er ikke uenig i det siste der, men jeg vet ikke om det er mulig å påtvinge/lære noen gleden ved å lese?
Jeg vokste opp i en familie på fire; det var mamma, pappa, storesøsteren min og meg. Tre leseløver, også var det meg. Jeg som heller ville leke litt stille i sengen med bamsene i stedet for å bli lest for på sengekanten. Jeg som sto på hodet i sofaen da noen hadde høytlesning. Det var ikke det at jeg ikke lyttet, jeg hadde hørt hele historien og kunne gjenfortelle det som var sagt, men jeg hadde aldri evnen til å sitte helt stille mens jeg lyttet eller leste.
Først da jeg var 11 år fikk jeg gleden av min første bok, Harry Potter og De vises stein. Det var også første gang jeg ble pressentert for lydbok. Det utrolige er at jeg lyttet så mange ganger til den boken, at jeg i dag kan gjennfortelle de første sidene ordrett fra hukommelsen. Det skal sies at jeg har lest alle bøkene om Harry Potter i bokformat også, men fram til jeg var over 20 år så var de 7 bøkene også blandt de eneste jeg hadde lest utenom pensumbøker.
Det er mulig jeg overdriver om jeg sier jeg har lest tilsammen 15 bøker (med unntak av barnebøker) i mitt liv. Til sammenligning har min søster, mamma og pappa bokhyller fullstappet med leste bøker. Allikevel så kan jeg ha lange samtaler med dem om gode bøker, og uløste gåter.
For ganske nøyaktig 2 år og to måneder siden lastet jeg ned appen Storytel, som er bøkenes Spotify. Det var på samme tidspunkt som jeg malte om kjøkkeninnredningen, og bøker ble for alvor en stor del av min hverdag. Siden da har jeg lastet ned i overkant av 100 bøker, til meg selv og barna.
Jeg er meg selv lik, og har fremdeles ikke tid til å sette meg ned å lese, men det betyr ikke at jeg ikke har gleden av bøker. Jeg lytter til bøker hver eneste dag, jeg hører på bok om morgen når jeg sminker meg, jeg hører på bok når jeg kjører bil, jeg hører på bok når jeg syr eller jobber med et DIYprosjekt, jeg hører på bok når jeg pusser opp, jeg hører på bok når jeg må rydde og vaske. Noen ganger finner jeg ut at jeg kan vaske bare fordi boka er litt for spennende.
I tillegg til det så lytter jentene ofte til lydbøker fra Storytel, som når vi har rolige stunder med tegning og perling, eller om de ikke får sove om kveldene. Da fungerer lydbok som det beste sovemiddel, de bare elsker å sovne til lyden av en bok.
Jeg vet ikke hvor mange venninner jeg har fått til å laste ned appen Storytel, for jeg synes den er så fantastisk. Bøkene får rydding til å bli gøy, og lange bilturer til å virke korte, det er bare så genialt!
Med Storytel har du tilgang til tusenvis av lydbøker og e-bøker på norsk, svensk og engelsk. Jeg lytter til engelsk like mye som til norsk, og elsker det. Bøkene kan du lytte til direkte fra mobilen eller nettbrettet, og du kan enkelt veksle mellom å lytte og lese. Bøkene kan også lastes ned offline, slik at du ikke trenger nettdekning for å lytte.
Prøv Storytel gratis i 30 dager HER. Du har alt å vinne.
Tjenesten koster utover de 30 dagene 199,- i måneden, og gir ubegrenset tilgang til hele biblioteket og du kan lytte så mye du vil, når du vil!
Storytel har ingen bindingstid.
Denne helgen har jeg virkelig sett fram til. Endelig litt kvalitetstid med mine tre favorittpersoner i verden!
Vi dro oss opp av sengene tidlig i dag morges og gjore det siste som måtte gjøres før reise. Vi skal ikke lengre enn til Sverige, men både BT og jeg er veldig glad i nabolandet vårt, og jeg er klar for å vise dere noen perler i løpet av helgen.
Nå har vi nettopp ankommet Fiskebäckskil, og er klare for å bade litt!
Jeg la stoffet utover hele stuegulvet, klar for å klippe ut mønsterdelene jeg hadde tegnet. Mann i hus lå på sofaen ved siden av og så på tv. “Jeg tenker kaninene kommer til å elske dette stoffet” Sa jeg fornøyd mens jeg rettet ut noen av foldene. Vi lo så tårene trillet, for det jeg mente å si var at barna kom til å elske stoffet, ikke kaninene. Humoren rundt meg og kaniner har blitt en gjenganger i huset. BT tror at jeg er en smule (kanin)gal, og det er jeg nok. Derfor fikk vi begge et bilde i hode på at jeg sydde klær og puter i kaninstoff til kaninene. Så gal er jeg ikke, kaninstoffet var ment til jentene, og de elsker det.
Jeg hadde lyst til å sy noen komfortable barnehagklær til jentene, og fant ut etter en lang tenketid og noen tegninger at jeg ville sy en lang hettegenser.
Da mønster var ferdig tegnet og stoffet klippet ut, satte jeg i gang med å kaste dele sammen, for det er nesten slik det føles. Å sy en slik genser tar utrolig kort tid, og er veldig enkelt.
Jeg kommer garantert til å sy noen flere av disse, så da kommer jeg med mønster og framgansmetode om det er stemning for det!
Nå må jeg hive meg rundt med både arbeid og pakking, for i morgen tidlig tar vi oss en mini ferie til Svergie! Jeg kan nesten ikke vente!
Verden passerer deg dag etter dag. Du fanger opp glimt med øynene dine, du snapper opp ting med ørene dine, du kjenner luktene med nesen din. Du føler med hendene, men også med kroppen, du smaker på livet med munnen og hodet. Du har forstått at verden er større enn det du kan se, du har forstått fordi du lurte, og fordi du fulgte med.
Så godt det må være å ikke vite tenker jeg, men i neste sekund forteller jeg at mennesker dreper, og at barn mangler mat og hjem. Du skal få vite, fordi du spør, du spør om alle mennesker er snille, men noen er slemme, og det må du vite.
Du er ikke en gang 4 år, men du vet hvorfor hjertet slår, du vet at hjerte slår sakte når du sover, og raskt når du løper. Det vet du fordi du spurte, og jeg ga deg svaret da du lyttet til lyden av ditt dunkene hjerte. Du vet at hjerte slår så lenge du lever, og at det stopper den dagen du er død. Du vet at vi puster, og du vet at vi må puste for at hjerte skal slå, det kan du fortelle meg mens du kjenner lungene fylle seg med luft og tømme seg igjen. Du sier: “Faktisk, så må alle blunke, hvis ikke blir øynene tørre” Du vet det fordi du prøvde å la det være.
Du tar til deg alt jeg sier, du både husker det og forstår, for du gjenforteller alt med dine egne ord. Du forteller i barnehagen at de fleste mennesker er snille, men at det er noen som stjeler og dreper. Du forteller at ingen barn er slemme, men at barn noen ganger gjør dumme ting de må si unnskyld for.
Du spør og graver hver eneste dag, så genuint interessert i hvordan verden fungerer. Du lurer ikke lengre på hva øyevipper og øyebryn er, du ønsker å vite at øynene har iris og pupiller. Du lar fingrene skli over kroppens deler, og forteller om ribbein og dine to kneskåler.
Dine spørsmål stanser ikke, og jeg svarer så godt det lar seg gjøre. Jeg prøver å lage bilder med ordene jeg bruker, og du fullfører bildene ved å stille noen spørsmål til. Du vet at du ble født med en navelstreng som pappa klippet av, mine forklarende ord gjør det forståelig for deg, men så spør du meg om hvilken farge den har.
I stille stunder som i bilen flyter tankene, og det er min sanne glede at du deler dem med meg. Det du lurte på forteller du meg uken etter, du sier; “ser du de rosa høyballene mamma? De er faktisk rosa for å hjelpe damer som blir syke i puppen, sånn at de får penger til å bli friske igjen.”
Du spør sjeldent “hvorfor det?” “hvorfor det?”. Du gjorde det en gang, men i dag vil du vite mer, du vil vite hva som faktisk skjer.
“Jeg kan hele altabetet mamma” sa du, og jeg rettet “Ja, du kan hele alFabetetet!”. Så sint som du ble, det ga jo ingen mening, det måtte jo hete alTabet for det var alt i altabetet. “Du tenker så rett, men det heter alfabet”. Så grublet du lenge før du svarte: “Det heter alfabet, men jeg vil kalle det altabet. Det er alle boksavene i betet!”
Jeg lytter og smiler, jeg nikker når du har rett, og hjelper til når du ikke forstår. Mitt hode har uten tvil fått mye å bryne seg på, for jeg overveier mine ord slik at du med dine snart fire års livserfaring skal forstå.
Det er ingenting jeg digger mer, enn når du setter igang med dine filosofiske tanker. Det iler nedover ryggen, hårene reiser seg på armene, øynene prikker, og stolthetsfølelsen bruser ut i årene.
