Fem måneder stor, og den største lykke på jord! 

Det går ikke en eneste dag uten at jeg ser på mannen min mens jeg sitter med henne i armene mine og tenker: Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for at du ga meg denne jenta. 
Jeg har aldri sagt det til han direkte på den måten, så når jeg nå skriver det ned med ord, så kjenner jeg at jeg rødmer av flauhet. Det høres helt tullete ut, og det er akkurat det jeg er. Tullete forelsket i denne jenta, og pappaen hennes, og de to storesøstrene, og oss som en familie. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

At jeg var like tussete og rar da hennes tvillingsøstre var babyer er det ingen tvil om, men allikevel er alt så annerledes. 
Nå er det bare hun og meg. Det evige indre stresset om å dele oppmerksomheten helt likt mellom to individer er ikke nødvendig når man får én baby. Og det er den deiligste og rareste følelsen som er, etter å ha tilvendt seg livet med tvillinger som normalen. 

Aldri har jeg før kunnet slenge en unge på armen og bare gjøre det jeg skulle gjøre. Om det var å sette på en kanne kaffe, eller ta meg en dusj. Med ett barn er ikke dette noen problem, snarere tvert i mot. Det er ufattelig koselig å ta en dusj sammen, eller sette på kaffen mens det lille lykketrollet sitter på armen. 

Vilde har nok derfor blitt den babyen som bare er med – og det på alt! Hun er på mange måter tvunget til å henge på, for livet stanser ikke å rulle og gå. Det er ikke vi som følger Vildes rutiner, det er Vilde som følger våres. Hun har blitt den babyen som er med på alt, så tålmodig som så, om det er til frisøren, barnehagen, eller et viktig møte jeg har.

Min største engstelse er at dette går så alt for fort! Hver dag takker jeg for nok en fantastisk dag. Vi har vært helt vanvittig heldige, for Vildes favorittaktiviteter er å sove, spise eller le. Jeg vet nesten ikke om hun har vært sint i sitt liv, det er knapt så jeg vet hvordan gråten hennes låter. Det at vi har fått oppleve disse første fem månedene uten å møte på en eneste bekymring eller frustrasjon er helt utrolig, men kanskje skyldes det at vi fikk mer enn nok av bekymringer, smerter og tårer igjennom svangerskapet.

Vi nyter hver eneste dag, og fra morgen til kveld kjempes det om hennes oppmerksomhet. Vi er nemlig fire stykker som forguder henne like høyt. Kanskje er det da ikke så rart at denne lille jenta bare smiler og ler?