Det spiller ingen rolle hvilket kjønn barnet har – det sier vi alle, men er det egentlig helt sant?
I 2013 hadde jeg termin den 5. juni, i år har jeg termin 27. juni – altså er det bare 22 dager som skiller terminene fra å treffe med 5 års mellomrom. To graviditeter, tre barn.
At det skulle gå fem år i mellom første graviditet og andre graviditet var ikke helt etter planen. Det var nemlig en ting jeg var veldig sikker på før jeg fikk barn, og det var at jeg ikke skulle ha like stor aldersforskjell på mine barn som det er mellom søster og meg. Min søster er 5 og et halvt år eldre enn meg, men hele 6 skoleår. Mamma hadde heller ikke planer om at det skulle bli så mange år, derfor er jeg et resultat av hormonhjelp etter en lang prøvetid.
Siden det første svangerskap kom litt bardust på, og det andre svangerskapet var i gang en uke etter at spiralen var fjernet, kan jeg vel ikke akkurat skylde på en lang prøvetid.
To i slengen var dobbelt så mye som forventet, og der er også grunnen til at det skulle gå så lang tid før nestemann kom. I teorien var vi begge greit fornøyd og slitene nok med to barn, men så kommer man til et stadiet hvor de har blitt så store at det plutselig blir litt mindre strevsomt, og da kom savnet etter runde nummer to – for tross alt hadde det jo vært fryktelig moro å oppleve en få en sønn også.
Da tvillingene lå i magen, var jeg skråsikker på at det befant seg en gutt der inne. Det var ikke det at jeg ønsket meg en gutt mer enn ei jente, men natt etter natt drømte jeg om denne lille gutten som sprang rundt i hagen. Det skulle vise seg i svangerskapsuke 19, at det befant seg to jenter i magen, og ingen gutt. Feil man kan altså ta.
Ønsket om en gutt
Spenningen var stor denne gangen. Med to jenter i hus, var ønsket rett og slett at den lille i magen var en gutt denne gangen. Feil igjen. Jeg skal innrømme at vi begge lo godt da vi fikk høre at det ventet oss enda ei jente, så veldig skuffet ble vi ikke, men litt må det være lov å si at vi ble.
Vi vet veldig godt hvor fantastisk det er å få jente, men hvor gøy hadde det ikke vært å få oppleve begge kjønn. Dessverre, eller heldigvis er ikke det noe man kan velge.
Ei jente til i flokken, det var ikke første ønsket denne gangen, men vi vet at det blir like bra som om vi hadde fått en gutt.
Sykt praktisk med samme kjønn
Det å være veldig glad i hverandre på samme tid av året, er meget praktisk når det viser seg at de små kommer ut med samme kjønn. Jeg tror faktisk ikke vi trenger å handle inn en ting, annet enn vogn, for her har vi dobbelt opp av ALT, og størrelsene passer utmerket med årstidene.
Så til syvende å sist, spiller det ingen rolle, men ofte har vi et lite ønske, vi tørr bare ikke å si det høyt 😀
– Følg meg videre på Facebook for oppdateringer –
Helt sant! Jeg grugledet meg veldig til første ultralyd med første babyen. Mest for at alt skulle være bra, men også fordi jeg ønsket meg en jente. Jeg har livredd for å føle skuffelse hvis det ble gutt. Magefølelsen stemte, for der lå Olivia.
2,5 år etter var det klart for ny ultralyd. Magefølelsen sa gutt, men jeg håpet på jente i smug. Jeg vokste opp med mange småjenter rundt meg, og guttene jeg kjente var store og bråkete. Jeg mistet perspektivet. Jeg trudde gutter var slik at de sloss, ikke gråt og ikke ville ha kos. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle oppdra en gutt. Men inne i magen var det ingen tvil hvem som lå. Jeg må innrømme at jeg ble en smule skuffet, mest på grunn av min egen usikkerhet. Men ettersom månedene gikk vokste lykken i meg. Hvem kunne tro at det var sååå gøy å kjøpe og sy ting i “guttefarger”. Da lillebror ble født var det kjærlighet ved første blikk. Som nyfødt er man ikke gutt eller jente. Man er en forsvarsløs baby som spiser, sover, koser og gråter. Etterhvert som han vokste til kan jeg ikke uttrykke takknemligheten over å ha fått en gutt (og jente så klart) Fordommene er kastet på havet og jeg er så takknemlig for at gutten min har lært meg at kjønn ikke spiller noen rolle. De er alle fantastiske på alle sine måter 🙂
Cathrine Narum: <3 <3 😀
Vi har tre gutter, venter baby nr fire i disse dager. Veldig spent på kjønnet! Hadde vært gøy med en jente i flokken, men det blir like stas om det blir gutt. Vi har jo masse klær og utstyr allerede, har ikke kjøpt noe nytt. Men om det blir jente- da skal det sys noen kjoler😊
<3 Tusen takk for at du setter ord på noe mange sikkert tenker, men som de ikke tørr å innrømme. Jeg har selv ei jente på 13 mnd å venter nå en gutt om 2 måneder. Jeg ble faktisk skuffet da det viste seg at nummer to var en gutt. Jeg gråt faktisk litt på ul da jeg fikk vite det, jordmor å pappan trodde nok det var fordi jeg ble så glad/rørt, men tror en liten del av meg ble skuffet og følte meg snurt. Man kan rett og slett ikke noe for hvordan man føler. Jeg ønsket meg jente nok en gang, ville at mi lille skulle få en søster, noe jeg selv aldri fikk. Det var det viktigste for meg. Har 4 brødre selv og de har helt andre interesser enn meg. Syns ofte det er gørrkjedelig å være sammen med dem. Haha. Må ærlig inrømme at jeg tror jeg hadde følt mye større glede gjennom dette svangerskapet om det var en jente på innsiden. Så for meg hvor tette de to skulle bli og hvor gøy det skulle bli å se de to sammen, derfor vi ville ha nummer to såpass tett. Så for meg at de skulle bli bestevenninner. Jeg er selv veldig åpen om dette og pynter ikke så mye på sannheten. Når folk sier «åhh så heldig med én av hver» greier jeg ikke la være å si at jeg egentlig ønsket meg jente, men at det blir sikkert bra med gutt. Får kjempedårlig samvittighet av å tenke sånn her, men det er jo bare sannheten. Blir ikke noe mindre sant av at jeg lyver om det. Men jeg tror samtidlig at dette endrer seg når lille gutten kommer. At jeg vil bli glad og takknemlig for at han er den han er og at kjønn i bunn og grunn spiller ingen rolle <3
Godt å se at du skriver om dette for det er virkelig ett «tabu» tema, hvis jeg kan kalle det for det 🙈 jeg sitter her med to gutter som er ganske tette og tanken på å få nummer tre en dag er der og jeg kan ikke annet enn å innrømme at hadde blitt veldig glad om nummer tre ble jente og vi fikk sjansen til å oppleve begge deler.. men selvfølgelig så ville en gutt til i flokken være like velkommen og kjærligheten er like stor for barna dine uansett❤️ men det føles nesten ulovlig å mene og ulovlig å si høyt😅 det er ikke det at jeg ikke ble veldig glad når gutt nr to viste seg å bli gutt, men innerst inne så var jo håpet om værtfall en av hvert kjønn tilstede. Og med nr tre kanskje enda mer, for sånn som vi føler det nå så vil det holde med tre🙈 men så skal det sies at det var utrolig praktisk når gutt nr to kom og vi så og si hadde alt fra før av!
Syntes det er så koselig at dere venter en til og heier virkelig på deg og dere❤️
E fikk gutt i april i fjord, å da ønska e meg verken det eine eller det andre, men e må innrøm at når vi en dag ska ha nr 2 håpa e det bli ei jenta, sånn at e får ein av kvær 😁 men e kjenn og at det hadd vært fint å få en gutt til, da veit e ka e går tell, å vi har MASSE klær i blå 🙈 så det vingla litt imellom ka e ønska meg neste gang, vi får se når e bli gravid ka e kjenn e ønska meg da 😁 eller kanskje e veit det med ein gang og ikke rekk å ønsk meg nåkka, e va 100% sikker på at det va gutt den her gangen før OUL iallefall, hadd blitt RIMELIG overraska om jm hadd sagt at det va jente førr å sei det sånn 😅
Som mamma til 2 jenter og 2 gutter, bør jeg vel ikke uttale meg om det å ønske seg kjønn❤️💙 Syns bare det var så godt å lese akkurat det du skriver her; litt skuff over gutten som ikke ble. Veeeeldig ofte er det fokus på dette rosa jenteønsket, godt å få en liten balanse😊 Dagens innlegg OG dagens kommentar fra Cathrine👌🏻
Jeg ville IKKE ha en gutt og var derfor skikkelig nedfor da alle tegn på at jeg var gutt til stedet. Så lykken var dermed ENORM da det viste seg at jeg bar ei jente! Hvis jeg blir gravid en gang til, så vil jeg ha en jente igjen 🙂 Jenter er best!:)
Jeg innrømmer gjerne at jeg både ønsket meg og så for meg jente da jeg ventet mitt første barn. Overraskelsen var stor da UL viste gutt. Det var også en liten skuffelse. Da kvelden kom låste jeg meg inne på badet og gråt. Ikke fordi jeg ikke ville ha en gutt, men fordi jeg skammet meg over følelsen over å være litt skuffet, det var jo tross alt mitt eget barn. Jeg gjorde meg ferdig med skuffelsen der og da, og har etter den dagen alltid vært glad og takknemlig for min friske, fine sønn. I ettertid har det kommet enda en gutt i familien, og jeg har skjønt at jentemamma, det blir jeg aldri, og det er HELT greit 🙂
Det blir nok fint med en liten jenteflokk hjemme hos dere! Og så er det jo kjempepraktisk med tanke på arveklær og slikt.
Jeg hadde ingen magefølelse i det hele,
Men som tidene guttejente selv så slet jeg litt med tanken på prinsessekjoler og teselskap. Nå er tuppa snart året og jeg sprekker like mye av stolthet enten hun tar mot duller eller biler og innser at det faktisk virkelig ikke spiller noen rolle om det er rosa eller blått, jente eller gutt!:) elsler at du er ærlig rundt dette! Så alt for få er!
Magefølelsen stemte på begge, jente først og så gutt. På første fikk jeg stadig meninger om gutt ved div sykehus innleggelser, men ordinær viste jente. Denne gangen sa statistikken 50% økt sjanse for jente pga. Ekstrem svangerskaps kvalme, en liten skuffelse over at alle de fine kjolene nå pakkes vek og vi vet kroppen ikke klarer et svangerskap til. Familien blir komplett med en av hver.
Ina: <3
Kristin: <3
Kathrine: Det er rart hvordan det føles litt feil fordi vi har en forventning. Jeg gråt jeg også da det viste seg å være to jenter der inne. Jeg drømte om en jente en gang, men ikke to på samme tid. Det tuklet med hele min forestilling av hvordan det skulle bli å få barn. Heldigvis går det fort over, og det blir jo så utrolig bra uansett.
Grethe: <3
Iselin Winje: <3 Herlig
Anonym: Takk for at du deler <3 🙂 Det må være helt lov å føle det slik, og jeg er sikker på som deg at når du først får denne gutten og han vokser til så kommer du til å digge å være guttemamma også 🙂
Takk for at du tør å si det høyt! Det er nesten sosial status om man har barn av begge kjønn. Med første trodde jeg det var gutt og jeg ønsks meg gutt, og gutt var der. Tenkte at jeg håper det blir jente neste gang, for det er jo liksom sånn det skal være. Da jeg ble gravid håpte jeg allikevel at det ble en gutt igjen, og gutt var det. Det var nesten så folk ikke trodde på meg da jeg sa jeg ville ha en gutt til..
Jeg tror de fleste har et lite snev av ønske når det kommer til kjønn, særlig når det til den andre graviditeten. 🙂
Har bare erfaringer selv med to gutter, og nå når de er 18/23 år og jeg koser meg som tante til ei på 5 år,og ei på 6 mnd, så er jeg veldig glad jeg bare fikk gutter egentlig 😄😄
Tror jeg passer best som guttemamma.. 😄 og så er det sååååå mye billigere i konfirmasjonene 😋😋 ikke bunader her hehe.. Men dress til gutta..
Men jo det er kjekt da å ver tante til jenter ❤ må tilstå det…
Det kan jo bli gutt neste gang igjen da, sånn liten attpåklatt 💙 når disse jentene er godt igang med skole å sånn… Kan du få en liten gutt til å være hjemme med 😀😀
Vi hadde og har bestemt oss for at nummer to skulle være siste barnet. Vi har jente fra før. Fikk vite på tidlig ultralyd at det mest sannsynlig var gutt i magen denne gangen. Men på ultralyden i uke 18 fikk vi vite at det helt sikkert er en jente. Vi ble litt skuffet begge to. Hadde gått og trodd i ukesvis at vi skulle få gutt og gledet oss til det. Stas med en av hver. Særlig mannen måtte føle litt på at han mest sannsynlig aldri vil få en sønn. På kvelden gråt jeg fordi jeg hadde så dårlig samvittighet ovenfor den perfekte fine jenta i magen min. Mannen min og jeg la der og da skuffelsen bak oss, og nå gleder vi oss til å få jenta vår.
Men vi følte på litt skuffelse og sorg noen timer…
Er dette siste gang dere skal ha barn? Eller vil dere ha et til om noen år?
<3
Selvfølgelig er det lov å ønske seg et kjønn og kanskje kjenne på en slags “skuffelse” som går fort over. Men man blir jo like glad uansett kjønn! <3 Gleder meg masse til å følge deg videre, vi har termin ca samtidig 🙂
M: Man får det man er i stand til å få, er det noe som heter. 🙂
Vi er fornøyde med 3 jenter, det blir ingen flere som skal igjennom kroppen min i alle fall 🙂
SammeFølelse: Det må være lov <3 Spesielt når dere lenge trodde det var en gutt, ikke rart det tok litt tid å omstille tanken <3
Anonym: Siste 🙂
Kan du skrive et innlegg om jentenes reaksjon da de fikk vite at det blir en lillesøster?❤️ Kom det noen gullkorn?
Jeg ønsket meg veldig en jente. Litt fordi det er en “tradisjon” i min familie at jentene kommer først, men også fordi jeg alltid hadde drømt om en liten prinsesse. Jeg hadde ikke blitt lei meg om babyen i magen hadde vært gutt, han hadde blitt like høyt elsket, men jeg var utrolig lykkelig da jeg fikk beskjed om at det var en liten tulle som gjemte seg i magehulen.
Samboeren min er også veldig glad for å bli pappa til en jente, men vet han hadde krysset fingrene for en gutt. Han har sagt at han ønsker seg en sønn i framtiden. Det hadde vært veldig gøy å opplevd begge kjønn <3
Hei
Håper du snart kan komme med litt flere kreative innlegg og litt mindre graviditetsinnlegg😃
Skjønner hva du mener med mange år mellom graviditetene, men du får jo 3 barn på 5 år, det er bra prestasjon 🙂
Jeg hadde det likt som anonym over. Ei jente først og fikk nr to 1,5 år etter. Håpet det var ei jente slik at de ble søstre, kunne arve hverandre og leke mye sammen. Det ble en gutt. Jeg turte ikke si til noen at jeg ble litt skuffet. Ville jo ikke hatt det noe annerledes i dag 🙂
To svangerskap og to barn her. Begge gangene ønsket jeg ei jente. Begge gangene var det en gutt inni der. Med første var jeg sikker på det var en gutt fra dag en. Men minste hadde jeg så jentefølelse på at jeg ikke trodde helt det var en gutt før han var ute. Ville jeg byttet en av gutta mine for ei jente? Absolutt ikke. For de er gutta mine. Om jeg fremdeles har et savn etter ei jente og en bitteliten sorg fordi jeg “bare” er guttemamma? Absolutt. Men så lenge den biten over ønsket kjønn overskygger gleden over det man har og får, så tenker jeg det er helt greit. Så får jeg bare bli en super svigermor i framtida da. Og som du sier, det er fryktelig praktisk med samme kjønn. Tør ikke tenke på hvor mange tusen vi har spart i arveklær og felles interesse for leker.
Tusen takk for at du deler noe mange ikke tør å sette ord på. Jeg håper på en liten jente da jeg var på ultralyd, men da det viste seg at det ligger en liten gutt i magen tok det ikke lange tiden før det føltes som det eneste riktige. Nå gleder jeg meg helt enormt til å bli guttemamma, men jeg håper neste blir jente. Skulle det vise seg å være gutt også blir jeg helt sikkert like glad i ham, men det må være lov å ha de følelsene du beskriver.
Masse lykke til med resten av svangerskapet. Er så gøy å følge med på andre som er gravide samtidig :).
Veldig sant. Jeg har “alltid” følt meg som en guttemamma, og alltid ønsket meg gutter. Nå har jeg to flotte sønner. Og hvis vi skulle hatt flere, ville jeg ønsket meg en gutt til i flokken. Men, hadde såklart ikke blitt skuffet for jente heller. Heldigvis kan man ikke velge 🙂
Så bra du sier det mange føler, men ikke mange vil si.
Vi har en gutt på 3,og jeg er gravid med gutt nr 2.
Jeg har alltid sett for meg å få en datter, og så for meg det nære forholdet jeg og mine søstre har til min mamma.
Da vi på ultralyd fikk vite at det var en gutt fikk jeg en slags “sorgfølelse”. Ikke fordi jeg var skuffet over at dette barnet var en gutt, men for at drømmen om ei lita jente aldri ville bli sann. (Vi har bestemt oss for kun to barn). Men et par dager senere var sorgen glemt og gleden stor over en ny frisk fantastisk liten gutt på vei 🙂
Jeg er guttemamma til tre, visste ikke kjønnet på forhånd. Da nr tre kom, kjente jeg på liten forundring, ikke skuffelse, i tre sekunder tror jeg. Litt sånn: da ble jeg aldri jentemamma jeg. Men så var det over. Men reaksjoner fra omgivelser derimot- de skuffet meg. «Vi var litt heldigere- nr tre ble jente her», «jaja når kommer nr 4 da??» og «så du er kjerring du nå da ha ha». Gratulasjonene uteble liksom. Det såret, det må jeg innrømme, for jeg var jo fryktelig stolt av gutten min, han var jo verdens skjønneste 💙
Mine foreldre trodde jeg var en gutt, HELT sikre vare de. De var helt sikre fordi de hadde fått to gutter før. Den dagen da jeg kom til verden skrek jeg ikke som brødrene mine hadde gjort fordi jeg hadde navlestrengen rundt halsen. Moren min ble litt hysterisk og skrek visst «han skriker ikke, han skriker ikke!» Jordmoren lo og sa «det er ei jente», og moren min som reaksjon var «HÆÆÆ?» 😛
Jeg ønsket meg jente med nr 2, fordi vi hadde en gutt fra før. Ett lite ønske om en av hver rett å slett! Men med to tette så er jeg nå veldig fornøyd med gutten som kom ❤ er så veldig glad i han, og det hadde jeg vært uansett kjønn. Men merker at nå når vi har to gutter, der yngste er bare 1 mnd at folk forventer 1 barn til! Fikk kommentar 4 timer etter fødsel om at neste gang kommer jenta.😳 vi skal IKKE ha fler, så nei.
Hos meg var håpet en gutt som førstemann, da jeg selv alltid har vært guttejente og alltid ønsket meg storebror. Men med ekstrem svangerskapskvalme fra uke 7 og magefølelse, var UL en ren bekreftelse på at det var ei frøken i magen.
Nå er min fantastiske frøken 1.5 år og blir storesøster 2-4 uker etter 2 årsdagen. Håpte på en gutt denne gangen også, men med ekstrem svangerskapskvalme alt fra uke 5 og en enda sterkere magefølelse, så viste ul også ei jente denne gangen. Så her blir det to rampejenter og det er egentlig helt greit all den tida kroppen ikke tåler et 3.svangerskap.
Jeg er stolt mamma til to jenter og kjenner meg ikke igjen i følelsene du beskriver. Jeg ble glad for en frisk baby og kjønn var virkelig helt uviktig. At du følte på skuffelse er selvfølgelig greit. Følelser lever sitt eget liv, spesielt når man er gravid. Jeg opplevde heller at andre i familien ønsket at jeg skulle få gutt andre gang. Det såret. Hvorfor var ikke den lille jenta like ønsket? Greit å føle det slik, men det er ikke alt man trenger å si høyt heller.
Åh takk gud for at noen åpnet denne i det offentlige rom. Jeg har sett for meg at jeg ikke kom til å få gutt, bare jenter. Jeg drømte om ei helt nydelig jente også mens vi prøvde, og var helt sikker på at det var henne vi skulle få møte da babyen kom. Så når det første vi så på ultralyden helt tydelig var en guttetiss ble jeg litt skuffet, som mange andre skriver. Men altså for en fantastisk gutt vi har fått! Det lille mennesket ville jeg ikke byttet mot en eneste ting, han er faktisk så fin at jeg er redd for å få en til fordi jeg kan ikke skjønne at vi kan være så heldige to ganger!
Fikk første gutten min i 2015. Det var ganske greit, siden han får odelsretten. Da vi ble gravide igjen , var jeg veldig spent på kjønn, å følte litt på at andre forventet en jente mer enn hva jeg gjorde.
2017 kom lillebror, og jeg får høre flere ganger at “Jaja, jenta kommer til slutt”. Men JEG er fornøyd med to av samme kjønn. Fra mitt ståsted så har jeg ofte følt at det å ha flere gutter er ikke like stas som ha flere jenter. Kanskje jeg tar feil, men folk tenker sikkert at gutter er så ekstremt aktive og “herjete”. Men det kan nå vi foreldre styre ganske greit synes nå jeg… 😉 Poenget mitt uansett, vær glad og TAKKNEMLIG for de barna vi får, som får vokse opp i trygge Norge!!
Ha en fin helg, gratulere så mye med veslejenta i magen!!😊❤️
Jeg pleier å si at det er ikke vits i å bruke tid og krefter på å ønske seg det ene eller det andre, for du vil ikke ha noen andre enn akkurat det barnet du får uavhengig av kjønn.
Når jeg leser det her får jeg litt vondt inni meg.
Jeg er en av tre søstre og tenker da: «Tenkte mamma og pappa sånn når de fikk vite at de skulle få jenter hver gang?». Blir jo litt lei meg om de hadde blitt skuffet når de fikk vite at jeg også var jente, da de hadde en jente fra før av. Nå vet jeg jo at både mamma og pappa er veldig glade i meg, men likevel.
Når det er sagt så er jeg så glad jeg har to søstre. De er de beste vennene jeg har og ingen bånd er så sterkt som det båndet mellom søstre <3
Lykke til med svangerskap og fødsel når den tid kommer 🙂
Så bra at noen endelig skriver dette, virker litt tabubelagt å prate om akkurat dette med ønske av kjønn. Alle sa til meg da jeg gikk med nr 1 «bare den er frisk og vellskapt spiller ikke kjønn noen rolle. Å det er forsåvidt sant, men man har jo et lite ønske i all hemmelighet. Jeg ønsket meg veldig ei lita hestejente, da jeg har hester hjemme.
Det var tid for UL og det var ingen tvil, det ble gutt <3 lykken var der uansett, men drømmen om ei jente må det være lov å ha.
Ble gravid igjen nesten på 1 årsdagen til storebror, håpet fortsatt på jente men denne gang ble det også gutt. Nå har vi 3 gutter i hus, bilen er full og vi skal ikke ha flere barn. Desverre fikk jeg aldri den jenta jeg så mye hadde ønsket meg, men 3 velskapte gutter har beriket livene våre så til de grader 💙 jeg er og forblir en stolt guttemamma!
Jeg er helt enig med deg, Stine:) det er lov å håpe på det ene uten at man egentlig blir skuffet over det andre:) Flott at du skriver om det også! Herlig dame er du!
Så fint at noen tar opp noe som er så tabubelagt. Selv er jeg mamma til to nydelige gutter, men håpet inderlig på en jente da jeg var gravid med nummer to. Men guttene mine, som er de fineste i verden, er det ingen som kan måle seg med – jente eller ei. Jeg tenker at det er stor forskjell på å bli skuffet fordi man ikke får en jente (gutt) og på å bli skuffet fordi man får en gutt (jente)! Lykke til med resten av svangerskapet ❤️