Det er 10 dager siden jeg startet å blø, og den uforklarlige frykten av å mistet babyen i magen grep om meg som en jernhånd. Det er 8 dager siden jeg fikk så kraftige blødninger at gynekolog var sikker på at jeg gjennomgikk en spontanabort, og en sorg bredte seg over meg som en mørk skygge. Det er også 8 dager siden vi fikk kontrabeskjeden da vi kom inn på sykehuset, for etter 7 timer med store blødninger viste det seg at det fremdeles fantes liv, og der det finnes liv, finnes håp.
Jeg ligger på sofaen, veksler mellom å se på serie, spille playstasjon og strikke. Tre ting så fjernt fra den hverdagen jeg pleier å leve. Min mamma har fortalt meg: “du hadde aldri tid til å se på TV som barn heller”, det er derfor en uvant hverdag, en nesten uutholdelig kjedelig en. Jeg har i hvertfall jobben min, har jeg tenkt i det stille, men så viser det seg at legene ofte har rett. En sykemelding kan være riktig så nødvening noen ganger. For de siste dagene har ikke vært av de enkleste.
Det å få bekreftet at årsakene til blødningene i svangerskapet skyldes at morkaken ligger over livmorhalsen var på en måten en veldig god nyhet. Det er så klart vondt og skremmende å få vite at man er inne i et risikosvangerskap, men å få svar når noe virker veldig galt er betydningsfullt. Mange har vært igjennom det samme som meg, og jeg er veldig takknemlig for alle som har delt sine solskinnshistorier med lignende historie som jeg selv nå er igjennom.
Grunnen til mitt fravær håper jeg er veldig forståelig, men mange blir bekymret når jeg ikke gir lyd (les: tekst) i fra meg. Derfor et innlegg om mine siste dager.
Jeg blir bedre for hver dag, men smertene har vært det verste. Jeg har hatt følelsen av å ha et åpent sår i magen, og kanskje er det vel akkurat det jeg har. En hver liten beveglse er smertefull, kynnerne har fått det til å knyte seg i hele ansiktet av ubehaget i magen, og det skal ikke mer til enn 10 dråper urin i blæren før jeg må halte meg til toalettet med de hemmende smertene. Om natten har jeg vært på do hver time, dels på grunn av smerter, dels på grunn av blødninger.
Det blir bedre
Men for hver dag blir jeg bedre, blødningene er ikke lengre som de var, om natten stanser de ofte, så starter de igjen om ettermiddagen fordi jeg har beveget meg litt mer enn om natten. Med blodet kommer smertene, men alt sammen blir svakere og svakere. Og heldigvis er smertene borte så lenge jeg ligger og ikke belaster noe.
Jeg har mennesker rundt meg som jeg ikke kan få satt stor nok pris på. Mann og familie har stilt opp til det utroligste for å få hverdagen med to små til å gå rundt og venner som har kommet med gleder, og holdt meg med selskap i de lange timene.
Til torsdag venter ny kontroll på sykehuset, og fram til da skal jeg nyte de små bevegelsene jeg endelig har begynt å kjenne av den lille som ligger og spreller der inne.
– Speiltvillingene på Facebook –
Tusen takk for oppdateringen Stine! Jeg har tenkt masse på deg, og sender deg de beste tanker i tiden fremover. Jeg håper at morkaken flytter seg, slik at du slipper å være redd og føle smerte.
Er så glad du kjenner rørsle <3 Det er liksom det beste teiknet på at dette kjem til å gå rette vegen. Er gravid sjølv, og kjenner så godt skrekken for at noko skal gå galt. Då er små sprell i magen noko av det beste eg kan tenkje meg! Lykke til vidare! Sender mange varme tankar din veg!
Hei, sender deg noen gode ønsker og tanker. Håper du finner deg noe å lese eller se som drøyer tida, eller kanskje noen kan kjøpe garn og en kompelompebok til deg og du kan lære å strikke eller hekle. Finnes masse på you tube på måter å lære på. He he, ikke for å prakke på deg noe, men kan jo hende du blir å like det.
Godt å få lyd av deg,er jo redd at noe er galt.føler med deg og dere. Ta vare på deg selv og lillerips . Og la andre Ta vare på deg. Du er tøff ❤
Pass godt på deg selv, Stine! Og den lille i magen. Det er det viktigste nå. Selv bloggere trenger sykemelding. Har selv blødd midt i et svangerskap, og kjenner til frykten om å miste. Det er grusomt. Så vit at vi lesere venter på deg til du er klar igjen.
Å Stine! Har forstått at du ikke har det bra nå, men det er godt å høre at du följer deg bedre for hver dag som går. Det er helt ok å legge jobben til side når det er vanskelig privat – jeg er sikker på att de fleste forstår det. Det er viktig at du fokuserer på ditt eget og din families vellvære akkurat nå. Så kommer det nye tider lengre fram. Det skal bli så koselig å få følge dere når lille bestämmer seg for å komme ut 🙂 Når fire blir fem <3 Og det kommer til å gå bra! Kos deg masse med de herlige sparkene og nyt de gode stundene av graviditeten.
Vi har tvillingjenter som er født i 2014 og lillesøster som kom 20 måneder senere i 2015. Jeg begynte å følge bloggen din da jentene var i magen og jeg ikke kunne gjøre så mye annet enn å sitte i en stol, hekle og se på tv 😀 Jeg vet hva et risikosvangerskap er, og jeg vet hvor viktig det er å tillate seg selv å ta det med ro og komme til freds med å ikke gjøre alt i samme tempo som vanlig, men det er også viktig å ikke ta ut noe på forskudd, så lenge det finns liv, så finns det håp.
Go klem fra Sverige
<3
Så glad jeg ble for å lese en liten oppdatering fra deg! 🙂
Håper smertene dine avtar, så du kan nyte! Den kommer heldigvis noe godt ut av dette! <3
<3
Å nå ble jeg så glad på dine vegne at jeg rett og slett fikk tårer i øynene.
Er så gammel et jeg faktisk kunne vært mammaen din og jeg kommer sikkert til å være den hønemoren når mine døtre skal gå gravide.
Ønsker deg alt godt og lykke til med resten av svangerskapet.Håper det verste er over nå så du bare kan få nyte å gå gravid.
Godklem fra Vigdis 🙂
God bedring til deg! Håper du kommer deg fort! <3
Lykke til, kjære deg <3
<3
Tenker på deg og håper alt går bra❤
<3
Hei! Jeg gikk igjennom akkurat det samme, i uke 13. Og blødningene fortsatte til uke 20. Var inn og ut på sykehus, men jeg fikk aldri noe svar på hvorfor jeg hadde så kraftige blødninger, de visste ikke hvorfor. Eneste de sa var at jeg måtte ta det helt med ro, ikke løfte, osv. Men alt gikk fint, og har nå en perfekt baby på 7 mnd :)) Dette kommer til å gå så bra! Stor klem til deg <3
Har tenkt på deg de siste dagene og veldig kjekt å lese at ting ennå går greit. Lykke til videre i svangerskapet!!
Linn: Merkelig at de ikke fant en årsak, men så fantastisk at alt gikk bra 🙂