Fredagen som var
Ingenting er vakrere enn bryllup, og så mange måter å gjøre det på. Søster og mann ga hverandre sine ja i tingretten på fredag, mens forlovere satt ved deres side. Barna satt på første rad og tygde karameller til de ikke fikk tennene i fra hverandre. Besteforeldrene våre var til stede, og så klart foreldre. Et lite bryllup helt i min søster og mannens stil. De unnskyldte seg med at jeg fikk være med fordi jeg måtte ta bilder, men kanskje visste de hvor fornærmet jeg hadde blitt om jeg ikke kunne dele den store dagen med min eneste og enestående søster.
Det er jo også en fordel å ha med en tante på laget, som kunne hente Sol på skolen, og hjelpe til med krølltangen.
I mylderet av mennesker, er de kanskje bare en familie, i mitt hjerte er de la familia. Fire mennesker som jeg ikke hadde klart meg uten. Fire mennesker som jeg er så enormt glad i.
Og i kjærlighetens stund kan vi minne oss selv på det viktige og vakre budskapet i ordene som dommeren forteller på tinghuset:
Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.
Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.
Gratulerer <3
– Speiltvillingene på Facebook –