De var i seng til normal tid, hun ene sovnet med det samme, hun andre gjorde det ikke. Det var ikke det at hun gjorde noe ut av seg, hun fikk bare ikke sove. Klokken halv ni om kvelden kom hun ruslende ned trappen. Hun var tørst. “Du kan gå å ta deg et glass vann, men etter det er du helt nødt til å legge deg til å sove. Klokken er midt i natten for deg!” sa jeg med en litt streng tone, ettersom hun antagelig ikke var døden – nær – tørst. Som sant var tok hun en liten munnfull med vann, før hun ruslet opp igjen; “men jeg får ikke sove, kan jeg legge meg i din seng?” Jeg nikket kort til henne og hvisket “god natt!” 

  Jeg satte meg tilbake bak iMacens lysende skjerm, mens rolig musikk rullet rundt i rommet. Jeg hørte noen tassende skritt over gulvet et par ganger, først tenkte jeg hun hadde ombestemt seg, og gikk å la seg i sin egen seng. Da skrittene fortsatte, ropte jeg opp: “Nå er det nok tull og tøys, gå å legg deg i sengen”
  Det ble stille etter det. 

  Klokken var passert midnatt da jeg selv ruslet til sengs. Jeg stoppet opp i det jeg kom opp på soverommet, så lo jeg stille, men hjertelig. Bilde over sengen hadde hun tatt ned, og byttet ut med drømmefangeren fra soverommet sitt. Alle bamsene lå på en systematisk måte stablet rundt i hele dobbeltsengen, og ukebladet lå oppslått ved siden av henne. Dyna var mulighes for varm, så i stedet hadde hun brettet over seg fleeceponchoen min.
  Midt i mellom alt sammen, lå hun i sine dypeste drømmer. 

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

– Speiltvillingene på Facebook –