.. eller litt mye å tenke på?
Jeg satt hos mamma under en av våre lange sydager, og så fortalte jeg: “Du mamma, noen dager så tror jeg at jeg begynner å gå fra vettet! Jeg kan tidvis tro jeg er skikkelig syk, altså i hodet. Jeg er så svimmel at det går rundt for meg, hodet er ikke med, og plutselig får jeg disse “ut av meg selv opplevelsene”, som om jeg er full, bare at jeg er klar i toppen. Og attpåtil så har jeg begynt å glemme så mye at jeg også tror jeg har begynt å få tidlig alzheimers, jeg føler meg jo som den hypokonderen”.
Mamma er som doktoren min, jeg spør henne alltid når det er noe i veien med BT, ungene eller meg. Hun er verken doktor eller sykepleier, men så er hun god på legefeltet med sine mange års erfaring i sykehuskarrieren sin, og hun er mammaen min. Det beste er kanskje at hun aldri overdramatiserer noe, så når jeg forteller at jeg muligens har svulst og alzheimers, så kikker hun på meg med et litt skjevt blikk og sier noe slikt som: “Du tror ikke du har litt mye å tenke på om dagen da? Og tror du du hadde fått til den treningen din om du hadde vært så syk?”
“Nei, jeg vet. Jeg tror det jo egentlig ikke, men så noen ganger når jeg sitter der for meg selv, så blir jeg litt kokoloko i min egen lille skalle! Men virkelig, det skal jo ikke være slik heller, jeg er sikker på jeg surrer mer enn mor og besse på over 80!” Sa jeg, og sydde videre.
Det er jo fint da, at det da faktisk er moren min som spør meg:”Men det ikke de nye medisinene du går på da? Det kan vel være bivirkninger av de!” “Ja, de har jo bivirkninger på lavt blodtrykk og svimmelhet, jeg får bestille en oppfølgingtime hos legen..” Svarer jeg, og vi legger etterhvert sykesamtalen død.
Torsdag, nesten en uke etter vårt lille symøte, så får jeg melding med påminner om legetimen min dagen etter.. Jeg får en melding, og så får jeg en til, og til min store forskrekkelse så oppdager jeg at det jeg har klart å gjøre er å skaffe meg en legetime klokken 08:20 dagen etter, og en time 14:00 dagen etter. – har jeg virkelig klart å dobbeltbooke legetime!? Nå gir jeg meg selv opp!
Jeg ringte inn flau som få: “Hei du.. Ehh, jeg tror jeg har litt mye å tenke på om dagen jeg, så jeg har visst dobbeltbooket time hos legen min i morgen!”
Den ene timen fikk jeg avlyst, og legen min kunne forsikre meg om at jeg antagelig ikke kom til å dø med det første, men at jeg like gjerne kunne halvere dosen på medisinen min, ettersom jeg hadde et blodtrykk lavt nok til å sette meg litt ut av bane til tider. Og svulsten, den heter nok antagelig bare “bryllupsforbredelser”.
Jeg kommer nok med andre ord ikke til å forlate dere med det første, selv om jeg i disse dager er mer surrete enn noen av jentenes 5 oldeforeldre. Og hvis noen ble veldig nysgjerring på hvordan medisiner jeg går på, så er det ikke mer alvorlig enn at jeg prøver å få kontroll over migrenen min, som jeg nekter å få den 10.juni – altså på bryllupsdagen vår.
– Speiltvillingene på Facebook –
Haha du er nå søt da, og så fint du kan snakke med moren din om slikt 🙂 Hadde selv en periode da jeg trodde jeg var riktig så syk. Surret og glemte, satte bilen i nøytral å gassa på å lurte på hvorfor vi ikke kjørte fremover. Altså, hva skal man si 😛 Å være stressa er ikke bare bare! Håper du klarer å slappe av litt innimellom <3
Fra en Migrene-stine til en annen; hvilke type medisiner er det du forsøker?
Du burde prøvd ut piercing i øret. På det punktet som kan hindre migrene. Hjelper på mange, men ikke alle.. sjekk det ut 🙂 piercingen trenger ikke å være så synlig..
Anonym: Blodtrykkmedisiner, det kan vistnok forebygge hos enkelte mingrenepassienter 🙂
Statera Marit Ebeltoft: Hehe 🙂 Ja, veldig fint med en mamma da. Er ikke bare bare altså 🙂
Hei😊Jeg har også prøvd blodtrykksenkende medisiner mot migrene,men måtte slutte fordi jeg ble så “rar”. Ble nervøs, glemsk og rotete i hodet……
Tove: Uff, ja, det funker knallbra for noen, men jeg er nok litt som deg at jeg blir helt tullete i hodet. Nå har jeg halvert den svake dosen og føler meg 10 ganger bedre, men så få jeg jo se om det hjelper mot migrenen da 🙂