Her sitter jeg på kjøkkengulvet hos mamma og tegner opp skjørtene til brudekjolen. 
Lørdag og søndag var jeg hos mamma fra formiddagen til sene kvelden. Jeg hadde fått tegnet og sydd om bryststykket til brudekjolen hjemme, så i helgen var alt klart til å begynne på nytt igjen. Denne gangen gikk det som på skinner, det jeg sydde var som skapt for kroppen min (takk gud for det, for det har gått med noen timer bare til tilpassing). Og endelig er vi så godt i gang, at jeg ser at det faktisk kommer til å bli en kjole ut av dette, og ikke bare det, det kommer til å bli den fineste kjolen – det kommer til å bli min drømmekjole. 

Mat og stoffer om hverandre, det er kanskje ikke helt gunstig å ha med barna når man skal sy, men sånn er vi. Barna er alltid velkommene, og så lenge det kun er tremat som blander seg med stoffene så går det greit. 

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

I går fikk jentene derimot en hel dag sammen med pappaen sin, det er jo ikke så ofte de tre er helt alene sammen en hel dag. Da gikk det også unna bak symaskinene. Haha. Neida. Skal jeg være ærlig så er det ingenting som går unna når man syr en brudekjole. Men det går framover for hver time vi jobber. Arbeidsfordelingen mellom mamma og meg er ganske så bra, hun er hjernen og lærer meg “finessene” ved søm, så sitter hun og gjør det kjedelige men nødvendige arbeidet som å tråkle sammen stoffer, pelle av perler på blondene og stryke og presse. Jeg får alle syoppgavene, for som mamma sier:”Det er jo du som skal sy brudekjolen din!” 

Jeg hadde ikke klart dette uten mamma, faktisk må man være to på enkelte områder, som når kjolen må tilpasses mens jeg har det på kroppen. Jeg hadde jo aldri fått dette så fint uten henne heller, men det var som jeg måtte si til mamma i går under siste prøving:”HERREGUD MAMMA! Den blir så fin, at det ikke ser ut som den er håndlagd!”, hvor hun da svarer:” Hva tror du kjøpekjolene er da?”, “Jeg mener hjemmesydd, av en amatør!” hvor hun svarer med en blunk “Vi er proffe, Stine!”. Hvor jeg bare ble stående med en glis som reflekterte skinnet i stofffet.

Det er ingen tilfeldigheter, spiler er på plass, og jeg måtte til og med ofre en bh. Festet har vi montert inn i foret på kjolen, for med en så tung kjole er det greit at den har et godt feste og blir båret rundt livet og ikke på skuldrene. 

Jeg kan nesten ikke vente med å fortsette arbeidet, for nå som kjolen begynner å tre fram er det så gøy at jeg blir skjelven.

– Speiltvillingene på Facebook –