Det lekes med dukker, barbier og bamser. Det gjentar seg at rolleleken handler om familierelasjoner; mor og barn – mor, far og barn – bestemor og barnebarn. De fyller snart 4 år, ikke så uvanlig å leke mor og barn på den alderen, men det stopper selvsagt ikke der. 

Igjen og igjen spør de hvordan dette familietreet henger sammen. Hvem er mamman til hvem, hvem er pappaen til hvem, hvorfor blir man tante til noen, hvorfor kusiner og fettere. Oldeforeldrene, er de virkelig mammaer og pappaer til besteforeldre? Så vanskelig å forstå, men så veldig spennende. 

“Når jeg blir mamma, hva blir du da?” Spør de. “Da blir jeg vel mormor eller bestemor” svarer jeg. “Du dør ikke da?”, “Nei, det håper jeg da ikke. Deres besteforeldre lever jo, og dere har til og med 5 oldeforeldre, så jeg håper jo at vi ikke dør før vi er så gamle som oldemor Liv og oldefar Erling, og oldemor Grete og oldefar Arne og oldemor Solveig.” “Så, så, såå gamle!” spør de og viser hendene så langt ut de rekker, som en livslinje som er strekt ut så langt det lar seg gjøre. “Ja, helt riktig. Så så såå lenge at kanskje dere også har blitt to gamle damer og bestemødre” 

“Jeg gleeeder meg så til jeg kan få barn!” hører jeg de si, nærmest daglig. “En dag så kan dere nok det!” Svarer jeg. “Men når da??!” “Først må dere bli voksne!” “Er det i morgen, eller neste år?” spør de med forventning i stemmen. “Oi, det er kanskje om 20 år!”

Så kikker de opp på meg med store øyne, og en oppgitt undertone følger da hun spør: “Men hvor lenge er det til da?” “Det er veldig lenge enda” svarer jeg. 

“Hvor lenge er det i morgen da?” spør de. “Da må det vel bli 19 år og 364 dager” Smiler jeg til de to som høyere enn alt ønsker å bli voksne, for så å få sine egne barn, og bli tanter til hverandres. De har allerede lagt opp en navnplan for de fremtidige barnebarna mine. Jeg kjenner jeg bare må henge på som best jeg kan, for før jeg aner ordet av det er de to små tuppene store, og jeg en bestemor. 

– Speiltvillingene på Facebook –