Jeg har alltid sett for meg at treårsalderen er den perfekte alderen hos småbarn. En alder der latter dominerer, der ord og uttrykk kommer rett fra leveren, der setningene er lange og velformulerte, men litt stokket om som gir humoristiske utfall. En alder der ting begynnner å bli lettere, en alder det er mulig å gjøre mer ting sammen.
Alt det stemmer heldigvis, men det var en ting jeg ikke tok med meg i fremtidstankene om treårsalderen – Prøvelser, tøye grenser, og trass.
Jentene var plassert i hver sin sengen, med dynene pakket tett rundt kroppen. Ti bamser lå som en beskyttende hette rundt hodene deres – akkrat slik det er hver kveld, når det er på tide med skjønnhetssøvnen.
Vi hadde kysset og klemt god natt og i det øyeblikket jeg tok i dørhåndtaket på vei ut fra soverommet;
– Mamma, jeg er tørst!
Jeg himlet med øynene før jeg snudde meg til henne og prøvde å forklare at hun ikke kunne være tørst siden hun like før hadde drukket opp ett helt glass vann.
– Jo-oo, jeg er tøørst. Jeg vil ha vann i glasset mitt… Sa hun, denne gangen med den misfornøyd undertonen.
– Olivia! Du har akkurat drukket, og drikker du mer på sengen så vil du ikke klare å holde på tisset til i morgen!
– Men jeg er tørst!
– Jeg trur heller du strekker ut tiden, men ok! Du skal få et glass med vann, men da er det ikke noe mer masing.
Jeg sprang ned trappen og fylte opp glasset før jeg sprang opp igjen og leverte.
– Sånn skatt. Da må du legge deg ned å lukke øynene dine.
– Ja. Mamma?
– Ja?
– Jeg er sulten…
– Nei, det er du ikke! Du har akkurat spist magen helt full.
– Men jeg eeeeer sulten. Magen roper på mat..
– Nå er det natta, lukk øynene dine, og vips så er det morgen og du kan få frokost. God natt.
Med vilje av stål begynte hun å rope og klynke for sin sultne mage.
– Maaama!! Maaama! Maaaaama!! Jeg er suuulten!
Jeg trampet litt ekstra hardt i trappetrinnene opp til soverommet igjen, og sa med streng stemme:
– Nei, Olivia! Du kan umulig være sulten. Dette er bare tull for å strekke ut leggetiden, om du ikke legger deg fint nå må jeg bli streng på deg, og det er vel ikke noe hyggelig?
– Meen, ååh, jeg vil ikke sove. Jeg vil ned.
– Nei, du skal ikke…
– Jeg er sulten, eller jeg må på do!…
– NOK!!!! Nå blir jeg sint Olivia! Dette er bare tull og tøys! Nå sier du natta med en ordentlig stemme!, sa jeg og klappet i hendene for å understreke min strenge stemme, mens jeg vendte tilbake mot døren.
Jeg trampet like godt ned trappen igjen, irriter for at det eneste som hjelper er når jeg faktisk blir streng i stemmen.
Heldigvis ble sure toner glemt til dagen etter og to solstråler våknet opplagte fra sengene sine. De to krøyp side om side opp i sofakroken, mens jeg gikk for å kle på meg selv.
– Mamma, jeg må tisse!
– Så flott, da kommer du til badet da.
– UUUh, jeg klaaarer ikke gå!!
– Jo, Otilie, det klarer du så fint. Kom igjen, jeg skal ikke bære de få skrittene til badet.
– UUUUh!! ÆÆhh!! Jeg klarer ikke….
Jeg gikk inn i stuen å så den lille kroppen ligge og vri seg på sofaputene.
– Vet du hva! Med den stemmen der, så er det ingen som vil hjelpe til, og hvis du skal tulle sånn, så trur jeg du må tilbake i sengen og sove til du er blid igjen.
– UUUh…! Vrææææ!!! Jeg klarer ikke gåå!!
– Hvis du må tisse, så burde du forte deg. Du har to sterke bein, så fort deg nå så kan jeg hjelpe deg på badet.
– UUUUUUU…….
– Nei, vet du hva, bruk den ordentlige stemmen din!
– Vræææææ…
– NÅ ER DET NOK!!!! Du kutter ut dette tullet nå med en eneste gang, ellers så bærer jeg deg tilbake i senga de!!
En sint stemme og en trussel, var igjen det som skulle til for at sutringen avtok og opp reiste Otilie seg og gikk inn på badet – helt av seg selv!
– Så flott. Er det ikke mye hyggeligere når vi ikke bruker sutrestemmer og strengestemmer?
– Jo, det er det mamma!
2 minutter senere…
– Uuuuh, sokken er vriiiiid!
– Men kjære vene, hva kan du gjøre i stedet for å bruke den stemmen der?
– Mam- ma, kan du hjel-pe meg?
– Også prøver du igjen med den fine stemmen du har fått?
– Mamma, kan du hjelpe meg?
– Helt riktig. Så klart kan jeg det…
Jeg kjenner jeg leder meg til den dagen sutringen avtar, men jeg vet med meg selv at prøvelser og tøye grenser bare akkurat har begynt 😉
– Speiltvillingene på Facebook –
Skulle veldig gjerne trøstet med å fortelle at det blir bedre, men her har 4åringen bare tatt surving og trass til et nytt nivå. Må bare ønske lykke til og si at vi heldigvis er flere som går igjennom det samme 🙂
Kjenner meg så godt igjen.
Mamma jeg er sulten! Mamma gi meg mat!! Magen er sulten!! Du må gi meg mat!! Mamma jeg er sååå sulten!!
“problemet” er at vi bor i rekkehus, og jeg tenker om noen hører henne må de tro at hun aldri får mat, og at vi mishandler henne. Av og til så ender det med at hun får en halv brødskive, som hun kun tar to biter av. Da er hun blid som en sol!
Vanskelig å være mamma da synes jeg! Har prøvd å si at nå får du ikke mat før imorgen, men da er det enda høyere skrik og gråt.
Og jeg har vondt i beina og du må bære meg er daglig kost hos oss! Lurer på hvor de lærer dette?? Er det en slags treårstrass-skole?
Har heldigvis en veldig snill 6åring som vi slapp mye av dette med, og når lillesøster er i godt humør og ikke har vondt noe sted, så er det mye moro med henne 😉
Du er flink!
Er så med deg på denne!! Men det er heldigvis bare en fase. Uttesting her og.. så det holder. Får virkelig testet seg selv i slike situasjoner. Bra du er så åpen og ærlig om det. For av og til kan det virke som om ingen sliter med det som en selv sliter med. At alle har unger som gir etter straks man sier “nei”. Slik er det for de færreste – tror jeg da 😉
ååå det der kunne like så godt vært en kveld og morgen hos oss – kjenner meg så godt igjen. Ingen ting kan gjøre deg så sint og ingen ting kan gjøre deg så glad og taknemelig som når to øyune titter på deg og sier du er den beste mammaen. ….. og sintestemme og sutrestemme blir det nok mer av ennå så mye vi er enige om hos oss også at det ikke hjelper. ha en fin dag 🙂
Dette er akkurat som å lese om min gutt på 3 og et halvt år. Han bruker akkurat de samme argumentene og forklaringene som jenta di. Det er godt å lese at det ikke bare er min sønn som er slik, men at det faktisk er alderen som “snakker”. 🙂
Huff, og jo takk! Slik er det her også! Til og med samme navn 😉 Haha.
– Jeg må tisse
– Jeg må ha kaldt vann i flaska mi
– Jeg må bare hente bok
– Jeg glemte elsa og anna (dukker)
– Jeg må tisse mer
OSV
Strengestemmen: NÅ ER DET NOK! NÅ ER DET NATTA! SOV GODT!
Hehe det er mulig en prøvelse, men du takler det helt riktig. Når jeg leste at du truet med å ta henne tilbake til sengen så jublet jeg. Barn trenger grenser. Og trusler. Sorry, men sånn er det bare. Og du gjør det som sagt helt riktig.
Så flink mamma du er! Det kan jeg se på måten du snakker til jentene på ♥ Foreldrene mine har nok opplevd kliss like situasjoner gjennom barndommen til meg og min tvillingsøster 🙂
Hihi, kjenner meg veldig igjen i det du skriver
3åringen er i verste trassalderen og finner på det mest utrolige for å hale ut tiden. Bruker jeg “sintestemmen”,får jeg i retur at jeg er en bæsj… Skal ikke være lett, men får håpe det blir bedre med tiden 😊
Anette: Phuuuu!! I dag måtte jeg sette meg ned med litt Alede på ørene for å roe meg ned etter legging og ny runde med: “Jeg er sulten, jeg vil ha banan!” ^^,
Sliten mamma: Phu! Du får vel som meg, finne trøst i at du ikke er alene om dette problemet. Her får ikke jentene mat etter vi har pusset tennene, men om en av de våkner kl 23, og sier hun er kjempesulten får hun litt mat. Da føler jeg i hvert fall at det er litt mer reelt siden hun da ikke har spist siden hun la seg kl 19. Men jeg trur også det er fordi de et par ganger har fått mat da, at de trur de kan komme ned å spise 19:05 også!
Haha. Kanskje ungene setter seg i ring i barnehagen og tar opp temaet: Hvordan lure mamma og pappa? 😉
C: Godt å høre! Det er virkelig en prøvelse for oss foreldre ja, gjett om jeg gleder meg til to tennåringer i hus :O Haha.. Dette er vel bare oppvarmingen.
Jeg tror også det gjelder de fleste.. Jeg sier i hvert fall det til meg selv 😉
Maren: Phu. En endeløs kamp 😉
Mari: Haha. Godt å høre vi er flere 🙂
Cathrine Narum: Phu!! Høres veldig kjent ut 😀
tanketromling: Haha! Jeg fatter i hvert fall ikke hvordan man skal få de til å se alvoret hvis ikke 😉
Ane: <3 Hihi, helt sikkert. Jeg vet i hvertfall at jeg var ganske lik som mine egne barn som liten, så det blir vel folk ut av dem til slutt 😀
Cassandra: Phu.. Jeg har fått høre: Dumme Mamma!
Men jeg husker jo hvor teite jeg syntes mine egne foreldere var, da de sa nei til ting ;P Nå derimot er jeg jo helt på deres parti! Haha. Slik som tid endrer meninger 🙂
Nei trusler er faktisk helt riktig. Du må gjøre det veldig enkelt. Om ikke de adlyder så går det fra vondt til verre. Sorry, men sånn er det. Ikke politisk korrekt sikkert, men sant. Og effektivt.
Vi har det helt likt med 2,5 åringen som nettopp ble storebror ! Føler eg har sintestemme hele dagen ..! Må være slitsomt for han å terge opp mamman sin heletiden, å det er vertfall slitsomt for meg å være sinna så mye..! Måtte det gå fort over!!!
Morsomt å lese, du reflekterer så bra! Husker tilbake da jeg var på den alderen, hvor morsomt jeg synes det var og kreve ting og si jeg måtte det og det, sånn etter jeg hadde lagt meg. Litt ekstra oppmerksomhet, kanskje? Haha
Hanne: Det er så utrolig kjedelig. Jeg kan ofte tenke at jeg skal hente tidlig i barnehagen for å gjøre noe ekstra for jentene, og ha en lang kosestund sammen med dem. Føler det blir satt pris på når vi i stedet ender opp med en krangel om sokker! Haha. Uff.
Du er veldig rettferdig. Syns du er utrolig flink med barna dine. Vakre er de også, sånn som sin mor 🙂
Helt riktig slik du gjør det! Bare husk at det lønner seg å følge opp trusselen dersom de ikke gir seg… 🙂 her gjelder det å være sta!😂
Man må være litt kjip enkelte ganger dessverre
Og når de endelig har sovnet, går man inn til dem og stryker dem på kinnet og har verdens dårligste samvittighet fordi vi var så strenge ;p
Her er hun 4,5 år og oppfører seg som om hun er 14, koselig ;p
sara aimèe: <3
Kirsten: Eh, JA!! Og hver gang lover jeg meg selv, “i morgen skal jeg ikke bli sint, jeg skal stå i alt med rolig stemme!” Men det skjer jo ikke… 😛
Haha, samme her. “I morgen skal vi bare ha det koselig og ikke krangle”..yeah right :p
Kirsten: hihi!
Vi har en gutt på 3,5 år og også her har trassen kommet for fult.. Håpte et ørlite sekund at vi skulle slippe unna, siden han ikke hadde den berømte 2 års trassen :O 😀 kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse, måtte le når jeg leste dette innlegget 🙂
Rebekka: Hihi 🙂 Det vel bra med litt prøvelser også, men gøy er det ikke!
Så deilig å lese om andre med 3 åringer. Er som å lese om gutten min som akkurat ble tre år. Enkelte dager, som idag, blir tålmodigheten virkelig satt på prøve.
Marianne: Phu!! Ja, jeg skriver under! Morgengretten unge halv 6 til morgen idag…. Heldigvis sovnet hun igjen og sov til 8. Men en hyggelig start på dagen kan jeg vel ikke kalle det 😛
Ha ha:) Er det ikke rart at de plutselig må drikke og tisse akkurat når de skal sove? Herlig å lese om andre som har det på lignende vis, da kan man på en måte “slappe av” litt, siden det er sånn hos andre, også:)
Susanne Youngblom: Så sant så sant 🙂
Hei! Forstår godt din frustrasjon, men jeg vil gjerne komme med et lite innspill. Jeg har lært at det å bruke senga som “straff” gjør at barna fort forbinder det å legge seg som noe negativt, og målet ditt som jeg forsto er jo nettopp at de skal sovne raskt og godt i sengene sine?
Men som du skriver er jeg helt enig i at man må være “streng”, kanskje det hjelper å snakke med jentene om dette før de legger seg? Si at dere planlegger sammen at de for eks får et glass vann, ikke mer, før de legger seg.. Kan være lurt å ha snakket om det på forhånd..