Dagen som fra gammel overtro regnes som ulykkesdagen, og ulykke ble det!
Jeg er verken spesielt troende eller overtroisk, men når den 13. havner på en fredag kommer jeg alltid til å tenke på “ulykkesdagen”. Og selv om skadetallene viser at det ikke er flere ulykker på denne dagen, kan jeg ikke la være å bekymre med litt ekstra for dagen.
Gårsdagen startet på beste vis, en god treningsøkt på morgen, levering av barnehagefane til svært fornøyde ansatte, og så en effektiv arbeidsstund hvor en god avtale ble ordnet. For meg kunne dagen egentlig ikke blitt bedre, helt til min kjære venninne gikk fra å være sykepleier til å bli passient under vakten sin.
Når de som står meg nærmest blir dårlig, stikker det alltid dypt i meg, og følelsen av hjelpeløshet trenger seg på. Da hun omsider kunne skrives ut fra sykehuset på kvelden reiste jeg for å hente henne, kjøre henne hjem og lage middag til oss.
– uff, det er jo fredag det 13, var setningen vi sa da jeg møtte henne i sykehussenga.
Kvelden ble allikevel utrolig bra, slik den alltid blir sammen med denne jenta.
– Kjør forsiktig hjem da, sa hun til meg i det jeg vendte nesen hjemmover, og pent kjørte jeg.
Vel hjemme parkerte jeg på den faste plassen, så ble jeg sittende i noen sekunder mens jeg skrattet av Tusvik og Tønne på podkast. Jeg tok mobil og lommebok i hånden og svingte meg ut av bilen mens jeg slag bildøra igjen bak meg.
Altså en helt normal hjemkomst egentlig, problemet var bare at fingeren min ble med bildøren helt til døren var lukket.
….
Følelsen av en knust finger boret seg i meg i det jeg sprang inn med den andre hånden beskyttene under fingeren. Jeg ropte etter BT som etter noen sekunder kom springende ned med søvn i øynene fra soverommet. Heldigvis for meg hadde han en stor førstehjelpskoffert i bilen, og påtok seg jobben som sykepleier mens jeg selv satt i telefonen med hun jeg hadde henta på sykehuset for å få sykepleierråd til en knust fingertupp uten negl.
– Er det mulig! Så utrolig klumsete gjort!
Så var fredag den 13. en liten ulykkesdag som legenden forteller.
Åå, Guri! Det er så vondt, jeg har gjort det ikke bare en gang men TO! Første ganga var i en ganske gammel bil, så jeg fikk ikke opp døra med det første, den følelsen når du henger fast i døra og ikke får den opp.. 🙊
håper du får en ellers fin helg 😊
Nei AU!! Åh ingenting er som når det går i sakte kino og du skjønner at nå kommer det til å bli j***a vondt om tre to en der ja! Masse god bedring.
Fredag den 13. ble en av de beste dagene i mitt liv, jeg fødte mitt andre barn på den dagen ❤️
Huff og huff, det høres veldig vondt ut. Utrolig vondt å klemme seg, men hell i uhell at det er på venstre hånd… Ta det litt med ro nå da og forsøk å nyte noen fridager:-)
Nei uff, stakkars!
Masse god bedring, håper fingeren blir fort bra igjen! 🙂
Kristine B: Uff, ja fader heller!! Aiaiaia!! Høres ikke godt ut. Min første i bildøra, men tok lillefingeren i femte klassa da læreren lukket døren til klasserommet om fingeren min. En ikke så god følelse!
litloo: Helt korrekt, for når man klemmer den så hardt gjør det ikke vondt i klemmeøyeblikket! Usj. Tusen takk 🙂
Oda: <3
Gerd: Det er høyre pekerfinger, men bildet er snapchatbilde så det blir alltid speiltvendt når kamera er vendt mot en selfie!! Haha. Så det er greit teit, siden jeg er høyrehendt. 🙂
Ha en nydelig søndag!
Cathrine: Hihi, snakk om klønete lukking av dør.. Phu..
Tusen takk, det håper virkelig jeg også.
Klemstra av heile fingertuppen min i ei dør på fredag den 13 for 27 år sidan. Ikkje noko godt. Tuppen kunne ikkje syast på att heller. Så håpar det stemmer det dei seier – at om ein har hatt uhell ein fredag 13, så får ein det ikkje igjen:) Uansett, mykje god bedring med fingeren.
Irlin: Aiaiaiaiaia!! Da kan jeg si at jeg var veldig heldig. Negelen vokser tross alt ut igjen. 🙂 Tusen takk!