– Mamma!!, ropes det høyt fra etasjen over, med et etterfulg – Hjelp meg, MAMMA!!!
Jeg hopper til og småløper de bratte trinnene opp til andre etasje.
– Hva er det jenta mi? spør jeg og leter med blikket etter problemet
– Neii, ikke du mamma!! svarer en stemme oppgitt bortgjemt under en dyne.
– Du ropte på meg, gjorde du ikke? spør jeg og lurer på om jeg må ta en tur til hørselkontroll.
Inn kommer det andre barnet med flaske og utstyr til babyborn.
– Jaa, jeg kommer nå! svarer henne i mitt tonefall
Jeg småler stille for ikke å forstyrre mer i leken som mor og barn, og lister meg stille ned igjen.
– buhuhuhuhu, mamma!!, kommer det fra oven.
– Jaa, roper jeg for at det skal bære imellom gulv og vegger.
Ut fra soverommet soverommet kikker to hoder ned på meg fra trappeåpningen.
– Ikke duu mamma, Otilie er min mamma!
– og Olivia er min baby, men det er bare på laaat!
– Okidoki, men da får jeg sette meg ned å drikke kaffe jeg da 😉
Livet som småbarnsforelder er ikke feil!
Hjemme hos oss driver vår 2 åring(snart 3) også med litt rollespill 😉 Her etterligner hun både mammen og pappen mens hun ler seg i hel 😉
Lurer på hvor den kritt tavla er fra? ;D tror den hadde falt veldig i smak her..
Så herlig, og barn er ganske flinke til rollelek 🙂
Haha åe! Så utrolig herlig <3
Husk at barna trenger hjelm på sparkesykkel😊
Hei ☺
Det der er et kjent fenomen her i huset også. Selv om jeg bare har en datter så lekes det mye rollespill med alt av dukker og duplofigurer. Jeg går i den samme felle å svarer når det ropes mamma.. Får da kjapt til svar: ikke du mamma 😂
De er herlige de små 😉
Cathrine: Hehe! Så artig når de gjør det 🙂
Du jeg dele innlegg om den på fredagen:
http://stineskoli.blogg.no/1461954584_ikea_med_en_vri_diy.html
Pernille: Veldig flinke 😀
Marianne: <3
Tone: Haha, det er så herlig!