Da svigermor spurte om jentene kunne komme på besøk i går, var jeg ikke sen med å svare et: JA! Jeg skulle handle inn, rydde, vaske og bake hele dagen, så jeg trur både jentene og jeg syntes det var greit å heller ta en tur til farmor og farfar. 

Senere på dagen ringte det fra svigermor på telefonen, jeg husker jeg tenkte: – ånei, har det skjedd noe?, på samme måte som jeg gjør om barnehagen ringer i midt på dagen. 

I den andre enden hører jeg en lys barnestemme

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar?

– Hei lille venn (jeg måtte faktisk kalle henne det, da jeg ikke ante hvem av jentene jeg snakket med. Det er rart hvordan stemmer blir en ørliten nyanse annerledes gjennom telefonen), Om det er greit for farmor og farfar så kan du det, svarte jeg. 

Gleden var så stor i den andre enden, og jeg hørte i bakgrunnen at svigermor sa: – også får du spørre da. En ny liten barnestemme: 

– Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar? 

Nå etter å ha hørt dem begge i telefonen forsto jeg hvem som var hvem, til tross for at tvillingene har tilnærmet like stemmer, så er det allikevel noen små nyanser jeg som mamma kan gjenkjenne. 

– Hei, Otilie! Ja, hvis du har lyst til det, så kan du det, svarte jeg 

Så snakket vi litt til og avsluttet samtalen med: ha det, elsker deg!

Så herlig å kunne ha en hel samtale over telefon når de er borte fra meg, og ikke bare: Hei, Hei, hei, HEEEI…! Så litt graving på telefonen for å sjekke om jeg gjemmer meg inni den.

Gamle var de ikke da de begynte å øve på senere telefonsamtaler.