Uten oss kvinner hadde hverdagen raknet..
– men er du den som ikke kjenner deg igjen, så len deg tilbake og nyt ditt perfekte hjem.
Mannen kom inn yttergangsdøren i det jeg listet meg ut av barnas soverom. Hodelykta var på plass og med vilje rettet han den rett i ansiktet mitt og gliste fornøyd. Det brant i øynene etter å ha sunget nattasanger en lang stund på det mørke barnerommet, men jeg gliste tilbake og dro hendene opp foran øynene.
“Hva?” spurte jeg, etter som jeg skjønte det var noe.
“Jeg har gått ut med søpla for deg, og her har du ved!” sa han, stolt over sitt lille arbeid. “Jeg rydda ferdig kjøkkenet og satt på oppvaskmaskina også” la han til med et blunk i min retning.
“Herlig, takk!” svarte jeg han, men i mitt stille hodet sa jeg: Haha, så søt han er når han må fortelle meg dette! Når ble det egentlig min faste oppgave å gå ut med søpla? Gikk han ut med søpla for meg, eller for oss? Jaja, samme det. Jeg kan jo ikke klage på at han har gått med søpla, henta ved, og tatt kjøkkenet, uten at jeg har spurt om det – Gud så deilig..
“Hvor er støvsugeren? spurte han. Der kom et av de spørsmålene jeg alltid må rynke øynebrynene når jeg svarer. Et annet av disse spørsmålene kunne vært: “hvor har jentene pyjamaser da?”. Jeg har aldri skjønt hvorfor han spør, for om jeg svarer: “Hvor tror du?, så vet han svaret like godt som meg: “I klesskapet?”
En støvsuger har tross alt ikke så lett for å gjemme seg, og siden den tar såpass med plass og ikke kvalifiserer seg som et flott møbel til stuen, så står det alltid på roterommet. “På stuebordet” svarer jeg ironisk, men legger til, “der den alltid står”. Han har støvsugd før, så han går direkte til roterommet og finner den.
En god stund senere trasker han fra stuen til kjøkkenet, og tilbake igjen. I det han slenger seg på sofaen sier han: “Ah, det er så deilig å gå på gulvet etter det er støvsugd!”
“Ja, veldig”, svarer jeg og smiler til han.
“Har jeg ikke vært flink i det siste?”
“Jo, det har du, veldig flink. Jeg setter virkelig stor pris på hjelpen, da er det litt lettere å holde alt i orden” Svarer jeg, og jeg mener det av hele mitt hjerte.
Igjen måtte jeg smile, og i mitt stille sinn fortalte jeg, tenk om jeg også fortalte om alt jeg gjorde i huset hver dag, kanskje jeg skal begynne med det? Det er jo ikke slik at jeg ville unngått å legge merke til at søpla var tømt, eller at vedkurven var full. Stort sett har jeg stålkontroll på det som skjer i huset.. Kanskje det er nå jeg skal fortelle han hva jeg har gjort i dag? Pakket matpakker til barna, funnet frem rene og brettede klær til dem, stelt barna, levert barna i barnehage, sortert klesvask, vasket to maskiner med klær, tørket to maskiner med klær, brettet en maskin med klær, tatt ut av oppvaskmaskinen, ryddet kjøkkenet, ryddet resten av huset, handlet mat og annet nødvendig, hentet barn, hentet posten, laget middag og jo, lagt rene klær tilbake i hans skap slik at han i morgen kan dra de rett ut fra skapet som han kanskje trur de kommer til av seg selv..
Menn er noen fantastiske skapninger, jeg ville aldri vært foruten. Men det overrasker meg stadig over hvor lite de får med seg. Lekene til barna havner ikke i lekekassa av seg selv, og senga blir ikke redd opp uten at noen gjør det for den.
De må gjerne få tru at de er best i alt, men innad i familien, så trur jeg selv de skjønner at kvinnen er uovervinnerlig.
– Speiltvillingene på Facebook –
hahahahaha 🙂 kjenner meg godt igjen der 😉 han er kjempeflink å hjelpe til med alt. men de skal alltid stå der med det største,stolte smilet når de har gjort en liten ting. og de skal ha masse ros for det 🙂
kristina: haha, ja, er det ikke bare helt utrolig (søtt) 🙂
haha kjenner meg igjen her! Jeg digger måten du fremstiller det på. “men i mitt stille hodet sa jeg:” det er så mange jenter som absolut må si dette høyt til mannfolka istedet for å gjøre som du, gi han den klappen på skuldra, og flire litt for deg selv…. Tenk så mye bedre mange hadde hatt det om flere kunne latt det gå, enn å måtte “ta han” på noe… 🙂 Tommel opp, dere er heldige som har hverandre 🙂
Hehe, artig innlegg^^,
Her i huset har jeg gått til streik når det gjelder å vaske mannens klær. De ligger samlet i en stor kleshaug på soverommet vårt. Sist jeg hentet klær der og skulle vaske dem, fant jeg et hardt halvt musehode (ja vi har katt)!!! I dag presterte han å si “jeg må ha nye klær”…. Sukk. Ellers er han ikke spesielt flink til å hjelpe til hjemme, fordi jeg ikke har jobb og er hjemme om dagen, dog med syke barn så det blir ikke gjort noe husarbeid akkurat.
Marlen: Hahaha 🙂 Det hender vel jeg får slengt ut en liten ertete kommentar, men det beste er å la det være. Jeg skal med glede skryte av hvor flink han er, så lenge det betyr at han fortsetter å hjelpe til 🙂
Madeleine: Uff! Med syke barn er det ikke enkelt nei. Men da får mennene også se hva som skjer så fort vi ikke rydder og steller huset opp og ned, dag inn og dag ut 🙂
God bedring til twinsa <3
Hahaha. Dette er som å lese om mannen min. Å gir man han ikke skryt når han har gjort det blir han furten…
Er slik her også, mannen skal ha cred for husarbeidet han gjør. 😆 Om jeg ber han ol noe, så gjør han stort sett der, med et etterfølgende “takk” fra meg! Har mange ganger tenkt, hvorfor skal jeg si takk?! Jeg får ikke et “takk” for det jeg gjør, og det er omtrent det som Stine skriver i innlegget sitt! Men men, dagene går i samme tralten, å vi har det bra sånn som vi har det 😊
Ha en fin aften 😀
Det som er litt trist er jo at det der slutter å være søtt etter en stund.Jeg tenker at hvis din mann tar ansvar får masse andre ting i hverdagen så er det jo greit, men hvis han ligner på min og ikke tar ansvar for mya annet heller, så blir det etterhvert et stort problem for mange. Det hjelper jo litt å høre at mange andre menn er på samme måten, men jeg føler jo kanskje at det betyr at det mer er et grunnleggende samfunnsproblem hvor menn ikke har blitt oppdratt til å ta ansvar for seg selv og familie? For jeg har så vanskelig for å tro på at dette virkelig er noe “genetisk”. Hvis jeg har rett så håper jeg at dette er noe som vil forsvinne fra vår kultur mer og mer etterhvert som generasjonene går. I likestillingens navn:) For jeg vet de kan. Bare for og VIRKELIG gjøre et litt humoristisk innslag DØNN alvorlig…hehehe…sorry 😉 Du er best..
Haha, så søt han er! 🙂 AP er også flink til å hjelpe til, men siden vi har et stort, gammelt oppussingsobjekt av et hus (vi bor også på gård), så har vi våre felt. Han ute i ulike uthus, oppussing, osv. Jeg tar meg av alt inne: Klær, vask, mat, handling, barn, osv. Og det er helt greit 🙂 Rundt juletider satt jeg med en syk Olivia på fanget sent en kveld. Sengen hadde blitt kastet opp i og jeg spurte om han kunne skifte på den. Han smilte “ja, selvsagt” men ble stående litt før han gikk ut i gangen. Jeg smilte for meg selv der jeg satt i sofaen på roterommet mens jeg tenkte: “Laken og sengetøy er her, i skapet hvor det har vært siden vi flyttet inn for 2,5 år siden. :p AP kom etterhvert tilbake. “Eh.. hvor har..” “De er der i skapet, kjære. Nederst. Til venstre” <3
Men igjen: Han har kontroll på alt av verktøy, o.l. og vet hvor alt er i de mange uthusene våre. Det gjør IKKE jeg! :p
👍🏼👍🏼 tror alle menn er sånn 😂😂
Kjenner meg igjen i det at de ikke legger merke til noe! Men her i huset er det bare meg og samboeren, og begge er i full jobb, så arbeidsfordelingen er relativt lik. Forskjellen er at jeg legger mer merke til det han gjør, enn han til det jeg gjør. Jeg er uansett glad for å ha en mann som er ryddig av seg 🙂 Tør ikke klage på at jeg ikke får like mye ros, hvem vet hvor mye han gidder å rydde da haha!
Så trist innlegg. Jeg legger merke til at du generaliserer mot slutten. Det provoserer meg. Jeg forstår ikke at du eller noen andre finner dere i en slik skjevdeling. Hos meg fordeler vi ansvaret likt. Det er fint å takke hverandre for innsatsen vi gjør i hjemmet, men jeg mener det bør gå begge veier.
Dette får meg til å tenke på pappaperm og at den burde være lenger. Hos oss delte vi permisjonen likt. Jeg er ikke enig i at kvinner er født bedre på omsorg, men jeg mener at vi lærer det. Jeg utfordrer deg, og alle dere som har kommentert at du kjenner deg igjen, til å la mennene deres ha ansvaret og være hovedomsorgsperson i hjemmet en periode.
Mvh trebarnsmor
Charlotte: Haha! Herlig!
Grethe: Så fantastisk! Det er konklusjonen jeg har gjort med mine venninner med samboer også, de er på mange plan ganske like 🙂
Yvonne: Haha! Nå var du alvorlig her ja. Du får gi mann din et spark i ræva! Jeg har purret på latskap et par ganger, og det hjelper her i hus. Den morsomme siden er jo den evige oppmerksomheten rundt hans arbeid 🙂 Det håper jeg foraltid at jeg kommer til å synes er søtt. 🙂
Cathrine Narum: Blir sprø når folk begynner å dra inn likestilling i enkelte hjem. Her må man finne en løsning som fungerer som hver familie. Må si det virker som dere har en god fordeling der 🙂
Anita: Haha, fantastisk 😀
Skuffet over dette innlegget veldig kjønnsdiskriminerende og anti feministisk selv om det var humoristisk. Liker egentlig bloggen din men nå kommer jeg nok til å slutte å lese
Haha, det må være det beste jeg har lest på lenge! Takk for at du satte ord på det, fantastisk!! 😀
Hei:-)
Fin blogg forresten:-)
Jeg tenkte å prøve å sy en bukse som du tidligere har lagt ut en oppskrift på, men jeg lurer på en ting. I innlegget står det at man bør legge på et par cm når man måler slik at buksen ikke blir en tights. Men hvor mye er et par cm? Hvor mange ekstra cm tok du med når du lagde buksa? Jeg har ikke sydd så veldig mye fra før, og er litt usikker.Takk på forhånd 🙂
Akkurat som å lese om hvordan det er her i huset dette! Fryktelig irriterende at de skal skryte (evt sende SMS hvis jeg er borte) om hva de gjør! Eller når man skal legge seg: mannen sier “jeg går å legger meg” og fem minutter senere er han i seng. Men når jeg sier at jeg legger meg skal det først tømmes en oppvask, brette tøy, finne tøy til dagen etter, legge fram matboksene og drikkeflasker for neste dag, pakke sekker, rydde bad, skrive handleliste, osv. Blir jo aldri ferdige!
Kjenner meg så igjenxp er som dem tror det er en magisk fe eller no som kommer med rene klær og rydder osv noen gangerxp
Hei,
Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa nå.
Jeg synes det er et problem at mange menn slipper med unna med å bidra lite i hjemmet. All statistikk viser det. Og statistikken viser at det er et problem. Kvinner jobber færre timer i uka i lønnet arbeid, men kommer hjem og jobber mer. De har rett og slett en større arbeidsmengde hjemme i løpet av en uke. Menn tilbringer i stedet den tiden på jobb. Det fører igjen til at kvinner ikke når opp når noen skal fast ansettes, når forfremmelsen kommer eller det kommer en skikkelig spennende arbeidsoppgave. Menn jobber mer i lønnet arbeid, har oftere høyere lønn og oftere fast ansettelse. De kommer hjem til ryddige hjem, med samboere som har full kontroll. Da kan de fokusere på andre ting, både barn og jobben.
Likestiillingen i hjemmet, eller mangelen på det, har konsekvenser.
Og “hver familie finne en løsning som fungerer for dem”. Hvor mange har faktisk satt seg ned og blitt enige om hvem som skal gjøre hva? “Hva som funker” innebærer ofte at damer tar i et tak og tar ut søpla, rer opp senga og finner frem klær til barna, mens menn ikke gjør det. Det er ingen bevist fordeling, men en konsekvens av at huset og organiseringen av det, fortsatt ses på som kvinnenes domene. Jeg tror ikke på noen måte at vi kvinner har noe slags gen som gjør oss spesielt egnet til å støvsuge eller bruke vaskemaskinen.
Kvinner må stille litt krav til mannfolka om at man bor ikke lenger hjemme hos mamma. Hvis de bare får det rene hjemmet servert av først mor og så samboer, er det heller ingen grunn til å gjøre noe.
Jeg så virkelig humoren i dette innlegget!:) Mannen min er kjempe flink og hjelper til, vi har en noken lunde lik fordeling med hva vi gjør i huset, men søpla – den tar han ut. Det er en historie bak med hvorfor han stort sett alltid gjør det, men resten kjenner jeg meg godt igjen i. Selv om jeg antar at innlegget er satt litt på spissen – så lo jeg litt for meg selv 🙂
Morsomt innlegg 🙂 Men jeg kjenner meg heller ikke igjen. At menn “er” sånn, tror jeg har vel så mye med samboerene gjør dem sånn 😉 Med unntak av de som flytter rett fra mamma og inn med kjæresten, som ikke forstår hva som må til for at ting skal gå rundt.. Hjemme hos oss deler vi på arbeidet, vi rydder og vasker ofte sammen og sier f.eks. “jeg støvsuger mens du setter på en klesvask”. Badet er det kjedeligste, så det bytter vi på og vasker annen hver gang! Det synes vi begge er helt fair, hadde vi bodd alene måtte vi jo vasket badet selv HVER gang i stedet for annenhver, og vi måtte gjort alt selv i stedet for nå som vi gjør ca halvparten 🙂 Sånn drar vi jo begge fordel av å bo sammen og å dele på husarbeidet. Jeg tenker ikke at det handler om likestilling, men hvorfor i alle dager skal ikke han ta sin del av jobben? Det samme hadde jeg tenkt om jeg var sammen med ei jente. I det store og hele handler det jo om å finne noe som passer for seg selv og partneren, men jeg kan ikke forstå hvem som faktisk ønsker å ta alt husarbeidet selv.. Men det er det jeg tenker og andre tenker nok annerledes 🙂 Det viktigste er jo å finne noe som fungerer i lengden, det har vi gjort, og det har sikkert dere også gjort.
Til anonym 15:25: Så synd at du oppfatter innlegget som trist, det var jo en motsetning til hva jeg ønsket at det skulle være 🙂
Det er veldig flott at dere har alt delt, da er det det som fungerer best for dere. Men så vil jeg også bare si at før likestillingmomentet blir dratt inn, så betyr det ikke at vi har en skjevfordeling.
Skulle vi delt alle husets oppgaver likt så måtte også alt annet være likt, spør du meg. Da måtte vi hatt like arbeidsdager, og lik arbeidsmengde. Slik er det ikke for oss.
Jeg regner også med at du står for hjulskift og det som hører bilen til siden alt deles likt hos dere, vel jeg er evig takknemlig for at jeg slipper den biten, for vi har (i dine øyne) en skjevfordeling 🙂 Men totaltsett, så tar vi like mye ansvar og jobber like mye 🙂
Det viktigste er vel at vi gjør det som passer best for hver familie 🙂
Kristine B: Herlig å høre 😀
Maja: Det spørs helt hvor vid du ønsker at den skal være 🙂 Bruk et målebånd, mål rundt låret og forstørr ringen litt slik at du føler den passer god til deg uten å være stram 🙂
Kristin: Jeg skjønner godt tankegangen, men allikevel synes jeg det blir hysteri og dra inn likestillig her.
Jeg hadde personlig valgt og jobbet mindre for å være hjemme med barna mine om jeg hadde hatt den muligheten i en annen jobb, og om vi hadde hatt råd til det. Altså her er vi alle forskjellige, og kanskje føler noen at de må gjøre mer i hjemme som kvinne, men slik føler ikke jeg det.
Jeg vokste opp sammen med mamma, pappa og søster under samme tak. I vår familie så jobbet begge mine foreldre like lange dager, men mamma hadde lang pendlevei (totalt tre timer av dagen). Så jeg vokste opp med en pappa som gjorde klar frokost, pakket matpakke, kjørte oss på skole, hentet oss, laget middag, vasket og blettet klær og støvsugde huset før mamma kom hjem.
Det ble naturlig fordi han var tidligere hjemme. Her er det omvendt, min samboer har lengre arbeidsdager enn meg, om jeg kan levere barna kl 9 i stedet for at han må dra de opp og levere 06:45, fordi han starter kl 7. på jobb. Ja, så synes vi det er en bedre løsning 🙂
Jeg har heller aldri sagt at han ikke gjør noe, for det ser du at han gjør i innlegget.
Hahaha, kjenner meg såå igjen! (Wups, ikke si det til mannen :p )
Hos oss er det ingen slike situasjoner. Mannen min gjør det som må gjøres uten å bli bedt om det og ofte før jeg rekker å gjøre det, og hjelper meg der jeg behøver det og jeg gjør det samme for ham. Jeg føler aldri at han gjør noe mindre enn meg bare fordi jeg kanskje er mer opptatt av detaljer enn hva han er. Hva gjør mannen din som du IKKE gjør, da? Det er nemlig garantert også en god del, bare at det kanskje ikke er de samme tingene som du gjør hver dag.
Hahaha, kjenner meg veldig igjen :p
Digga dette innlegget å syns d e utrolig søtt at de seie alt de har gjort… men leste nedover kommentarene… e enig at d kanskje e skjeiv fordeling her i hiimen.. maen tar begge bilane når de ska skiftas å kanskje husarb falle merr på meg men han steppe inn når d trengs… å d e kanskje litt selskreven me mitt å ditt arbeid men så lenge d funke for vår familie så bryr eg meg ikje… eg e ganske bortskjemt hjemma av maen… men tror han heller vill det enn å ta ei dritt bleia… så me har fonne ein måde ting fungere for vår familie så…
Men hils samboeren din å sei at han va dyktig flink… på eget inisjiativ å greier… klapp på skulderen… tror sånne “småting” gjørr mye for oss så alltid gjørr de…
Godt å høre at andre har det som oss;)
Jeg er selv hjemmeværende ( “husmor” “offshorefrue”) og mamma til 5:) Da blir det naturlig at jeg gjør det meste i huset.
Jøss. Jeg blir helt overrasket over hvor mange som kjente seg igjen i dette innlegget. Jeg kjenner faktisk nesten ingen sånne menn..(helt sant) Hos oss deler vi vask av huset helt likt. Jeg tar gulvene og badet, han tar kjøkkenet, sofaen og overflater. Når det gjelder klesvask og skifting av sengetøy gjør vi det når det trengs, og jeg kom faktisk hjem fra jobb i dag til at mannen hadde tatt av sengetøyet og startet vasken. For meg er det bare en regn selvfølge at vi begge vet hvor alt er i huset! (og argumentet med at mannen skifter dekk og gjør ting med bil funker ikke helt da det gjøres 2 ganger i året, det er de typiske kvinneoppgavene som er største delen av hjemmearbeidet uansett hvordan man vrir og vender på det)
Mammaen til samboeren min hadde strikket kluter til oss til jul, og som en kommentar da kjærsten min åpnet opp gaven så sa hun at: Nå kan du jo hjelpe til på kjøkkenet. Da blei faktisk kjærsten min skikkelig irritert og han svarte: “Det er faktisk vårt kjøkken og vårt hus, og vi har begge ansvar for det som skal gjøres, det er ikke sånn at jeg “hjelper Karoline” men det hun egentlig skal gjøre.” Digger at jeg har en mann som blir fornærma om noen lurer på om han “hjelper til hjemme” og blir faktisk overrasket over hvor mange av de som kommenterer her som skriver at mannen er god/dårlig på å hjelpe til.. akkurat som å si at man skal være barnevakt for egne barn.
Men men,,morsomt innlegg altså. Moro at han forventer skryt av ting som bør være en selvfølge 🙂 og som du sier så er det jo ikke sånn at dere er ute i 8-4 jobb begge to som så mange andre. Men jeg trodde samfunnet hadde kommet lengre og at ikke så mange ville kjenne seg igjen… og er ganske sikker på at det finnes mange familier der det faktisk har det. (og nei.. ikke alle menn er sånn)
Stine da. Å ta frem likestilling er aldri “hysterisk”. Finn frem feministen i deg. Jeg er sikker på at du kan se poenget til oss som mener at det er galt at det er så akseptert at kvinnen fremdeles i 2016 står med hoved-ansvaret i hjemmet, mens menn ofte får prioritere karrierre, hobbyer og egne interesser. Det var på ingen måte kritikk mot deres personlige fordeling, som jeg nevnte, hvis han tar ansvar for masse annet i hverdagen, så er jo det 100% ok. Poenget er jo at fordelingen bør være lik. 50/50…og ja…jeg skifter dekk, måker snø, maler, pusser opp, klipper plen, hogger ved, som ofte er motargumentet til folk når man tar det temaet opp…hehehe…selvfølgelig gjør jeg det. Jeg har selvfølgelig også tatt dette opp med mannen flere ganger. Jeg går ikke å knurrer i hjørnene, men det kan være veldig vanskelig å skulle begynne å “omprogrammere” en voksen mann som er vokst opp med at kvinner fikser alle slike ting og som aldri har fått lov å slippe til å lære slike ting selv. Så derfor fokuserer jeg heller på min sønn, samtidig som jeg må lære min mann ting hans mor og far skulle lært han. Jeg vil ikke at sønnen min skal være avhengig av andre til å ta vare på seg, på lik linje som jeg vil at datteren min aldri skal være avhengig av andre. Jeg vil de begge skal være selvstendige, både på hjemmefronten og økonomisk. Høres vel fornuftig ut?
Så mye unødvendig pes du har fått i kommentarfeltet! Jeg kjenner meg veeeldig godt igjen i det du skriver, spesielt denne her “omveltningen” etter vi fikk barn og måtte prioritere litt hvem som skal gjøre hva av jobb og husarbeid. Jeg er ekstra nøyen med å si “takk” etterpå sånn han ikke blir demotivert til å rydde/ vaske neste gang, men som du skriver så burde jo ikke det være nødvendig. Hehe
Her i huset er det på akkurat samme viset, og jeg foretrekker absolutt det fremfor at jeg skulle ha byttet dekk, gjort store oppussingsprosjekter og tømt sluken! 🙂 Jeg kommer nok aldri til å bli en som ønsker total likestilling, da jeg elsker å gjøre alt i huset og være den som er mest sammen med barna. Vi har i perioder prøvd å bytte på hvem som f eks vasker, men det ender bare med at jeg ikke blir fornøyd med vaskinga når han har gjort det, så jeg gjør det med glede selv 😉
Gud du er flink å skrive! 😀 Dette skjedde med meg senest i dag.. haha. Krysser bare fingrene for at han èn dag skal innse at skitne klær som ligger på gulve ikke spretter rent og pent inn igjen i skapet 😛
Jeg gjemmer sjokolade og annet jeg ikke vil at mannen skal finne bak støvsugeren 😉
Så bra skrevet.
Nå redda du kvelden min, lo godt nå 😂
Så bra skrevet 🙂 kjenner meg så godt igjen. Føler det er jeg som styrer og gjør alt her hjemme også. Må alltid mase eller spørre om han kan gjøre ting. Gud og irriterende det er. Disse mannfolka har ett godt liv for de kan jo bare legge seg rett ut på sofaen når de kommer hjem fra jobb også blir alt gjort av seg selv virker det som. De trur det er en selvfølge at vi skal gjøre alt.
Hhahaha, jeg ler meg i hjel! <3