Et googlesøk på to ord: Barn Søvn, gir et søkeresultat på 570 000 treff. Ved et søk på: hva skal barn spise?, vil du få et treff på godt over 700 000 !
Artikkel på artikkel med skremseloverskrifter og sterke budskap vil lyse i mot deg.
“Denne maten må du ikke gi barn” / “Denne maten kan være skadelig for barn”
Redaksjonene vet at vi som foreldre vil kaste oss over informasjonen på lik linje som den litt yngre generasjonen kaster seg over en hver nyhet med ordet “Bieber” i, vi gjør det i frykt for å servere våre barn farlig mat, eller i iver etter å finne ut hvordan vi kan få barna til å sove om kvelden.
Redaksjonen skriver disse tekstene av den enkle grunn; de lever av treff og sidehenvisninger.
Jeg sier ikke at det er noe galt med slike nyheter, vi trenger alle gode råd og ny lærdom etter at vi blir foreldre. I tillegg er det en evigvarende utvikling, så å oppdatere seg på siste forskning er vel og bra. Problemer er treffet på flere hundre tusen sidehenvisninger. Du finner akkurat det du selv vil finne, eller kanskje det du ikke burde finne.
Det vi leser fester seg til oss på et vis, du trur det kanskje ikke selv, men i etterkant så oppdager du det. Du vil kjenne at det er litt vanskeligere å gi rosiner til barna dine etter at du har lest at rosiner kan være skadelig. Du vil kjenne på stikket av dårlig samvittighet fordi du kjeftet på barnet ditt etter å ha lest en artikkel som forteller deg at kjeft bare vil skape en avstand i mellom deg og barnet.
På første siden av treff for søkeordene: barn søvn, dukker en artikkel fra ABCnyheter opp.
“Slik lurer du barnet til å sove”
Blant tipsene står det skrevet:
– Unngå å vende barnet til å sovne på brystet eller med flaske, eller å bli vugget, rugget eller klappet i søvn.
– Ikke la barnet komme opp når det først er lagt, og la det for all del ikke komme opp i foreldresengen.
– Når barnet gråter eller protesterer: gå inn etter noen minutter og si med rolig stemme: “det er natten, du må sove nå”. og gå raskt ut igjen. Gjenta dette til barnet sovner. Øk eventuelt gradvis tiden du venter med å gå inn igjen.
– Spioner: noen barn gråter mer av å se foreldrene sine. Sørg da for å observere barna uten selv å bli sett.
Disse anbefalingene som skal lure babyer og små barn til å sove, kommer fra en ekspertkilde på feltet. Burde det bety at dette må være løsningen, et slags fasitsvar?
Men i andre artikler vil du i den ene enden av skalaen finne “gråtekur” og i den andre enden “samsoving”. Hva du tilfeldig kommer over av informasjon vil også gi deg holdninger og metoder, og jeg spør: Hva er så da den rette løsningen?
Skal en baby ligge alene i sengen sin og gråte, når den lille babyen ikke har noen begrep om tid eller forståelse for at mor forsvant?
Det var ikke artiklene som kunne gi oss svar på problemene, det var det bare barna våre som kunne. De er ikke som andre og ingen andre er som dem, én metode kan umulig fungere på alle mennesker. Det blir like dumt som å si at én medisin kurerer alt i fra hodepine til kreft.
Det gjorde bare vondt verre å forlate to gråtende barn på rommet sitt, og gå inn og si, “Det er natta, du må sove nå” for så å gå fort ut. Det førte til enda sterkere gråt. Et lite barn vet ikke hva natta er, de forstår ikke hva som skjer når mor og far forlater de gråtende, der de ligger alene i mørket. Små barn gråter ikke fordi de er utspekulerte, de gråter for en grunn.
Så er det riktig å la de gråte til de gir opp håpet om at mor eller far vil trøste de? Eller rett og slett bare sovner av sin egen utmattelse?
Det å legge et barn som er trøtt, mett og trygg er lett som en lek. Kanskje innebærer det at du må sitte sammen med de en periode i livet, kanskje innebærer det at de får sovne mot kroppen din en stund? Men uansett så sovner et barn som er trygg, mett og trøtt. Det trengs ingen skrikekurer da, det trengs bare trygghet, for søvn er ikke en ting vi fra naturens side må lære oss til!
Trygghet derimot, det blir tatt i fra oss for hver dag vi lever! Hold på tryggheten og bevar den hos dine barn ♥
– Følg Speiltvillingene på Facebook –
Å det der er så veldig forskjellig fra barn til barn. Men det er som du skriver, at det er barnet selv som har fasiten. Det er bare ikke alltid like lett å forstå hva fasiten sier til deg. Mine ville ikke at vi skulle være i rommet med dem da de sovnet, da ble de bare giret og mer våkne. Så ved 6-7 mnd alder fant vi ut at de måtte finne roen selv. Vi har også lært oss forskjellen på gråt. Gråt for oppmerksomhet, og gråt hvis det er noe:)
Dette var godt å lese!!
Kunne ikke sagt det bedre selv! Lillemora mi på 2,5år må sove sammen med oss akkurat nå. Hun er inne i en periode der hun blir fryktelig lei sei hvis hun blir lagt alene. Og jeg tenker som så at hun er lita bare en gang så vi kan liksågot kose oss med å ha henne i sengen vår en stund. Vi sover bedre alle sammen ved å gjøre det slik<3
Uff, er så enig! Det der gråtekurgreiene er bare tull! Ferber metoden er jo til og med tilbakekalt av Ferber selv! Han har i senere tid gått ut i offentligheten og sagt at han hadde NULL peiling da han kom opp med metoden, og at det er god sjans for å skade tilknytningen til babyen/barnet ved å bruke den metoden.
Enig.. Trygghet er tingen!
Synes det er litt rart at du begynner innlegget ditt med at mange artikler på nettet er så bastante, og at alle barn er forskjellig og at ingenting fungerer for alle, før du avslutter med å komme med din egen fasit. Det er ikke alle som er enig med at søvn ikke må læres, og at litt gråt ikke er bra. Hvorfor har så mange problemer med å få barna sine til å sove? Dette er et stort tema med mange meninger. Vi må studere temaet så nøye som vi orker, kjenne på vår samvittighet som foreldre, og så gjøre oss opp en mening om hva som er best for vårt barn og alle i familien. Jeg skjønner selvsagt at du mener du har rett, jeg mener jo at jeg også har rett. Men det er og blir våre meninger, og ingen av oss kan si det vi har kommet frem til er “sannheten” hvis du skjønner
Barn sover ikke i foreldresenga eller blir vugget “resten av livet”, så her gjør vi rett og slett det som må til for at alle skal få sove godt (om det kan kalles å sove godt med to små føtter over hele seg). Jeg syns det er koselig å sitte inne hos jentungen på 2 år å synge nattasang og stryke åå ryggen til ho sovner, tida går jo så alt for fort.
Godt skrevet! Vi har samsovet med jenta vår på 20 mnd siden hun ble født, hun har hatt perioder spesielt ved tannfrembrudd der hun har våknet på natta og hatt behov for å sove sammen med oss og den tryggheten skal hun selvfølgelig ha! Helsesøster sa vi måtte ta tak i dette og få henne til å sove i egen seng på eget rom, men jeg klarer ikke å tvinge henne til det når hun er utrøstelig, så jeg stolte på min egen følelse og nå sover hun hele natta i sin egen seng! Og dette skjedde helt av seg selv når hun var klar for det 🙂 Så mitt råd er, stol på deg selv og gjør det du føler er rett, du kjenner ditt barn best!