Inni meg skrikes det…

Når jeg begynner å tenke på hvor store mine to små hjertegull har blitt får jeg en indre trang til å skrike ut så høyt jeg klarer. Jeg gjør det ikke, ikke så andre hører det, men inni meg skrikes det mens jeg sitter på knærne og tar meg til hodet. Jeg gleder meg til hver nye dag, jeg gleder meg til hvert år vi skal feire på nytt og på nytt, men jeg klarer ikke enes med hvor rask tiden går. 

Det føles som i går at jeg fikk vite at det var tvillinger i magehuset. Jeg føler det var i går at jeg hadde to bittesmå babyer jeg satt og ammet. Men det var ikke i går, for i dag tok de på seg skoene sine selv rett etter frokost, fremdeles iført pyjamas og løp ut for å leke i hagen. Fra vinduet kunne jeg se på de to som lekte i sandkassen. Det var ikke i går jeg gikk gravid, det er godt over to år siden jeg kunne kjenne de siste spark fra magen. 

Men hvor ble det av alle dagene, hvor ble det av årene?! 

Kunne ikke tiden vært litt mer som da jeg var barn! Jeg husker en dag jeg hadde bursdag, jeg ventet hele familien til selskap, og hadde nok stått opp alt for tidlig. Jeg ble sittende å kikke ut verandadøren fra kjøkkenet, jeg så ut mot veien og ventet, ventet og ventet på første besøk som skulle komme. Det var som om tiden sto stille, så sakte gikk den! Og slik var det, ett år til neste bursdag var så fjernt langt frem i tid at det ikke var mulig å forholde seg til. Selv en uke kunne virke som en evighet… 

Jeg satte ikke pris på å kjede meg, men i dag skulle jeg ønske jeg gjorde det mer – bare for at tiden skulle gått litt saktere. Jeg har funnet ut at hver dag, hver uke er jeg i det beste selskap, og i godt lag går tiden fort. 

Følg Speiltvillinene på facebook

10 kommentarer
    1. Jeg kjenner følesen sà alt for godt. Sønnen min er 21 mnder gammel. Og det føles som det var i går jeg fikk det støste sjokket i mitt liv og fikk vite jeg var 16 uker pà vei.

    2. Tiden går så altfor fort når man egentlig vil nye den ffullt ut:( men da er det godt å ha masse bilder å se tilbake på så man kan minnes de fine stundene<3 lurte på en ting litt off topic, men skal du på Slottsfjell i år, og kunne du evt lagt ut antrekksbilder slik du gjorde i fjor? Skal dit i år, og er nesten helt blank på hva jeg skal ha på...;) nyt dagen, her er det deilig sol og varm vind:-)

    3. Kristine: Ja, bilder er gull!! 😀 Vi skal på fjellet 🙂 Ja, jeg kommer nok til å gjøre det i år også, men må se ann litt med værmeldingen, så det kommer nok på samme måte som i fjord 🙂

    4. Såååå enig! Jenta mi er snart 10 mnd og jeg blir sååååå emosjonell av å tenke på at tiden går så ALTFOR FORT!!! Er gøy å følge utviklingen hennes ~ jeg er jo ubeskrivelig stolt, men det er vemodig også 😢😢😢

    5. Er ikke den som kommenterer mest på blogger, men så uuutrolig fine bildene i dette innlegget var!!

    6. Jeg tenker disse tankene hver eneste dag! Minstemann har nå rundet ett år, og klarer mer og mer for hver eneste dag. Jenta mi på tre og et halv klarer jo omtrent alt på egenhånd. Hvor ble de små babyene mine av? <3 Men jeg elsker å se dem vokse og utvikle seg til to små nydelige mennesker, selv om hjertet mitt verker samtidig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg