“Hvem kom opp i sengen?” Sa jeg med en trøtt stemme like før jeg sovnet.
“Det er Ingen” “hvem”, “nei, Ingen” “åja, hei Ingen”
Noen som ikke helt forsto teksten over? Vel det har seg jo slik at jeg både har presentert Tyra, rottweileren vår, og Queen, hesten min, her på bloggen. Men vi har jo også to puser, det trur jeg mange vet, men de har ikke fått en skikkelig presentasjon her på bloggen, så det er vel på tide. I mai blir pusene våre hele 3 år. Og navnene deres er Hvem og Ingen.
Ingen
Her har dere henne. For snart tre år siden spurte venninnen min om vi ønsket oss en katteunge. Gården hun hadde hesten sin hos hadde fått pusunger. Tre små, og av dem var to født uten hale. Det er jo slik at det blir født alt for mange katter i dette landet fordi så mange ikke gidder å betale for å få kattene sterilisert eller kastrert. Katter er også litt annerledes enn andre dyr når det kommer til fruktbarhet. Det er nemlig slik at en katt slipper egg når den har blitt parret, den har altså ikke en løpetid et par ganger i året som hundene har, og kan derfor bli drektige mye lettere og oftere enn for eksempel hunder. I tillegg er drektigheten så kort at en katt kan rekke flere kull på et år. Dette er et stort problem fordi det fører til at for mange katter blir født, derfor gis ofte katter bort, klarer man ikke bli kvitt dem er det mange som blir forlatt eller drept.
Vår Ingen var ikke 100% perfekt i alles øyne, hun var jo født med en stor feil. For nei hun er ingen Manx, i alle fall ingen ren Manx da moren er en langhåret skogskatt. Min venninne sa at de to uten hale kom til å bli avlivet om de ikke fant et hjem.
På den måten kom hun hjem til oss.
Hvem
Vår andre herlige pus. Jeg har en bekjent som tar til seg hjemløse katter og jobber med å finne gode hjem. På samme tid som Ingen var blir født delte hun en pusemamma som var funnet forlatt med et kattekull. Jeg falt pladask for denne lille skapningen og sa at jeg gjerne ville adoptere henne. Hos denne dame er det skikkelige saker, kattene blir veterinærsjekket og behandlet, i tillegg var det flere kriterer med i kontrakten til Hvem. Blandt annet om hjem og at sterilisering var noe som skulle skje.
Og på et par dager hadde vi fått oss to nye puser som var født med en ukes mellomrom. Siden de var så små fikk de nærmest et søskenbånd. De lekte og vasket hverandre, sov sammen og spiste sammen.
I dag er de voksene puser og veldig forskjellige, men fremdeles gode venninner. Jeg trur faktisk jeg er mer et kattemenneske enn et hundemenneske, noe BT ikke er enig i at jeg er. Men jeg digger katter, hvor smarte de er og hvor selvstendige de er. Livsstilen deres er rå. Haha.
Og for en personlighet, noe alle dyr har altså, men kattene er så annerledes, overlegne og egne.
Ingen er den morsomme, hun finnes ikke elegant, hopper hun så hører man at det er Ingen, hun lander med ett smell i motsetning til Hvem som lander så mykt som en pus skal. Hun har en merkelig gange og vår misstanke om innavel kom frem da hun ble sterilisert, veterinæren hadde aldri sett en katt med så rare indre organer. Når hun maujer høres hun ut som en liten mus som piper. Men selv om hun er litt rar er hun 100% perfekt. Hun får oss til å le, hun er den mest tålmodige ovenfor jentene og hun er en dyktig musejeger.
Hvem er den elegante. Både i gange og utseende, pelsen hennes er som silke, det er som hun vet hvor vakker hun er der hun spaserer rundt. Hun elsker Tyra og i røytetiden er det ikke uvanlige at vi finner Tyra dekket av lyse hår i hele ansiktet. Hvem har også et perfekt miiijaaoo. Noe hun også er klar over og majuer det hun kan for å få frem et poeng, mat, vann eller når hun vil ut å lufte seg og inn igjen.
To fin, fine puser er det! Og de er helt klart en del av familien på lik linje som Tyra, vår kjære hund. ♥
Så nydelige!
Haha, kult! Lættis navn 😀 Ser for meg det kan bli mange rare samtaler om Hvem og Ingen!
Sååå nyydelig puser! <3 Smelt! Og for noen fantastiske bilder du(?) har tatt av dem!
Jeg er definitivt et kattemenneske ;D Vi har en liten pus vi også 🙂
Herremin så nydelige de er 🙂 <3
Åååå så skjønne! Jeg elsker katter, har en selv hjemme som er helt svart.
Vi fant moren hans nesten utsultet, og hun var selvfølgelig drektig med 4 puser. Moren og de tre andre er gitt vekk til gode hjem. <3
Så godt at d fins folk som kan se dyrene som perfekte selv om mange ikke kan. Er jo ikke deres feil. Alle dyr har rett på ett godt liv. E nå mennesker så må skjerpe seg… hatten av for dokker….
Anonym: ^^,
Sara: haha! En liten morsomhet i hverdagen det ^^,
Cathrine Narum: tusen takk ^^, ja, bildene har jeg tatt med speilrefleks på våren 🙂
malinshjerte: ja, veldig ^^.
Ingrid W. Minde: så godt <3
sivvi: <3
Da jeg flyttet ut fra hjemme og inn med mannen fikk vi oss tre katter (søsken). To gutter og en jente. Guttene ble kastrert og jenta fikk etterhvert unger. Den ene gutten ble påkjørt, mens den andre, som heter Frank, fortsatt tusler rundt her. Han blir snart 9 år!Jenta ble også påkjørt, men vi beholdt ene ungen hennes, Sivert, han blir snart 8 år! Frank er onkelen til Sivert. Vi har hatt en del andre katter også, men alle har blitt påkjørt… Jeg trodde katter var skikkelig sære og kjedelige, men det er de ikke nei! Makan til herlige dyr. Så mye personlighet skal man lete lenge etter =)
Så fine! Har selv 3 kattunger nå og alle er sååå forskjellige <3 Hvordan fikk du dem til å gjøre ifra seg ute? 🙂
Camilla Bekkum Sveum: ved å slippe dem ut. Har aldri opplevd at jeg må pottetrene en katt 🙂
Nydelige puser! Vår første katt (Toya) hadde stumphale. Mora var Manx. Toya gikk på p-piller, men lurte oss da hun var 12 år, og fikk to kattunger (tøft for ei gammel kattedame, og vi måtte få dyrlegehjelp for å få ut nr. to). Vi beholdt kattungene, kastrerte dem da de var 10 mndr. Kattemor ble avlivet da hun var 13, pga ryggsmerter som sikkert hadde sammenheng med rasen (genfeil som gjør at de mangler hale). Ingo forsvant sporløst da han var 6 eller 7, mens Mio var sammen med oss til han var nesten 18. Det var den mest fantastiske pusen vi har hatt, og han fant seg i mye av hundene våre. Mio var bare snill og god, og vi savner ham ennå, selv om det snart er tre år siden han forlot oss. Nå har vi en sprelsk Pondus (4), og hundene Kaisa (11) og Ronja (7). Og en del “utedyr/fugler”.
Dette var jo bare så nydelige bilder!! 😀
helenebraathu: Tusen takk 😀